Saken berører en gråsone, hvor vi erfarer at jurister ser ulikt på spørsmålet om hvor grensene går mellom ytringsfriheten og ansvaret for studenter og ansattes arbeidsmiljø.

Ytringsfriheten er ingen gråsone, skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim om Eikrem-saken. Foto: Siri Øverland Eriksen
Saken berører en gråsone, hvor vi erfarer at jurister ser ulikt på spørsmålet om hvor grensene går mellom ytringsfriheten og ansvaret for studenter og ansattes arbeidsmiljø. Ytringsfriheten er ingen gråsone, skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim om Eikrem-saken. Foto: Siri Øverland Eriksen

Ytringsfriheten et ufravikelig prinsipp

Meninger. Ytringsfrihet. Det er lite hyggelig å innse at vi har gjort en uheldig vurdering, skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim om Eikrem-saken, og mener kritikken mot universitetet i betimelig.

Publisert   Sist oppdatert

Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi ved NTNU, som i det demokratiske samfunnet vi er en del av. En verdi vi skal og må hegne om, med alle midler vi har.

La meg være helt tydelig på følgende: Vi ønsker ikke å gi noen av våre ansatte munnkurv.
Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

Som universitet er vi opptatt av å legge til rette for et ytringsklima som fremmer meningsutveksling i tråd med en av NTNUs grunnverdier; respektfull. Ikke for å begrense ytringsfriheten, men tvert imot for å stimulere den. Noen ganger kan det være utfordrende. I noen situasjoner må vi balansere mellom flere hensyn – og på stram line kan en komme til å falle ned. Da er det flott at vi har studenter, ansatte og en offentlighet som bryr seg og bidrar til debatt og bevisstgjøring.

Håndteringen av en sak ved et av våre institutter er en slik sak. Selv om vi ikke er udelt enig i måten saken blir fremstilt i mediene, innser vi at vurderingene ikke har vært gode nok.

La meg være helt tydelig på følgende: Vi ønsker ikke å gi noen av våre ansatte munnkurv. I denne konkrete saken ser vi at vi har lagt for stor vekt på å følge formelle prosedyrer for å ivareta studenter som har fremmet en klage, men som ikke ønsket en offentlig debatt. Det er betimelig å kritisere oss for dette. Saken berører en gråsone, hvor vi erfarer at jurister ser ulikt på spørsmålet om hvor grensene går mellom ytringsfriheten og ansvaret for studenter og ansattes arbeidsmiljø.

Ytringsfriheten er ingen gråsone. Den er et ufravikelig prinsipp.

Vi må bruke ytringsfriheten og den åpne diskusjonen til å holde debatten om vårt eget virke ved like, gjennom å gi rom for ulike innfallsvinkler og uenighet. Leserbrevspaltene i universitetsmedier som Khrono og Universitetsavisa viser at det er takhøyde for ulike meninger på NTNU. Ansatte utfordrer og angriper ledelsen, studenter protesterer og lager underskriftsaksjoner, forskere fra ulike enheter er fykende faglig uenige. Dette er symptomer på at ytringsfriheten virkelig lever, slik den bør og skal gjøre på et universitet.

Det er lite hyggelig å innse at vi har gjort en uheldig vurdering. Det er heller ikke hyggelig å bli kritisert på lederplass i aviser som Adresseavisen og Dagbladet – særlig når kritikken kjennes betimelig. Men det viser verdien av vårt demokratiske system hvor lederskribenter og studenter på lik linje kan kritisere og utfordre autoriteter, inkludert universitetsledelsen.

Vi tar utfordringen og skal skjerpe vår årvåkenhet enda mer. Det skal ikke finnes rom for tvil om ytringsfrihetens kår ved NTNU. Det skal vi sørge for, i ord og enda viktigere; i gjerning.