Emne: akademisk frihet

Personlig ansvar i forskningen er påkrevd

Skulle ikke du bli stipendiatenes statsråd, Oddmund Hoel?

Språkkravet er en liten justering som kan ha store negative konsekvenser for ansatte i rekrutteringsstillingene og dermed forskningen som produseres i Norge.

Hvor er høyresiden i studentpolitikken?

Høyre er populært blant studenter, men lite til stede i studentpolitikke. Hvorfor, spør to fra Høyres studenter.

Når det å være vanskelig kan koste deg jobben, lønner det seg å holde kjeft

Når det å være vanskelig kan koste deg jobben, lønner det seg å holde kjeft. Om hvorfor midlertidighet er en trussel mot den akademiske ytringsfriheten.

Tenk stort om akademisk fridom, tenk smått om boikott

Å hevda at akademisk boikott er akademisk fridom er etter mitt syn nytale, altså ein leik med ord som freistar å gjera usanningar sanne, skriv Terje Skjerdal i eit svar til Hege Hermansen.

Lederen av Student­parlamentet har misforstått hva akademisk frihet er

I motsetning til akademisk boikott, forhindrer ikke den akademiske friheten meningsmotstandere fra å handle slik de selv synes er riktig. Denne vesensforskjellen virker ikke Studentparlamentets leder å ha forstått.

Universitetene må få gjøre mer for flyktninger

Vi trenger en debatt om hvordan staten kan tilrettelegge for at norske universiteter og høyskoler kan bidra mer og bedre til studenter og ansatte på flukt.

Akademisk boikott og akademisk frihet på ulike samarbeids­nivåer

Internasjonalt akademisk samarbeid foregår på ulike nivåer. En nyansert debatt om forholdet mellom akademisk boikott og akademisk frihet forutsetter at dette forholdet diskuteres med referanse til hvert av de ulike nivåene.

Det finnes etiske grenser for samarbeid på universitetene

Spørsmålet er ikke om det finnes noen etiske grenser — men hvor de skal gå, skriver 30 ansatte ved Universitetet i Bergen om akademisk boikott.

Press på akademisk frihet

Den akademiske friheten utfordres i en rekke sammenhenger, også i Europa og i Norge. Vi står i fare for å sette betydelige begrensninger på den enkelte forsker.

Fordeler og ulemper ved grunnlovfesting av akademisk frihet

En grunnlovfesting av akademisk frihet kan styrke vernet. Men når man lager en rettslig regulering av akademisk frihet, gir det ikke bare en beskyttelse av friheten. Vel så viktig er at man trekker opp grensene for hvor langt den rekker.

Grunnlovsfestning av akademisk frihet

Hans Morten Haugen er uenig med Hans Petter Graver i hans konklusjon om at grunnlovsfesting av akademisk frihet kan føre til mindre frihet for vitenskapssamfunnet. Vi bør heller se til Finland.

Grunnlovfesting av akademisk frihet — er det en god idé?

Ved å grunnlovsfeste akademisk frihet blir innholdet og rekkevidden av den rettslige spørsmål som avgjøres av jurister, og fratar dermed vitenskaps­samfunnet makten til å avgjøre disse spørsmålene selv. Er det en rimelig pris å betale?

NTNU: Det handler om makt

Klare endringer i maktforholdene ved NTNU må til for å snu en ledelseskultur som fremelsker husmenn snarere enn frie forskere. Gjør ikke styret det, vil tilliten til forskningen og formidlingen fra norske universiteter svekkes.

Akademisk frihet i «klageaktivismens» tid

Her står jeg i kryssilden mellom ledelsen og klagekoret. Som en siste forsvarslinje ved kunnskapens borg, lurer jeg på om vi i vår iver etter å tilfredsstille studentenes ønsker og ledelsens ambisjoner har glemt selve essensen av akademisk frihet.

Jan Fridthjof Bernt: NTNU-rektoren som kom i skade for å si det som det er

Anne Borg står ikke alene i skammekroken. Vi er vitne til en undergraving av universitetenes grunnleggende funksjon som nytenkende og samfunnskritiske institusjoner.

— En rektor bør ikke ha noe behov for å «ta en prat» med forskere som har debattert i offentligheten

Rektor Anne Borg står i storm etter at hun refset egne forskeres ordbruk. Det kan dessverre se ut som NTNU har et kulturproblem, som Anne Borg bør ta på større alvor.

Boikott-debatten: Vi må verne om vår akademiske frihet og ikke gi biter av den bort

Debatten om akademisk boikott: Jeg mener at det er på tide at norsk akademia på ny blir bevisst hva akademisk frihet er og hvorfor den er viktig å ivareta, skriver Mikhail Gradovski i et svar til Hege Hermansen.

Akademisk fridom under press – kva kan vi gjere?

Den ferskaste utgåva av den internasjonale Academic Freedom Index syner at akademisk fridom er på tilbakegang internasjonalt. Kva kan vi i Noreg gjere?

Bjelken i rektors øye

For de ansatte er det likegyldig om de strategiske føringene kommer fra ledelsen ved et universitet eller fra politikerne, skriver Per Arne Bjørkum.

Quo vadis, USN?

Kunnskap kommer fra antagelsen om at status quo på en eller annen måte er feil. Akademisk frihet lar akademikere reise seg og si: «Jeg vet at det er slik vi har sett det før - men jeg synes det er feil». Denne friheten er viktig, men vi synes den er i fare ved USN, mener professorene Jörgen Klein og Bengt Eirik Karlsson.

Akademisk frihet er ikke truet i Norge

Misbruk av professoral tyngde vil svekke posisjonen til kunnskapsbaserte budskap, skriver Kyrre Lekve.

Mellom sikkerhet og akademisk frihet

Utenriks­departementet kan hindre Norge fra å nå sine mål om åpenhet og samarbeid i forskning og legge lokk på viktig kunnskaps­utvikling, skriver Helene Ingierd.

Forlagenes markeds­makt truer den akademiske friheten

Kierulf-rapporten unnlater å berøre den trusselen mot akademisk frihet som utviklingen i markedet for akademisk publisering representerer.

Hvem er bekymret for den akademiske ytrings­­friheten?

Debatten om Kierulf-rapporten risikerer å tilsløre mer enn den oppklarer.

Autoritær styring av samlebånds­forskning

«En regjering med Senterpartiet er tilhengere av at forskning først og fremst skal være nyttig. Og nyttig for denne regjeringen handler tydeligvis i stor grad om Nordsjøen», skriver førsteamanuensis Jan Frode Haugseth.

Akademisk frihet, finnes den lenger?

Diskusjonen om akademisk frihet har blitt redusert til en diskusjon om akademisk ytringsfrihet. Dette er en ekstrem tilbaketrekning av frontlinjen.

En ubalansert ytringsetikk gir grobunn for akademisk latskap, likegyldighet og passivitet

Mitt inntrykk er at mange akademikere bruker egen ytringsfrihet som påskudd til å holde kjeft, skriver professor Øyvind Kvalnes.

For tankefrihetens skyld

Da det akademiske møtte ytringsfrihetsdebatten i en offentlig utredning, ble resultatet taushet om at både ytringsfrihet og akademisk frihet er umulig uten formfrihet.

Akademisk frihet kan være ubehagelig

«Den akademiske institusjonen blir en trussel når dens ledere, akademiske kollegaer eller studenter innskrenker den enkeltes frihet.»

Forunderlig at samfunns­­forskere bagatelliserer ytrings­kultur

Hvordan står det til med ytringsfriheten i akademia – i verdens frieste land og med verdens mest rundhåndete offentlige forskningsfinansiering? Toppscore her også?

Når akademikere tar seg ytringsfriheter

Med enkle grep kan vi alle ta ansvar for at akademikeres reelle ytringsrom kan holdes videst mulig.

Den akademiske frihetens nye former

Akademikere må drive en slags tofrontskrig. Økt profesjonalisering, byråkratisering og kommersialisering på den ene fronten. På den andre truer «krenkelseskulturen».

Å forstå er ikke å forsvare

Formidler om russisk utenrikspolitikk og anklages for å spre propaganda.

Støtte til forskere og stipendiater i Ukraina

Bildene og nyhetsreportasjene fra Ukraina har sjokkert oss alle. Det utenkelige har skjedd. Det er igjen aggresjonskrig i Europa. Et suverent europeisk land invaderes. Rett foran øynene våre.

Jeg ønsker frie studenter og en grundig debatt om akademisk frihet

— Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den ser hen til en hel generasjon unge mennesker som har fått studietiden sin amputert, skriver Nokut-direktør, Kristin Vinje, i sitt ønske for det nye året.

Framifrå i kvardagen

— Mitt ønskje for 2022 er at me styrkar grunnlaget for det nye universitetet: kvardagskvalitet og akademisk fridom, skriv rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri.

Norske universi­teter bør for­pliktes til å forske på norsk natur

Professor emeritus Jan Mangerud frykter at norsk istidsforskning vil forsvinne hvis ikke universitetene tar eller pålegges et større ansvar.

Oppklaring til Toje

— Vi setter pris på at Toje svarte oss i Khrono, ettersom vi har erfart å bli enten ignorert, eller at våre bidrag har blitt vridd til det ugjenkjennelige når vi har prøvd å komme til orde med vår side av saken i andre medier.

Gundersen: Rektor Borg har intet lært av Eikrem-saken og må gå av

NTNU må nå skolere linje­ledelsen om at de har en plikt til å forsvare friheten til den enkelte arbeidstaker, mener professor Kristian Gundersen.

Et riktig kjedelig svar på grov anklage

Jeg kastet bort to timer på å skrive dette tilsvaret, vurder nøye om du vil kaste bort fem minutter på å lese det.

Sleivspark fra Asle Toje

Tojes angrep på akademisk frihet og skeives rettigheter ved NLA Høgskolen føyer seg inn i et bilde hvor krefter fra det politiske ytre høyre har satt det liberale demokratiet under press, mener innleggsforfatterne.

Institutt­forskerne risikerer å bli akademiske leilendinger

Hvorfor skal instituttforskerne måtte forholde seg til helt andre opphavsrettigheter enn sine kollegaer innenfor universitets- og høyskolesektoren?

Hvorvidt jeg jobber eller har fri er jeg sjelden sikker på

I løpet av mine 13 år i min nåværende stilling har jeg undervist omtrent 4000 timer mer enn stillingsbeskrivelsen skulle tilsi, uten at jeg har noen forventning om å bli kompensert for dette.

Rettslige og etiske spørsmål ved forskningssamarbeid med Polen

Knusingen av maktfordelings­prinsippet og fremveksten av autoritære krefter i Polen krever i dag vesentlig høyere bevissthet blant norske forskere om de etiske utfordringer knyttet til videre forskningssamarbeid med Polen.

Siste svar til Eva Lundgren

Å gjen­opprette Høg­skolen i Nesna er en seier for demokratiet

— En politisk beslutning om å gjenopprette Høgskolen på Nesna truer verken universitetsdemokratiet eller forskningsfriheten, skriver Sofie Marhaug.

Ytringsfrihetens ringmurer i akademia

Fem trusler mot ytringsfriheten vekker særlig bekymring hos professor Kristian Gundersen.

Reformer, fusjoner og kaosledelse

— Det er vel ikke nødvendig å påpeke at dette har vært et heseblesende løp, skriver førsteamanuensis Hege Myhre om reformer, satsninger, forventninger og krav som har preget lærerutdanningene de siste årene.

Viktige bøker forutsetter akademisk frihet

Til Kierulf og Borten Moe: Anerkjenn forskeroppropet om betydningen av viktige bøker, og ta med forfatterperspektivet i diskusjonen om akademisk frihet.

Samfunnet trenger fri forskning og uavhengige universiteter

En åpning for at enkelt­beslutninger om campus­nedleggelse og profesjonsstudier behandles og avgjøres i Stortinget, vil kunne gi en sterkt politisert styring av en sektor som trenger autonomi.

Byråkratiets og jussens seier over profesjon og etikk?

Vi er i den situasjon at NLA Høgskolen kan støtte seg på Kunnskapsdepartementet for å drive en kristenkonservativ lærerutdanning som diskriminerer i tilsettingssaker.

Om bærekrafts­strategi og akademisk frihet

En koordinert satsning mot store samfunnsutfordringer vil kreve strategisk bruk av våre felles ressurser, men trenger ikke være en trussel mot individuell akademisk frihet

Vanskeligere vei for forsknings­politisk samarbeid med Kina

— Selv om ingen snakker om akademisk boikott, er det blitt tydeligere enn noensinne at ethvert initiativ til norsk-kinesisk FOU-samarbeid må vurderes nøye.

En beklagelse fra Rice var helt på sin plass

Rektorer skal ikke redigere aviser. Og ikke sensurere forskere.

Akademisk frihet er helt grunnleggende i ethvert demokrati

Grunnleggende rettigheter og verdier slik som akademisk frihet, menneskerettigheter og ytringsfrihet gjentatte ganger blir utfordret og forsømt over hele verden.

Er identitets­politikk virkelig i ferd med å ødelegge akademia?

De norske anti-identitetspolitikerne Rossavik, Rolness, Helgheim, Larsen og Toje har mye til felles med Galileo Galileis samtidige.

Midlertidighet er en trussel mot den akademiske friheten

Man kan anta at økningen i midlertidighet i akademia fører til en utvikling hvor stadig flere får en stadig mer usikker tilknytning til denne sektoren.

Afghanistans hjernekraft er under angrep

Vi oppfordrer både avtroppende og påtroppende regjering til å bidra til å hente ut og slippe inn utsatte forskere og studenter på flukt.

Eikrem-saken: «NTNU har svekket sitt omdømme og sin anseelse»

Eikremsaken gjør at NTNU fremstår som en institusjon der akademisk frihet er truet, skriver professor Helge Holden.

Å lykkes med forskning handler om å se sammenhenger

Den grunnleggende akademiske friheten gir svært lite rom for styring og strategisk handlingsrom på organisasjonsnivå innen forskning og undervisning.

«For mange ytre-venstre-personer i akademia innebærer ikke mangfold forskjellige holdninger og standpunkt, det betyr mitt standpunkt»

Sosiolog Pål Veiden skriver om ytringsfrihet, ønsket om å renske ut «råtne epler» fra akademia, ytre venstre og Øyvind Eikrem-saken.