Debatt ● Rektoratet ved Universitetet i Oslo

Sivilbefolkningens lidelser er uakseptable

De overgrep og angrep som sivile i krigen mellom Israel og Hamas utsettes for er uakseptable, uforståelige og umenneskelige.

— Maktbruk skal bare rettes mot stridende. Sivile skal så langt som mulig vernes mot konsekvensene av krig og sikres humanitær hjelp når det trengs. Dette skjer ikke i denne krigen, skriver rektoratet ved UiO. Fra venstre: Åse Gornitzka, Per Morten Sandset, Svein Stølen, Mette Halskov Hansen og Bjørn Stensaker.
Rektoratet ved UiO Svein Stølen, Åse Gornitzka, Mette Halskov Hansen, Per Morten Sandset og Bjørn Stensaker
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Torsdag 25. januar ble det holdt en markering på Universitetet i Oslo for å vise solidaritet og støtte med studenter og akademikere i de palestinske områdene.

Vi er alle sterkt preget av det som skjer på Gazastripen og den forferdelige situasjonen sivilbefolkningen befinner seg i. Over 25.000 palestinere er ifølge palestinske helsemyndigheter blitt drept i Israels krigføring etter Hamas sitt terrorangrep på Israel den 7. oktober. De menneskelige lidelsene er enorme. Vi føler med alle som har mistet noen eller er berørt på annet vis i denne krigen, og vi forstår også desperasjonen til familiene og venner av Hamas sine israelske/jødiske gisler.

Maktbruk skal bare rettes mot stridende. Sivile skal så langt som mulig vernes mot konsekvensene av krig og sikres humanitær hjelp når det trengs. Dette skjer ikke i denne krigen.

Vår dypeste medfølelse går til våre palestinske samarbeidspartnere innen forskning og utdanning. Noen av dem har, sammen med familiemedlemmer, mistet livet i israelske bombeangrep. Situasjonen på Gazastripen vekker frykt, sorg, sinne og følelser av maktesløshet og håpløshet.

Det er fort gjort å rasere institusjoner og kompetanse. Det tar mange år å bygge dette opp igjen.

Stølen, Gornitzka, Hansen, Sandset og Stensaker

Særlig vondt er det å se barn og unge som skades og dør, og som mister familie og omsorgspersoner. De lever i en krigssone uten tilgang på nok mat og vann, helsehjelp eller trygghet og de fratas også mulighet for utdanning. Skoler og universiteter er blitt ødelagte og dermed blokkeres det også for bygging av kunnskap og den hjernekraften som er så viktig for å bygge fredelige, bærekraftige samfunn. Det er fort gjort å rasere institusjoner og kompetanse. Det tar mange år å bygge dette opp igjen.

Universitetet i Oslo har akademiske samarbeid på alle kontinenter. Mange av våre internasjonale kollegaer bor og arbeider i områder med undertrykkelse, vold og konflikt. Vi forsøker likevel å opprettholde og styrke disse samarbeidene, fremme dialog, og engasjere oss i felles aktiviteter innen forskning, utdanning og formidling.

Dette er nedfelt i UiOs etiske retningslinjer der det tydeliggjøres at «UiO legger til grunn, med utgangspunkt i prinsippet om akademisk frihet, at vi vil ha gode forbindelser til og er åpen for faglig samarbeid med allment anerkjente akademiske miljøer på tvers av landegrenser og politiske og kulturelle skillelinjer.»

Flere ønsker at UiO som institusjon skal ta direkte stilling i den pågående krigen mellom Israel og Hamas og uttrykke det offentlig. Noen ønsker en institusjonell akademisk boikott av israelske universiteter og institusjoner, samtidig som muligheten for forsker til forsker samarbeid holdes åpen. Akademisk boikott av Israel er blitt diskutert i universitetsstyret ved UiO tidligere, i 2010.

«UiO er imot bruk av akademisk boikott som et politisk virkemiddel og arbeider for at vitenskapelige nettverk kan benyttes på en positiv måte i konflikter der diplomatiske kanaler brytes ned.» 

Fra UiOs etiske retningslinjer, sitert av kronikkforfatterne

UiO sitt prinsipielle standpunkt er nedfelt i de etiske retningslinjene: «UiO er imot bruk av akademisk boikott som et politisk virkemiddel og arbeider for at vitenskapelige nettverk kan benyttes på en positiv måte i konflikter der diplomatiske kanaler brytes ned.» 

Vi er enige i dette.

I forholdet til Russland har vi fulgt regjeringens beslutning om å fryse alle institusjonelle avtaler med russiske institusjoner.

Vi vil fortsatt og uten unntak fordømme både krig og terror som rammer uskyldige sivile. Vi tar også på alvor vårt ansvar for våre ansatte og studenter og deres arbeidsmiljø og studiemiljø. Den redselen for personlig sikkerhet vi er blitt kjent med gjennom møter med både palestinske og jødiske ansatte og studenter de seneste månedene, bekymrer oss.

Khrono retter: I en tidligere versjon av dette innlegget, sto det i første setning at markeringen ved UiO fant sted onsdag 24. januar. Riktig dato er torsdag 25. januar. Rettet 29.01.23 kl: 08:27.

universitetet i oslo åse gornitzka per morten sandset palestina mette halskov hansen meninger israel gaza debatt bjørn stensaker akademisk boikott svein stølen

Debatt om akademisk boikott av Israel

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS