Debatt ● Hege Hermansen

Okkupasjons­makter slutter ikke å være okkupasjons­makter gjennom «dialog»

Vidar Frette etterlyser argumenter for akademisk boikott av Israel fra noen som kjenner det israelske samfunnet. Det er det ikke vanskelig å finne, skriver Hege Hermansen i sitt svar.

Demonstrasjon med palestinske flagg.
Historien viser at «dialog» ikke er tilstrekkelig for at kolonistater og okkupasjonsmakter skal slutte å være kolonistater og okkupasjonsmakter, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser en demonstrasjon til støtte for akademisk boikott av Israel i nærheten av NTNU.
Hege Hermansen
Universitetet i Oslo og OsloMet Hege Hermansen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono 07.12.2023 etterlyser Vidar Frette argumenter for boikott fra noen som kjenner det israelske samfunnet. 

Det finnes mange personer med sterk kjennskap til det israelske samfunnet som støtter boikott og sanksjoner av Israel. Dette inkluderer den israelske forfatteren Miko Peled, den israelske professoren Neve Gordon, den israelske antropologen og menneskerettighetsaktivisten Jeff Halper, den israelske historikeren Ilan Pappé, israelsk professor i lingvistikk Ur Shlonsky, den israelske forfatteren Uri Davis, den israelske journalisten Gideon Levy, politikeren Haneen Zoab, historikeren Nur Masalha og akademikeren Ronit Lentin. Dette er folk som alle er født i Israel eller Palestina (før 1948). Organisasjonen Jewish Voices for Peace støtter også boikott og sanksjoner av Israel.

Neve Gordon har beskrevet sitt resonnement på følgende måte: Han startet med å spørre seg selv hvordan han skulle forhindre at barna hans vokste opp i en apartheidstat. Han konkluderte med at Israel ikke vil slutte å være en apartheidstat med mindre de møter eksternt politisk press. 

Ilan Pappe peker på at det historisk finnes svært få eksempler på at en okkupasjonsmakt har sluttet å okkupere et annet folk dersom de ikke taper på det. Han mener at eksternt press er nødvendig for å få til intern endring i det israelske samfunnet. 

Ur Shlonsky har argumentert for at boikott er nødvendig i en situasjon der både Israel og deres vestlige allierte utviser en likegyldighet ovenfor de brutale overgrepene som Israel systematisk påfører palestinere. 

Gideon Levy har argumentert for at målet med boikott er å endre Israel fra et apartheidregime til et demokrati.

Det grunnleggende premisset, som har bredt empirisk belegg i historisk og politisk forskning, er som følger: Okkupasjonsmakter og kolonistater gir som hovedregel aldri opp okkuperte landområder med mindre det koster mer å beholde disse områdene enn å gi slipp på dem. Eksempelvis var en viktig grunn til at England og Frankrike ga slipp på kolonier i etterkant av andre verdenskrig at krigen hadde påført dem store økonomiske kostnader, og de kunne derfor ikke rettferdiggjøre overfor egne borgere å bruke penger på å opprettholde imperier i andre verdensdeler. I tillegg opplevde de politisk press fra USA, som insisterte på at arabere og afrikanere måtte få lov til å styre seg selv.

Det er også bredt anerkjent at boikott og sanksjoner utgjorde et av flere sentrale virkemidler for å avvikle apartheidstaten i Sør-Afrika. Dialog var, i seg selv, ikke tilstrekkelig for å stoppe den systematiske undertrykkelsen av svarte sørafrikanere. Det er ingen spesiell grunn til å tro at apartheidstaten Israel i så måte skiller seg fra apartheidstaten Sør-Afrika.

Kort sagt: Historien viser at «dialog» ikke er tilstrekkelig for at kolonistater og okkupasjonsmakter skal slutte å være kolonistater og okkupasjonsmakter. Tvert imot må de møte politiske, økonomiske og kulturelle konsekvenser. Akademisk boikott del av en større pakke med sanksjoner som nå må rettes mot staten Israel.

Dersom man genuint ønsker fred, kan man ikke okkupere et annet folk og systematisk bombe, fordrive, henrette og torturere dem. Det finnes ingen empiri som viser at systematisk undertrykkelse av et annet folk bringer sikkerhet og stabilitet for egen befolkning.

Tema: Akademisk boikott av Israel

meninger palestina debatt hege hermansen israel akademisk boikott
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS