Hemmelig forslag til vedtak i Eikrem-saken. Professor advarer mot Kafka-prosesser
NTNUs ledelse har holdt både forslag til vedtak og begrunnelse hemmelig for Øyvind Eikrem i avskjedssaken mot ham. Professor og advokater reagerer på hemmeligholdet. Torsdag kveld snudde NTNU.
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg reagerer på at NTNU-rektor Anne Borg hemmeligholdt sine vurdering og innstilling overfor Øyvind Eikrem i avskjedssaken hans.Ola Vatn
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Førsteamanuensis Øyvind Eikrems advokat, Christoffer Hjelde, har klaget på omfattende sladding og hemmelighold i de sakspapirene han og Eikrem mottok fra NTNU 23. november, om avskjedssaken mot Eikrem.
Advokaten ba om at avskjedssaken ble utsatt i påvente av at klagen ble behandlet.
FAKTA
Eikremsaken
Bråket rundt Eikrem startet i november 2018. Han ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter drap på to asylsøkere. Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet, og Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen.
Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.
I mars 2020 hyret begge parter inn advokater.NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak.
NTNUsadvokater gjennomførte i samråd konsulentselskapet KPMG et innsyn i Eikrems eposter. innsynet den 6. juli 2020.
Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Datatilsynet er ikke ferdig med sin behandling av saken.
I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og fortellerat det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. NTNU har kjent til dette siden mars.
28. oktober ble Filter Nyheter felt i PFU på ett punkt knyttet til deres første artikler om saken.
I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det.
19. april 2021 får Øyvind Eikrem overlevert rapporten fra advokatene. Rapporten konkluderer med at selv om det ikke er bevist, så må Eikrem holdes ansvarlig for ytringene og at disse er ulovlige og brudd med lojalitetsplikt til arbeidsgiver.
21. juni 2021 vedtok ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap å gi Eikrem sparken.
1.september opprettholdt utvalget vedtaket og sendte det videre til universitetsstyret.
1. desember skal styret ved NTNU behandle avskjedssaken.
Dersom styret også går inn for avskjed vil Eikrems eneste mulighet til å beholde jobben ved NTNU være å gå til søksmål og rettens vei for usaklig avskjed. Han har allerede uttalt at han vil gjøre dette.
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo reagerer på hemmeligholdet.
— Styret på NTNU bør umiddelbart reparere dette: Hvis universitet og høgskoler begynner Kafka-prosesser i kombinasjon med kanselleringskulturer, vil de raskt miste sin troverdighet som uavhengige og frie forskningsinstitusjoner, skriver Høgberg om saken til Khrono.
Innstillingen er sladdet
Tidligere denne uka fikk Øyvind Eikrem og Hjelde, hans advokat fra Forskerforbundet, oversendt over 400 sider med saksdokumenter i avskjedssaken mot Eikrem.
Saken skal opp til endelig avgjørelse i NTNUs styre 1. desember.
Khrono har fått tilgang til et 45 sider langt sammendrag av saken. Her er både rektors eventuelle forslag til vedtak i avskjedssaken, samt «Rektors vurderinger», sladdet.
Etter det Khrono kjenner til er det ikke gitt noen nærmere begrunnelse for sladdingen og hemmeligholdet i papirene overfor Eikrem og hans advokat ut over at det vises til §18c i Forvaltningsloven.
Der står det:
«§ 18 c.(innsyn i faktiske opplysninger mv.). Selv om dokumentet eller deler av det er unntatt etter reglene i §§ 18 a og 18 b, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har tilgang til.»
Sendte inn klage
Advokat Hjelde sendte onsdag inn klage på den omfattende sladdingen som er gjort i de sakspapirene Eikrem og advokaten har mottatt.
— Jeg kan bekrefte at jeg på vegne av Eikrem har påklagd sladdingen av saksfremlegget og innstillingen i forbindelse med at avskjedssaken skal behandles i styremøte 01.12.2021. Innsyn i innstillingen er etter vårt syn grunnleggende for hans mulighet til å utøve kontradiksjon i saken, svarer Hjelde på spørsmål fra Khrono.
Khrono har også vært i kontakt med Øyvind Eikrem selv.
— Det er ikke mye mer jeg får sagt om denne saken nå, sier en Eikrem som er tydelig opprørt av NTNUs håndtering av ham og hans sak.
Først etter at denne saken er publisert torsdag kveld, får Khrono opplyst av NTNU at de etter klagen har utlevert en usladdet versjon til Eikrem og advokaten. Les svarene fra NTNU nederst i denne saken.
«Styret på NTNU bør umiddelbart reparere dette»
Benedikte Moltumyr Høgberg er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
— Hvis det stemmer, slik du skriver, at Eikrem ikke får se innstillingen og begrunnelsen fra rektor, brytes den fundamentale retten til å gjøre seg kjent med anklagene mot seg og til å imøtegå disse anklagene (kontradiksjonsprinsippet), skriver Høgberg til Khrono.
Hun legger til:
— Dette er prinsipper som NTNU, som en forvaltningsinstitusjon, har plikt til å følge, også i oppsigelsessaker. Det kan kun sladdes informasjon som vil krenke andres personvern, men det betyr ikke at anklager fra andre personer generelt kan sladdes, kun deres personsensitive opplysninger, som for eksempel helseopplysninger eller hvem de har hatt seksuell omgang med. Uansett er dette opplysninger som trolig er irrelevante i en oppsigelsessak, understreker Høgberg.
Og hun fortsetter:
— Styret på NTNU bør umiddelbart reparere dette: Hvis universitet og høgskoler begynner Kafka-prosesser i kombinasjon med kanselleringskulturer, vil de raskt miste sin troverdighet som uavhengige og frie forskningsinstitusjoner. Denne håndteringen skader derfor tilliten til alle utdanningsinstitusjoner. At ansatte ikke liker hverandre på universitetene, er gammelt nytt, men den som tilfeldigvis sitter i maktposisjon, skal ikke misbruke et slikt verv til å kvitte seg med folk man ikke er enige med eller generelt ikke trives sammen med, skriver Høgberg.
— Saker som dette bidrar til en kraftig nedkjøling av den akademiske ytringsfrihet, og gjør at forskere på sikt kun vil våge å uttale seg om det som er politisk korrekt i øyeblikket. Da blir universitetene ganske raskt uinteressante som samfunnsaktør. Og vi er enda nærmere en virkelighet der forskning og søken etter sannhet ikke betyr noe, avgjørende er bare hvem som har nok kommunikasjonsrådgivere og de best betalte advokatene, slik at de «vinner rett», understreker Høgberg.
Setter rettssikkerheten på prøve
Karl Inge Rotmo er LO-advokat. På spørsmål om den type sladding som er gjort her svarer han:
— Jeg kjenner ikke til saksframlegget, men generelt kan jeg si at slik sladding setter rettssikkerheten på prøve. Skal kontradiksjon være reell, må parten få muligheten til å imøtegå alle forhold i beslutningsgrunnlaget, understreker Rotmo.
Khrono har også spurt advokat Vidar Strømme om hva han tenker om hemmeligholdet. Strømme har blant annet har jobbet mye med ytringsfrihet og akademisk frihet.
— Jeg kan jo ikke uttale meg om selve saken, men fra mitt ståsted vil jeg påpeke at det generelt er viktig å styrke og underbygge den akademiske ytringsfriheten. Hvordan dette skal vurderes i den konkrete saken har jeg ikke meninger om, ut over at dette er hensyn man må ta under saksbehandlingen også – for eksempel i vurderingen av om hvor mye innsyn det skal gis i en sak. Som kjent er ytringsfriheten ikke bare en rett til å ytre seg, den gjelder også adgangen til innsyn.
«Ansettelsesutvalget mener vilkårene for avskjed er til stede. Utvalget legger til grunn at Eikrem har opptrådt på en utilbørlig måte som bryter ned den tillit som er nødvendig for stillingen som førsteamanuensis i psykologi ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU. Videre legger vi til grunn at Eikrem grovt har krenket sine tjenesteplikter.»
Ansettelsesutvalget konkluderte med at det er «overveiende sannsynlig» at det er Eikrem som står bak den anonyme facebookprofilen som Filter Nyheter omtalte i februar i fjor. Utvalget mener at det «ikke er tvil om» at den anonyme facebookprofilen inneholdt fremmedfiendtlige og hatefulle ytringer.
Når det gjelder det andre punktet — om grovt pliktbrudd — viser utvalget til anklager som Eikrem skal ha kommet med mot flere kolleger og ledere.
Det trekkes fram to konkrete saker, der den ene er at Eikrem skal ha meldt til instituttledelsen at han mistenker to navngitte ansatte for å ha stjålet pc-ene hans fra kontoret hans mens han var sykemeldt. Dette mener utvalget er brudd på arbeidsmiljøloven. I tillegg skal Eikrem ha kommet med anklager om at instituttledelsen manipulerer studentene mot ham. Dette mener utvalget er uriktig og uakseptabelt, og brudd på Eikrems lojalitetsplikt.
— Hvis dette var en straffesak, ville nok ikke denne beskrivelsen av ansvar vært nok
Khrono forela ansettelsesutvalgets konklusjoner overfor advokat Vidar Strømme da vedtaket var gjort i juni, som tidligere nevnt blant annet har jobbet mye med ytringsfrihet og akademisk frihet. Han mener at vedtaket i utvalget er ganske knapt begrunnet.
— Når det gjelder ytringene på Facebook-profilen er jeg enig i at noen av dem jeg har sett gjengitt kan være av den typen som kalles hatefulle i straffeloven. Men vurderingen av det avhenger i prinsippet alltid av hvordan dette skal tolkes i sin kontekst, og det redegjøres det ikke for her, sa Strømme.
— For at han skal være ansvarlig for å ha medvirket til spredning av disse, må han også ha vært klar over dette, mener Strømme som viser til at utvalget mener at Eikrem disponerte kontoen og ikke har tatt avstand fra ytringene før senere, eller prøvd å hindre spredning av dem.
— Om man tenker seg at dette var en straffesak, ville nok ikke denne beskrivelsen av ansvar vært nok, mente Strømme.
— Vedtaket er også begrunnet med at han har fremsatt beskyldninger mot andre. Men av selve vedtaket fremgår lite av hva slags grunnlag han mener å ha hatt, og hvordan han har gått frem. Det er mulig at det fremgår av andre dokumenter som det vises til, men selve begrunnelsen er ganske knapp, sa Vidar Strømme.
Underviser, men dømmes nord og ned
I den delen av sakspapirene som ikke har vært sladdet står det blant annet:
«Din utilbørlige adferd bryter ned tilliten som er nødvendig for stillingen som førsteamanuensis ved NTNU. Både hver for seg og samlet sett gir disse forholdene grunnlag for avskjed.»
Slik beskriver altså NTNU og deres advokaten en førsteamanuensis som de samtidig denne høsten har latt være i fullt arbeid, blant annet med en rekke undervisningsoppgaver overfor studenter.
— Det er jo interessant i seg selv at en avskjedssak, hvor det argumenteres for at arbeidstakeren må umiddelbart ut av oppgavene, så langt tar tatt nesten to år, sa Eikrem til Khrono tidligere i høst.
I advokatens saksframlegg går det også fram at de mener styret skal ta stilling til om:
«Det understrekes at styret ikke skal ta stilling til om Eikrem har gjort noe straffbart. Vurderingen knytter seg utelukkende til om ytringene er «diskriminerende eller hatefulle» etter straffeloven § 185.»
Advokatene og rektor mener altså at styret skal foreta en slik juridisk vurdering.
I sakspapirene følges formuleringene i sakspapirene av 1,5 side med rettslig vurdering av denne type ytringer.
LO-advokat Karl Inge Rotmo har tidligere uttalt til Universitetsavisa at denne saken burde vært oppe i en domstol.
— Jeg må få minne om at også når det gjelder beskyldninger om etiske overtramp og tilsvarende så gjelder kravet om klar sannsynlighetsovervekt. Det kan ikke herske tvil om at styrets medlemmer må over en terskel om de skal konkludere i denne saken, sa Rotmo til Universitetsavisa, han la til at han mener saken bør avgjøres av en domstol.
Saksbehandlingen vil ifølge NTNUs egen nyhetsmelding skje i henhold til prosedyrene NTNU følger i klagesaker.
«Dokumentmengden i saken er stor, og av kapasitetsgrunner er det hentet inn en ny, ekstern juridisk rådgiver fra firmaet Hjort DA», heter det i meldingen.
Anne Marie Due er ekspert i arbeidsrett og ledet blant annet Kunsthøgskolens varslingsutvalg under håndteringen av flere metoo-saker i 2018. Kunnskapsdepartementet mottok varsler mot flere ansatte ved høgskolen i desember 2017 og en av dem ble avskjediget under to uker etter at han selv hadde sagt opp stillingen sin.
Advokat Due står også bak en omstridt faktaundersøkelse ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet som ble gjennomført i sommer, der hun blant annet måtte trekke tilbake et krav om en omfattende taushetserklæring som viste å være lovstridig.
Av de tre millionene er 1,42 millioner fakturert avSimonsen Vogt Wiig og 1,59 millioner av Arntzen de Besche.
— Tallene er beheftet med noe usikkerhet da vi ikke har hatt kapasitet til å foreta en detaljert gjennomgang. Dette vil kreve mye arbeid, opplyser konstituert organisasjonsdirektør Roar Tobro ved NTNU, til Universitetsavisa.
Det juridiske arbeidet inkluderer undersøkelsen av om Eikrem hadde publisert fremmedfiendtlige ytringer på Facebook, og bistand i flere varslingssaker og andre saker, ifølge NTNU.
NTNU tar forbehold om at de tre millionene er foreløpige utgifter og påpeker at saken fortsatt pågår. Firmaet Hjort DA er hentet inn som ny ekstern juridisk rådgiver for å sikre en uavhengig vurdering av saken før behandlingen i NTNUs styre. Utgiftene til dette firmaet inngår ikke i regnskapet.
NTNU har gitt advokaten medhold i klage
Khrono har sendt følgende spørsmål til NTNUs ledelse:
Vi er kjent med at de styrepapirer Eikrem og hans advokat har fått oversendt fra NTNU i forbindelse med avskjedssaken som skal behandles i NTNU sitt styre er innstilling til vedtak og rektors vurderinger sladdet. Dette betyr jo at Eikrem skal stå og forsvare seg i styremøtet uten å vite hva innstillingen er.
Med hvilken begrunnelse har dere sladdet dokumentet på denne måten?
Hva tenker dere om rettssikkerheten og kontradiksjon for Eikrem når saken presenteres slik?
Vedrørende partsinnsyn etter forvaltningsloven (fvl) § 18 flg.:
Klager gis partsinnsyn i saksfremlegget på grunnlag av fvl. § 18a, jf. §18c. Klagers kontradiksjon ivaretas gjennom at klager gis innsyn i de faktiske forhold saken bygger på, — kontradiksjon er hensynet bak bestemmelsen i fvl. § 18c. Etter klage fra advokat har vi valgt å utlevere en usladdet versjon som også viser vurderinger og tilrådning. Klagers advokat har mottatt et usladdet saksfremlegg i ettermiddag. Han har nå samme versjon av dokumentene som styrets medlemmer.
Vedr. offentlighetens rett til innsyn etter offentleglova:
Saksfremlegget med vedlegg unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens § 13 og Forvaltningslovens § 13 fordi de inneholder taushetsbelagte opplysninger blant annet om personlige forhold. Dette er rutine i avskjedssaker som alltid vil bli behandlet bak lukkede dører.
Endringslogg
25.11.2021, kl 17.40: Saken er oppdatert med svar fra NTNUs ledelse der de forteller at de har gitt advokaten til Eikrem medhold i hans klage, og skal ha oversendt sakspapirer usladdet.
25.11.2021, kl 18.30: Saken er oppdatert i tråd med informasjonen om at NTNU har snudd og utlevert usladdet versjon til Eikrem og hans advokat.
Selskapet Studentmediene i Stavanger har meldt oppbud.
Selskapet drev studentavisen kjent som Smis. Avisen har slitt økonomisk de siste årene, og gikk fra fysisk avis til å være ren nettavis. Konkursboet blir behandlet i Sør-Rogaland tingrett den 24. januar, melder NRK.
Studenter ved Universitetet i Stavanger har startet et nytt selskap, Studentmedia Stavanger, og driver podcasten På blokka.
Av de 94 prosentene har 21 prosent fått seg fast jobb. Fra 2023-kullet er nå 92 prosent i jobb, mot 53 prosent ved årsskifte 2022-2023.
I pressemeldingen vises det til at 46 prosent av de som er ansatt har fast stilling, mens andelen ved utgangen av 2023 «bare» var 2 prosent.
Totalt er det nå 575 midlertidig ansatte politifolk fra de fire siste studentkullene; en nedgang fra 723 ved utgangen av august i fjor.
— Vi ser nå at jobbsituasjonen for nyutdannet politi har blitt langt bedre gjennom 2024. Flere er raskere i jobb, og andelen i fast stilling øker også, uttaler PHS-rektor Nina Skarpenes i pressemeldingen.
Brått avlyste møte, reiseforbod og stillingsstopp. Trumps restriksjonar har alt skapt uro og forvirring for fleire tusen helseforskarar. National Institutes of Health (NIH), dei statlege institutta for helse, med eit budsjett tilsvarande 500 milliardar norske kroner, har eit tid blitt utpeikt som ein av hoggestabbane:
Berre to dagar etter at Donald Trump vart innsett som president i USA, tikka beskjedane inn om ei rekke restriksjonar for den føderale helseforskinga. Ei rekke møte, inkludert ein workshop for unge forskarar og eit panelmøte som skulle vurdere søknader om forskingstilskot, blei stansa på kort varsel, skriv Science. Det er også innført full stans i all reising og stans i alle tilsetjingar.
— Verknaden av presidentordrane og det som blir pålagt er øydeleggande, seier ein tilsett ved NIH til Science.
Torsdag offentliggjorde ERC tildelingen av Proof of Concept-midlene, som har som formål å demonstrere at ideen finansiert av det opprinnelige ERC-tilskuddet har innovasjonspotensial og betydelige økonomiske eller samfunnsmessige fordeler.
Av 377 vurderte søknader er 134 innstilt til finansiering, hvorav to jobber ved norske institusjoner; James Barrett ved NTNU og Kyrre Emblem ved Oslo universitetssykehus (Ous).
Begge de to får 150.000 euro hver, noe som omregnet til norske kroner tislvarer ganske nøyaktig 1,75 millioner kroner etter dagens valutakurs.
— Til sammen var det seks norske søknader i denne runden. De fire andre holdt høy nok kvalitet, men budsjettet strakk ikke til, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
Mandag 27. januar besøker kronprinsesse Mette-Marit Institutt for estetiske fag ved OsloMet.
Under besøket skal kronprinsessen bli vist frem deler av Instituttets historiske samling, og instituttleder Liv Klakegg Dahlin skal ellers fortelle om forskningen sin på tekstilkunstner Sigrun Berg, står det i en pressemelding fra OsloMet.
Oslo-ordfører Anne Lindboe (H) skal også være til stede på OsloMet denne dagen.
Forskningsmiljøet CARE ved UIT Norges Arktiske Universitet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.
De nevnte kommunene søker om 1,6 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2025 og årlig 11,8 millioner fra 2026.
— Målsettingen er å teste ut piloter mot forebyggende arbeid av snøskred som er overførbar til alle kommuner med snøskredproblematikk, skriver kommunene i en pressemelding.
Onsdag markerer Universitetet i Bergen ferdigstillinga av dei nye utgåvene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dei siste sju åra har ordbøkene vore gjennom ein stor revisjon og har fått nytt og oppdatert innhald og ei ny nettside.
Ordbøkene har no 160.000 søk i døgnet, skriv UiB i ei pressemelding, og det er komne inn ord som er i bruk i moderne norsk, ord som til dømes «digg», «havvindpark», «natursnø» og «nettroll». Ord som «matboks», som har vore i bruk lenge, har faktisk ikkje kome inn i ordbøkene før no.
Sjølv om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka no er avslutta, skal UiB framleis jobba med å halda ordbøkene oppdaterte og aktuelle også i framtida.
Under feiringa onsdag er både forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund L. Hoel og Åse Wetås, direktør i Språkrådet, blant dei som skal ha innlegg.
Studenter ved NTNU kan delta i konkurranse for å bygge Norges første 3D-printede bygg.
Bygningen skal være for studenter og vil bli 3D-printet i betong. Statsbygg ønsker å kutte kostnader, redusere klimaavtrykk og endre tankemåter rundt design og bygg.
NTNU-studentene får to uker på seg til å designe forslagene sine. En jury velger vinner i februar, og etter dette blir det anbudsprosess for Statsbygg. Etter planen skal bygget stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i løpet av dette året.
– Det ligger i Statsbyggs samfunnsoppdrag å utfordre en etablert byggenæring og bidra til læring, utvikling og forbedring. Studenter bidrar med nye tanker, og vi bruker våre egne byggeprosjekter til å tenke innovativt og høste erfaringer, som vil komme alle i næringen til gode. Sånn kan vi dra lasset sammen og i riktig retning, sier Cathrine Mørch, som er direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, i en pressemelding.
Mørch og digitaliseringsminister Karianne Tung satte startskuddet for konkurransen mandag.