Okkupasjons­makter slutter ikke å være okkupasjons­makter gjennom «dialog»

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono 07.12.2023 etterlyser Vidar Frette argumenter for boikott fra noen som kjenner det israelske samfunnet. 

Debatt ● Vidar Frette

Boikott-debatten: Boikott-forslaget manglar innsikt i israelsk akademia

Det finnes mange personer med sterk kjennskap til det israelske samfunnet som støtter boikott og sanksjoner av Israel. Dette inkluderer den israelske forfatteren Miko Peled, den israelske professoren Neve Gordon, den israelske antropologen og menneskerettighetsaktivisten Jeff Halper, den israelske historikeren Ilan Pappé, israelsk professor i lingvistikk Ur Shlonsky, den israelske forfatteren Uri Davis, den israelske journalisten Gideon Levy, politikeren Haneen Zoab, historikeren Nur Masalha og akademikeren Ronit Lentin. Dette er folk som alle er født i Israel eller Palestina (før 1948). Organisasjonen Jewish Voices for Peace støtter også boikott og sanksjoner av Israel.

Neve Gordon har beskrevet sitt resonnement på følgende måte: Han startet med å spørre seg selv hvordan han skulle forhindre at barna hans vokste opp i en apartheidstat. Han konkluderte med at Israel ikke vil slutte å være en apartheidstat med mindre de møter eksternt politisk press. 

Debatt ● 315 signaturer

Opprop for akademisk boikott av Israel

Ilan Pappe peker på at det historisk finnes svært få eksempler på at en okkupasjonsmakt har sluttet å okkupere et annet folk dersom de ikke taper på det. Han mener at eksternt press er nødvendig for å få til intern endring i det israelske samfunnet. 

Ur Shlonsky har argumentert for at boikott er nødvendig i en situasjon der både Israel og deres vestlige allierte utviser en likegyldighet ovenfor de brutale overgrepene som Israel systematisk påfører palestinere. 

Gideon Levy har argumentert for at målet med boikott er å endre Israel fra et apartheidregime til et demokrati.

Det grunnleggende premisset, som har bredt empirisk belegg i historisk og politisk forskning, er som følger: Okkupasjonsmakter og kolonistater gir som hovedregel aldri opp okkuperte landområder med mindre det koster mer å beholde disse områdene enn å gi slipp på dem. Eksempelvis var en viktig grunn til at England og Frankrike ga slipp på kolonier i etterkant av andre verdenskrig at krigen hadde påført dem store økonomiske kostnader, og de kunne derfor ikke rettferdiggjøre overfor egne borgere å bruke penger på å opprettholde imperier i andre verdensdeler. I tillegg opplevde de politisk press fra USA, som insisterte på at arabere og afrikanere måtte få lov til å styre seg selv.

Debatt ● Hege Hermansen

Akademisk boikott og akademisk frihet

Det er også bredt anerkjent at boikott og sanksjoner utgjorde et av flere sentrale virkemidler for å avvikle apartheidstaten i Sør-Afrika. Dialog var, i seg selv, ikke tilstrekkelig for å stoppe den systematiske undertrykkelsen av svarte sørafrikanere. Det er ingen spesiell grunn til å tro at apartheidstaten Israel i så måte skiller seg fra apartheidstaten Sør-Afrika.

Kort sagt: Historien viser at «dialog» ikke er tilstrekkelig for at kolonistater og okkupasjonsmakter skal slutte å være kolonistater og okkupasjonsmakter. Tvert imot må de møte politiske, økonomiske og kulturelle konsekvenser. Akademisk boikott del av en større pakke med sanksjoner som nå må rettes mot staten Israel.

Dersom man genuint ønsker fred, kan man ikke okkupere et annet folk og systematisk bombe, fordrive, henrette og torturere dem. Det finnes ingen empiri som viser at systematisk undertrykkelse av et annet folk bringer sikkerhet og stabilitet for egen befolkning.