Ingen forsoning under NTNU-møte om Eikrem-saken

(Saken er oppdatert med uttalelser fra Øyvind Eikrem og instituttleder Riina Kiik)

I dag møttes de ansatte ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU til et oppvaskmøte etter Eikrem-saken som har pågått siden i vinter.

Møtet ved Institutt for sosialt arbeid, der rektor Gunnar Bovim, dekan Marit Reitan, instituttstyreleder Siri Forsmo og instituttleder Riina Kiik — og Øyvind Eikrem selv — deltok, startet klokken 10.00. I rundt 55 minutter diskuterte de forholdet mellom profesjonsutøvelse og ytringsfrihet, i tillegg til en fem minutters campus-diskusjon.

Pressen ble sendt på gangen, men det var ikke tvil om at det fortsatt var uenighet mellom ansatte. På møtet som ble åpnet av instituttleder Riina Kiik, kom det fram at arbeidsmiljøet ved instituttet hadde forverret seg etter at Eikrem-saken ble en mediesak.

Les også: NTNU-rektor Bovim møter Eikrems institutt bak lukkede dører

Irriterte stemmer bak lukkede dører

Berit Berg, en av Eikrems mest kritiske kolleger, tok sammen med Jan Tøssebro ordet under møtet. Også Eikrem selv uttalte seg, og man kunne høre at han ble irritert over avbrytelser etter kort tid. Ifølge Eikrem beskylde de to kollegene ham for å komme med hatprat, og Eikrem svarte med å be om bevis.

— Vis meg hva jeg har sagt. Ikke send over overskrifter fra journalister, for det er forskjell på overskrifter fra journalister og mine sitater. Hvis du ikke ser forskjell på det er du på jordet, kunne man høre Eikrem si gjennom dørene.

Eikrem var irritert også da han diskuterte med styreleder Siri Forsmo og instituttleder Riina Kiik etter møtet. Etter å ha blitt enig med Kiik om å være uenig med henne, gikk han ut for å ta seg litt luft.

NTNU-rektor Gunnar Bovim stod hele tiden oppe ved talerstolen og lyttet til de ansatte som ytrer seg.

Se Khronos intervjuer med rektor og instituttstyreleder rett etter møtet

(Teksten fortsetter under videoen)

Rektor Gunnar Bovim sa til Khrono etter møtet at han først og fremst ville bruke møtet til å lytte.

— Jeg har først og fremst lyttet, og det har vært et møte der vi gikk gjennom høstens mange aspekter. Det har vært en fri og åpen meningsutveksling om det, beskrev Bovim.

— Men hva var din beskjed?

— Min intensjon var å lytte og først og fremst ytre forståelse for at det ser slitsomt å være i et fagmiljø der man utsettes for en debatt man føler man egentlig ikke er en del av. Jeg tror mange her føler at ytringsfriheten aldri var noen sak og at den alltid skal gjelde, mens mitt bidrag i den åpne debatten er nettopp det, sa Bovim til Khrono etter møtet.

— Har du ikke behov for å skjære gjennom?

— Nei, dette var et møte for å lufte sine opplevelser. Samtidig var beskjeden til meg klar om at at instituttet ønsker å gå videre og komme tilbake på faglige sporet de er opptatt av. Dette er mennesker som brenner for faget sitt og vil utdanne kjempegode kandidater innen faget de driver, og som vil drive forskningen videre. De opplever at det har vært en distraherende periode, sier Bovim.

For de som hørte på møtet fra utsiden, var det imidlertid tydelig at det var uenighet og at saken ikke ble lagt død i dag.

— Det er noen uenigheter her. Hvor altomgripende den er i ansattporteføljen tør jeg ikke uttale meg om, svarer Bovim.

Instituttleder har rektors fulle tillit

Tidligere i vinter kom det fram at styret ved instituttet ønsket en tydeligere støtte fra rektor Bovim.

— Styret ønsket din støtte til ledelsen. Støtter du dem?

— Riina Kiik har absolutt ledelsens fulle tillit. Derfor er hun instituttleder. Men alle forstår at det er gråsoner her, som er vanskelige å håndtere. Og de har vi en samtale om hvordan vi beveger oss i, og det har Riina, fakultetet og jeg respekt for, sier Bovim.

— Eikrem-saken vil fortsatt ligge hos instituttet, legger Bovim til etter dagens møte.

— Er ytringsfriheten urokkelig ved NTNU?

— Det er den, svarer rektor.

— Ytringsfrihet og profesjonsetikk strider ikke mot hverandre

Leder for instituttstyret, Siri Forsmo, betegnet møtet som et godt møte. Hun sier det stort sett er enighet om at Eikrem-saken ikke egentlig handler om ytringsfrihet.

— Vi diskuterte litt rundt profesjonsetikk og ytringsfrihet, og om det er noen motsetninger der. Og det er det ikke. Det er en sak som egentlig ikke handler om ytringsfrihet. Som jeg forstår instituttledelsen her har det heller aldri vært en sak. Men det handler om hva man kan si, sier Forsmo.

— Handler ikke akkurat det om ytringsfrihet?

— Nei, du kan si hva du vil, men du må stå for det. Og da må en ledelse kunne gå inn og høre om det preger utdanningen og undervisningen. Det handler om en profesjonell rolleforståelse. Du kan mene hva du vil, men ikke alt kan blandes med profesjonsutøvelse. Men her er vi enige sånn jeg oppfatter møtet: ytringsfriheten står og har stått tydelig. Man kan si hva man vil, men må stå for det og tåle uenighet, svarer Forsmo.

Fornøyd med støtte fra rektor

Forsmo viser til instituttleder på spørsmål om Eikrems uttalelser var innafor eller ikke, men på om hun opplever at instituttleder Riina Kiik har fått mer støtte svarer hun:

— Ja. Nå har vi fått veldig god støtte fra rektor. Styret uttalte at vi etterlyste mer støtte etter en tid og periode der vi opplevde at instituttleder sto alene i mediestormen. Jeg opplever at vi har fått en tydeligere støtte fra rektor til instituttleder enn i høst.

— Men hva har dere fått mer støtte i?

— Det handler om støtte når en sak eksploderer og er i massemediene i aviser og på nett, men basert på historien til én part.

— Men støtter Bovim også håndteringen av saken, der man kalte inn Eikrem til et møte?

— Instituttleder må få kunne snakke med sine ansatte. Jeg opplever at Bovim støtter at man kan snakke med sine ansatte. Men det har også vært enighet om at man ikke kan instruere folk i hva de kan si, sier instituttstyreleder Forsmo.

Mener møtet var en dårlig idé

Ikke alle er enige i at det var et godt møte. Etter det Khrono erfarer er det flere som synes møtet medførte lite nyttig.

— Jeg synes ikke dette var konfliktdempende. Det er omkamp på omkamp. Det skaper ikke ro, sier Geir Hyrve, førstelektor ved instituttet.

— Hvis man ved et lederståsted vil dempe konflikten, hvorfor arrangerer man et sånt møte? spør han.

Eikrem: — Endeløs prosess

Etter luftepausen møtte Øyvind Eikrem selv Khrono igjen. Han omtaler deler av det som skjedde som svært overraskende.

— Det som er særs overraskende er at enkelte nesten et halvt år etter et kort intervju tværer på dette. Det er et lite intervju i en liten avis, og nå har vi møter med rektor, dekan og journalister. Prosessen synes endeløs, sier Eikrem, og fortsetter:

— Jeg er også sterkt overrasket over manglende grad av presisjon på kritikken. Jeg er for eksempel ikke sitert på ordet «voldskulturer», slik de hevder. For det første er det en antropologisk fagterm, men jeg har heller ikke brukt den. Enhver faglig kritikk bør ha orden på fakta.

— Hva bidrar dette møtet til videre?

— Jeg tror ikke dette bringer oss framover. Jeg synes også det er en frekk måte å legge opp møtet på, der folk kommer med vage påstander og jeg fikk lite tid. Det var fem personer som fikk innlede, mens jeg blir fratatt mikrofonen da jeg snakket, forteller Eikrem.

— Hva synes du om rektors rolle på møtet?

— Det rektor sa var helt adekvat. Han analyserte og skilte ulike aspekter i saken fra hverandre. Det var det samme som han har sagt før. Men han fikk ingen sentral plass i møtet, det var det de andre som fikk, sier debattens hovedrolleinnehaver.

Instituttleder håper saken er lagt død: — Aldri meningen å disiplinere eller sanksjonere noen som en despot

I likhet med styreleder Siri Forsmo, sier instituttleder Riina Kiik til Khrono at Eikrem-saken ved instituttet aldri har dreid seg om ytringsfrihet. Og tross det Hyrve og Eikrem opplever, håper hun saken blir lagt død nå.

— Alle har vært enige om at det ikke handler om ytringsfrihet, men om man fag, yrkesetikk og ansvaret for å undervise i sosiale fag. Jeg så fram til møtet fordi man kunne si hva man mente og følte, etter en lang prosess der instituttet har vært omtalt negativt. Derfor er det viktig å ha med rektor, slik at vi kunne bli enige om å legge saken død, sier Kiik.

— Ble saken lagt død da?

— Jeg håper det for instituttet som helhet, selv om det er store faglige og personlige uenigheter, svarer instituttlederen.

Kiik sier hun som leder ikke kommenterer enkeltansatte.

— Og etter dette møtet, gjorde Eikrem noe galt da han uttalte seg?

— Det vil jeg kommentere. Det er ikke snakk om hva som er galt eller riktig, jeg har alltid vært enig i at man har ytringsfrihet. Det handler om faget, men den historien har aldri blitt fortalt og det temaet er noe dere journalister bør se nærmere på. Jeg inviterte til en samtale gjennom outlook-kalenderen min, og da tolker en del det som at det er et møte. Men for meg var det en samtale og det var aldri meningen å disiplinere eller sanksjonere noen som en despot-instituttleder, sier Kiik til Khrono, og fortsetter:

— Samtalen var som en leder for en kollega, der jeg ville si at hvis man uttaler seg til et sånt nettsted på den måten, så vil det komme reaksjoner og være uenighet. Og det kom det, og det må man tåle.

Var oppgitt over mediedekning

Kiik forteller også at hun var fortvilet da Adresseavisen i høst skrev lederartikler om ytringsfrihet.

— Det var fordi dette ikke handler om ytringsfrihet, men om profesjonen og gråsoner for hva man kan si.

— Begrenser ikke da profesjonen ytringsfriheten?

— Nei. Vi har for eksempel skikkethetsvurderinger av våre studenter, men det hadde jo ikke hatt noe for seg dersom de kunne si akkurat hva de mente og ha full ytringsfrihet, svarer Kiik.

— Og i det lyset, var Eikrems uttalelser OK?

— Det vil jeg ikke svare på, jeg vil ikke inn i det sporet. Som ansatt er man en rollemodell og man må spørre seg hvor fagligheten kommer inn.

Om støtte fra rektor, tror Kiik hun står bedre enn i høst.

— Ja, jeg tror den er bedre nå enn før.

Les også: Alle saker og innlegg på Khrono om Eikrem-saken