avskjedssak ntnu

Dette er Eikrem-saken

Onsdag 1.desember kan Eikrem-saken få sin foreløpige slutt. NTNU-styret skal avgjøre om førsteamanuensen får sparken eller ikke. Det er satt av fem timer til saken.

Denne høsten har førsteamanuenisis Øyvind Eikrem vært fullt ut engajsert med å undervise studenter på NTNU.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er oppdatert).

Onsdag 1. desember 2021 skal NTNU behandle den omstridte avskjedssaken mot førsteamanuensis Øyvind Eikrem. Fem timer skal være satt av til saken og Eikrem og hans advokat er bedt om å møte opp onsdag kveld på Gløshaugen for å få forkynt «dommen».

Tidligere på dagen er de invitert til styrerommet for å i løpet av 20 minutter forklare sin side av saken. Sakspapirene som er sendt ut teller over 400 sider og NTNU vil ha to innleide advokater tilstede:

Ansettelsesutvalget vedtok avskjed 21. juni 2021, og opprettholdt sitt vedtak etter klage fra Eikrem 1. september. Og nå har rektor Anne Borg gitt sin tilslutning til avskjedsvedtaket.

Avskjedssaken er forankret i et sakskompleks som startet med et oppslag i Filter nyheter i februar 2020.

Slik begrunner rektor avskjed

NTNU-rektor Borg skriver i sin innstilling til styret at hun har kommet fram til at til at flere av ytringene som omtales av Filter Nyheter «rammes av den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 185» (hatefulle ytringer, red.mrk.). Strafferammen for brudd på paragrafen er tre års fengsel.

Rektor skriver videre i sine vurderinger til styret at det er «overveiende sannsynlig» at førsteamanuensis Øyvind Eikrem hadde tilgang til å disponere den anonyme Facebook-profilen, herunder til å publisere innlegg og kommentarer, og gi «likes».

Det understrekes at med begrepet «disponere» over Facebook-profilen, menes at Eikrem hadde brukernavn og passord til denne, og at han dermed hadde tilgang til å anvende profilen som sin egen.

«Det er videre rektors vurdering at undersøkelsen til SVW (advokatfirmaet Simonsen Vogt Wig, red.mrk) har avdekket graverende forhold som må legges til grunn også etter et skjerpet beviskrav, og at det dermed foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for denne konklusjonen.»

«På denne bakgrunn kan Eikrem holdes ansvarlig for de omstridte ytringene uavhengig av hvem som rent faktisk har foretatt publiseringen» (Vår utheving, red.anm), heter det i rektors vurdering av saken.

Hun mener at Eikrem hadde tilgang til å disponere Facebook-profilen, herunder til å publisere innlegg, kommentarer og «likes», men forholdt seg passiv til situasjonen og gjorde ingen ting for å stoppe spredningen av de fremmedfiendtlige og hatefulle ytringene.»

Det understrekes i saksframlegget at styret ikke skal ta stilling til om Eikrem har gjort noe straffbart. Vurderingen knytter seg utelukkende til om ytringene er «diskriminerende eller hatefulle» etter straffeloven § 185.

I tillegg legger rektor Anne Borg særlig vekt på hensynet til studentene og «de negative virkningene Eikrems opptreden har hatt for deres læringsmiljø». Stillingens sentrale posisjon overfor studentene taler dermed for at virksomhetens behov for avskjed overstiger de ulempene en eventuell avskjed vil få for Eikrem, heter det.

«Når dette ses i sammenheng med den negative påvirkningen hans opptreden har for kollegers arbeidsmiljø, viser dette at Eikrem ikke kan fortsette sitt arbeid ved NTNU», skriver rektor i saken til styret.

Men «Eikrem-saken» startet egentlig halvannet år før den omstridte saken i Filter nyheter.

Her er Khronos kronologiske gjennomgang av sakskomplekset som ligger til grunn når NTNUs styre skal bestemme om de skal avskjedige Eikrem eller ikke.

September 2018: Resett-intervjuet

Bråket rundt førsteamanuensis ved NTNU, Øyvind Eikrem, startet 18. september 2018. Han ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter at to unge asylsøkere i Trondheim ble drept. Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet.

Det var Universitetsavisa som omtalte reaksjonene først.

Kollega professor Berit Berg ved Institutt for sosialt arbeid, skriver til instituttledelsen: «Jeg mener han har holdninger som ikke er forenlig med det vi står for ved vårt institutt – i særdeleshet ikke i en utdanning som retter seg mot arbeid med barn og unge i sårbare situasjoner. Det er ikke første gang han er ute med kontroversielle uttalelser. Vi må snakke om hvordan dette kan følges opp.»

To stipendiater reagerte også med et innlegg i Fontene under tittelen NTNU-forsker bidrar til høyreradikal propaganda

19. september 2018: Kalt inn på teppet til leder

Eikrem mottar e-poster fra nestleder og instituttleder med kritikk og innkalling til møte.

Daværende instituttstyrer Riina Kiik, kaller ham inn til møte umiddelbart. Her skriver Kiik ifølge Universitetsavisa blant annet at «hele instituttets omdømme blitt skadet fordi du står fram som forsker og 1. amanuensis ved ISA.» (ISA er Institutt for sosialt arbeid. red,mrk) og han blir oppfordret om å «gå i deg selv».

Daværende dekan (nåværende prorektor) Marit Reitan skriver til andre NTNU-ansatte om Eikrem: «Dette er en svært lei sak for institutt, fakultet og hele NTNU som viser at vi har en medarbeider som ikke kommuniserer NTNUs verdier og etiske grunnlag.»

Det avholdes møte mellom Eikrem og instituttleder.

26.september 2018: Medhold fra dekan

Første avisoppslag om Resett-saken i Universitetsavisa. Dekan Marit Reitan slår fast at Øyvind Eikrems uttalelser til Resett er innenfor hva en vitenskapelig ansatt ved NTNU kan si.

29. september 2018: Må ha rett til å utfordre

Leder i Adresseavisen. «Forskere må ha rett til å utfordre», starter lederen og fortsetter: «Når forskere får beskjed om at uttalelsene deres skader instituttets omdømme, er det dypt problematisk.»

25. november 2018: Første munnkurv

Et brev fra 44 studenter ved universitetet har fått instituttledelsen til å innkalle Eikrem til et nytt møte. I oppropet skriver studentene at flere av dem føler seg krenket av Eikrems uttalelser til Resett. Instituttledelsen har bedt Eikrem om å behandle oppropet fra studentene konfidensielt.

Advokat Jon Wessel-Aas mener at NTNU ikke har anledning til å forby Eikrem å uttale seg om oppropet mot selv seg, og heller ikke forby ham å omtale offentlig både at et slikt opprop eksisterer og at NTNU har forsøkt å pålegge ham å ikke omtale det offentlig.

27. november 2018: Trenger skole i ytringsfrihet

En leder i Dagbladet tar til ordet og støtter Eikrem. «NTNU trenger en skole i ytringsfrihet. NTNU bør lære studentene å ta til motmæle - ikke strategier for å få folk til å holde tett,» heter det i lederen.

28. november 2018: Rektor Bovim beklager

Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, kommer på banen «Det er heller ikke hyggelig å bli kritisert på lederplass i aviser som Adresseavisen og Dagbladet – særlig når kritikken kjennes betimelig», skriver han.

5. desember 2018: Spørsmål i Stortinget

Spørsmål i Stortinget til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Frp skriver at de er bekymret over flere oppslag der studenter og aktører innen akademia forsøker å kneble og motarbeide meningsmotstandere.

Har statsråden planer om tiltak for å sikre ytringsfrihet og meningsmangfold ved norske utdanningsinstitusjoner. Iselin Nybø svarer blant annet: «Å sikre gode rammer for ytringsfrihet og akademisk frihet er et ledelsesansvar. Jeg er derfor glad for at Bovim er så tydelig på behovet for å verne om ytringsfriheten og å legge til rette for åpne diskusjoner og gi rom for ulike innfallsvinkler og uenighet.»

Samme dag blir det kjent at ledelsen ved instituttet har gitt studenter munnkurv for at de ikke skal uttale seg i Eikrem-saken.

Desember 2018: Eikrem leverer varsel

Etter et møte ved instituttet i desember leverte Eikrem leverte inn et skriftlig varsel om forhold han opplevde som trakasserende oppførsel. En sykemeldt Eikrem skal ha blitt utsatt for sterke personangrep fra kolleger ved instituttet, i et møte han selv ikke var tilstede på.

Januar/februar 2019: Allmøte

Instituttstyret ved Institutt for sosialt arbeid ber om tillitserklæring og mener at rektor Gunnar Bovim ikke har gitt tilstrekkelig støtte til instituttledelsens håndtering av saken.

Rektor Bovim varsler med dette et allmøte på instituttet der han selv vil være til stede. Møtet fant sted 1.februar, uten at det kom til noen forsoning i saken.

1. mars 2019: En trykkoker

I januar 2019 er det gjennomført en faktaundersøkelse ved instituttet der Øyvind Eikrem er ansatt. I rapporten heter det blant annet at ytringsfrihetsdebatten i mediene i kjølvannet av Eikrem-saken opplevdes svært belastende for mange på instituttet. Den førte til et «særs anstrengt» arbeidsmiljø, og Eikrem kan, som følge av å ha blitt omtalt av andre ansatte på et møte 11. desember i fjor, ha blitt utsatt for det som i arbeidsmiljøloven karakteriseres som «uheldige psykiske belastninger».

6. mars 2019: HR-direktør om rapporten

NTNUs HR-sjef Arne Hestnes kritiserer i et leserinnlegg i Khrono, avisens omtale av den såkalte faktaundersøkelsen ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, blant annet fordi den var unntatt offentlighet. «Khrono har en selvsagt rett til å avdekke kritikkverdige forhold i vår sektor, men avisa skal også være kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte», skrev Hestnes og viste til Vær varsom-plakaten.

7. mai 2019: Endelig rapport foreligger

Vinteren og våren 2019 har advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig jobbet med en faktaundersøkelse ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU, der de har undersøkt et varsel fra Øyvind Eikrem. Eikrems varsel dreide seg om hvordan ledelsen håndterte motsetningene som oppsto etter at han hadde uttalt seg til nettstedet Resett, om kolleger hadde vært involvert i et student-opprop mot ham og om det hadde foregått baksnakking av Eikrem.

Det er ikke begått brudd på arbeidsmiljøloven, interne retningslinjer eller annet arbeidsgiveransvar, konkluderer faktaundersøkelse i Eikrem-rapporten. Eikrem burde forventet reaksjonene, mener advokatene.

Slutten av 2019: Snikfotografering

Kontakt mellom Anne Aasback og Malin Fævelen og NTNU v/ instituttleder og dekan mot slutten av 2019 (framgår av Nidaros-artikkel 4.11.2020 red anm.). Eikrem blir senhøstes snikfotografert og det blir tatt hundrevis av skjermdumper av facebookprofilen som senere blir omtalt av Filter Nyheter.

20. februar 2020: Saken i Filter Nyheter

Den 20. februar 2020 publiserte Filter Nyheter en sak der flere anonyme kilder hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem sto bak en rekke anonyme Facebook-profiler som skal ha «hisset opp til rasistiske nettdebatter». Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.

Mars 2020: Hyrer advokater

I mars 2020 hyret begge parter inn advokater. NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak. Sivilombudsmannen har støttet dette synspunktet.

4. mars 2020: Ny sak i Filter Nyheter

Filter Nyheter skriver at én av Eikrems kolleger ved NTNU på eget initiativ tatt kontakt med universitetsledelsen for å fortelle at den anonymiserte profilen tilhørte førsteamanuensisen.

Juni 2020: NTNU krever innsyn i e-postkonto

NTNU krever beslag i pc og varsler innsyn i e-postkassen til førsteamanuensis Øyvind Eikrem. Målet er å avklare mistanken om at han har spredd det NTNU kaller hatefulle ytringer gjennom anonym Facebook-konto. De truer Eikrem med avskjed dersom han ikke etterkommer påleggene.

NTNU-ledelsen ved daværende dekan Marit Reitan avviser at de har vurdert avskjed av Eikrem.

Datatilsynet mener at NTNUs grunnlag for innsyn i pc og e-post er spesielt, fordi det handler om ytringer utenfor jobb.

Advokat Vidar Strømme mener at hensyn til rettssikkerheten tilsier at NTNU bør vente med gjennomgang av Øyvind Eikrems e-poster og data til alle klager i saken er ferdigbehandlet.

6. juli 2020: NTNU kopierte Eikrems e-poster

NTNUs advokater gjennomførte sammen med konsulentselskapet KPMG en gjennomgang av Eikrems e-poster den 6. juli 2020. Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Sivilombudet mener NTNU var i sin rett til å gjøre dette. Datatilsynet er ennå ikke ferdig med sin behandling av saken.

23. juli 2020: En bekjent sier det var ham

En bekjent av Eikrem står fram anonymt og forteller at det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. At det var en annen person som tok på seg ansvaret for ytringene ble NTNU kjent med bare få dager etter at saken i Filter Nyheter ble publisert. Den bekjente har også signert en uttalelse om dette via Eikrems daværende advokat Torfinn Svanem.

28. oktober 2020: Filter Nyheter felt i PFU

28. oktober ble Filter Nyheter felt i Pressens faglige utvalg på for brudd på god presseskikk og at saken om den anonyme FB-profilen ikke var godt nok dokumentert.

4. november 2020: «Vi varslet om Eikrem»

I november 2020 står to kolleger fram i avisa Nidaros og forteller at det er de som har varslet om Eikrems aktivitet på FB-kontoen.

1. februar 2021: Snikfotograferte Eikrem i 2019

I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm bakfra uten at han var klar over det. Kollegene har også tatt hundrevis av skjermdumper av facebook-aktiviteten til den omtalte og omstridte profilen. Dettes kjedde høsten 2019.

19. april 2021: Konkluderer med lojalitetsbrudd

Øyvind Eikrem får overlevert rapporten fra advokatene. Rapporten konkluderer med at selv om det ikke er bevist, så må Eikrem holdes ansvarlig for ytringene og at disse er ulovlige og brudd med lojalitetsplikt til arbeidsgiver.

21. juni 2021: Vedtar avskjed for Eikrem

Ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap å gi Eikrem sparken.

2. august 2021: Eikrem klager

Klagefrist i avskjedssaken. For svake beviskrav, inhabilitet og selektiv bevisvurdering preger NTNUs avskjedsvedtak i saken mot førsteamanuensis Øyvind Eikrem, skriver Eikrems advokat i sin klage på vedtaket.

1. september: Opprettholder avskjed

Onsdag 1. september behandlet Ansettelsesutvalget på Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU klagen Øyvind Eikrems advokat har sendt inn på vedtaket om at han skulle avskjediges fra stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid. Hestbek skriver i epost til Khrono at «utvalget vurderte om det forelå grunnlag for å omgjøre eget utvalgs tidligere vedtak i den nevnte saken».

1. desember 2021: NTNU-styrets behandling

FAKTA

Eikrems sluttavtale med NTNU

På bakgrunn av styrebehandling 1. desember 2021 er partene enige om følgende avtale, som alternativ til vedtak i klagesaken, og for å få avsluttet saken:

  1. Øyvind Eikrems arbeidsforhold ved NTNU opphører 31. juli 2022. Forutsetningene for dette punktet er at partene blir enige om vilkår for ny post doktor stillingen, jf. punkt 4, se forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som post doktor § 1-2. Plan for post doktorstillingen leveres senest 1. februar 2022.
  2. Ved inngåelsen av denne avtale fritas Eikrem for undervisningsplikt og plikt til å møte på arbeidsstedet frem til opphørstidspunktet 31. juli 2022. I denne perioden benyttes hjemmekontor.
  3. Eikrem mottar lønn og andre betingelser i henhold til arbeidsavtalen frem til opphørstidspunktet.
  4. Eikrem tiltrer åremålsstilling som post doktor 1. august 2022. Ved tiltredelse innplasseres Eikrem i lønnstrinn 86. Framtidig lønnsregulering etter ordinære forhandlinger. Medlemskapet i Statens pensjonskasse opprettholdes i åremålsperioden.
  5. Eventuelle spørsmål knyttet til ansettelsesforholdet rettes til organisasjons direktøren eller den vedkommende bemyndiger.
  6. Det utstedes en ny arbeidsavtale som gjelder frem til 31. juli 2026. Arbeidsforholdet opphører fra og med 1. august 2026.
  7. Eikrem skal ikke ha kontorsted på NTNU under åremålsperioden. NTNU bidrar med tilstrekkelig utstyr på et eventuelt hjemmekontor.
  8. Det er ikke undervisningsplikt i åremålsstillingen.
  9. Eventuelle forskingsopphold ved annen institusjon i utlandet skjer etter ordinære retningslinjer for forskningstermin - internasjonal mobilitet. Slikt opphold kan ha varighet på inntil 1 år og 6 måneder.
  10. Det stilles ikke krav om veileder, men Eikrem kan foreslå veileder som NTNU godkjenner.
  11. Åremålsstillingens varighet er fire år, og Eikrem fratrer derved stillingen 31. juli 2026.
  12. Det gis driftsmidler og dekkes reisekostnader etter normal praksis. Driftsmidler gis inntil kr 15 000,- pr mnd., på grunnlag av dokumenterte utgifter. Andre reisekostnader dekkes etter statens satser på normal måte.
  13. I tillegg utbetales et sluttvederlag tilsvarende 12 måneders lønn. 50% av beløpet skal utbetales snarest mulig og senest innen utløpet av 2021. Resterende 50% når arbeidsforholdet opphører 31. juli 2026.
  14. Partene blir enige om hva som kommuniseres offentlig ved felles pressemelding.
  15. Ved inngåelsen av denne avtalen er partene enige om at de ikke har ytterrligere krav mot hverandre i forbindelse med ansettelsesforholdet som førsteamanuensis i psykologi ved institutt for sosialt arbeid ved NTNU og opphøret av dette, utover det som fremgår av avtalen. Arbeidstaker fraskriver dermed gjennom avtalen rett til å fremme ytterligere krav mot arbeidsgiver, herunder rett til å anlegge søksmål mot arbeidsgiver etter de særlige prosessreglene i statsansatteloven.

Fact: Click to add text

Styret ved NTNU skal 1. desember behandle én sak: Avskjedssaken mot førsteamanuensis Øyvind Eikrem. Styremøtet fortsetter 2. desember med en rekke andre saker på dagsorden. Dersom styret også går inn for avskjed vil Eikrems eneste mulighet til å beholde jobben ved NTNU være å gå til søksmål og gå rettens vei for usaklig avskjed. Han har allerede uttalt at han vil gjøre dette.

2.desember 2021: Forlik - NTNU trekker saken

NTNU og Øyvind Eikrem (48) inngikk forlik, som innebærer at han fratrer stillingen sin på Institutt for sosialt arbeid og slipper arbeidsplikt de neste fem årene. Eikrem skal etter hvert drive faglig utvikling i en postdoc-stilling og rapportere direkte til en direktør ved NTNU. Det følger også økonomisk kompensasjon med avtalen.

Endringslogg: Saken er oppdatert 30.mars 2022 kl. 21.45 med opplysninger om forlik.

Powered by Labrador CMS