Debatt ● anne borg
Vi skal lære av Eikrem-saken
— Saken har i flere medier blitt fremstilt som en sak om ytringsfrihet, der universitetet som arbeidsgiver har forsøkt å kneble meningene til en ansatt. Det er ikke tilfelle, skriver NTNU-rektor Anne Borg.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
NTNU har i en tid vært gjennom en stor og kompleks personalsak, som også har fått oppmerksomhet utenfor universitetet. Den såkalte Eikrem-saken har krevd store ressurser, og vært en stor belastning for alle involverte i flere år. Saken har også vært negativ for NTNUs omdømme som en åpen institusjon med frie meningsutvekslinger.
Noe av det vanskelige med personalsaker, er at arbeidsgiver har begrenset mulighet til å kommentere dem utad. Det gir rom for en ensidig – og ikke nødvendigvis fullt ut dekkende – framstilling i media.
Fra NTNUs side har denne saken handlet om arbeidsmiljøet for ansatte og læringsmiljøet for studenter. I situasjoner hvor arbeidsmiljøet oppleves å være under press, har ledelsen plikt til å gripe inn og iverksette tiltak som sikrer et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte. Tilsvarende gjelder i forhold til læringsmiljøet for studentene.
Fra NTNUs side har denne saken handlet om arbeidsmiljøet for ansatte og læringsmiljøet for studenter.
Anne Borg, rektor ved NTNU
Saken har i flere medier blitt fremstilt som en sak om ytringsfrihet, der universitetet som arbeidsgiver har forsøkt å kneble meningene til en ansatt. Det er ikke tilfelle. Både jeg og min forgjenger i rektorstolen har ved flere anledninger slått fast det opplagte: Ytringsfriheten er en ufravikelig verdi ved NTNU.
Våre ansatte har like stort mangfold i politiske meninger som i samfunnet utenfor, og kan som alle andre, uttale seg og skrive om hva som helst. NTNU skal ha et trygt og åpent ytringsklima som gir rom for bredden av synspunkter, der etablerte sannheter utfordres og testes. Universitetet er og skal være et fristed for levende debatt.
Når det er sagt, har jeg merket meg debatten. Den er en påminner om at vi alltid må ha ytringsfrihet og ytringsklima på dagsorden ved NTNU. Jeg ser fram til resultatene fra de to nasjonale utredningene som regjeringen har igangsatt, og som jeg tror vil bli en god plattform for å styrke bevisstheten om og arbeidet med disse temaene framover.
I klagesaken er det nå inngått et forlik. Dette betyr at klagesaken er avsluttet, etter min mening til det beste for alle involverte. Jeg kommer ikke til å kommentere avveiningene som er gjort i denne sammenheng eller avtalens innhold og omfang.
Nå som klagesaken er avsluttet, er det en rekke læringspunkter som det vil være viktig å ta med seg. Det er både legitimt og nødvendig å stille kritiske spørsmål ved NTNUs håndtering av saken, slik blant annet Datatilsynet har gjort. Det gjør vi også internt. Jeg kommer til å følge opp på nyåret, både ved å fokusere på ledelse generelt og konflikthåndtering spesielt, og å ta tak i andre konkrete tema for læring.
Som rektor har jeg det overordnede ansvaret for arbeidsmiljøet for alle ansatte og læringsmiljøet for studentene ved NTNU. Å jobbe forebyggende er en nøkkel for å lykkes og å følge opp saker før de eskalerer. Dette får jeg jevnlig betimelige påminninger om også fra tillitsvalgte og vernelinja.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
