Debatt ● Hege Hermansen

Formålet med akademisk boikott er å styrke akademisk frihet og rettferdighet

Hvorfor bør det innføres en akademisk boikott av Israel? Hege Hermansen svarer Mikhail Gradovski og Liv Ingrid Aske Håberg i dette innlegget.

Det er det ingenting ved akademisk boikott som står i veien for dialog, skriver kronikkforfatteren. — Jeg er selv i tett kontakt med palestinsk akademia.
Hege Hermansen
Universitetet i Oslo og OsloMet Hege Hermansen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mikhail Gradovski og Liv Ingrid Aske Håberg har nylig argumentert imot akademisk boikott av Israel i Khrono. Deres argumenter er: i) boikott er uetisk, ii) boikott er en form for staff, iii) boikott hindrer dialog, iv) palestinere selv utgjør den største trusselen mot akademisk frihet, og v) boikott er en «oppgave som ikke inngår i akademias samfunnsmandat».

Punkt 1—3 har jeg allerede adressert i mine tidligere innlegg i Khrono som kan leses her og her.

Punkt 4: Dette er beviselig feil. Som vi redegjør for i oppropet, er den israelske okkupasjonen en eksistensiell trussel mot palestineres akademiske frihet. I Gaza er mange hundre studenter og ansatte blitt bombet til døde og samtlige universiteter er ødelagt av bomber. På Vestbredden har ansatte og studenter blitt rutinemessig arrestert av israelske okkupasjonsstyrker i mange år. De holdes ofte i israelsk fangenskap uten siktelse eller domfellelse, og som Amnesty International har dokumentert blir fangene utsatt for tortur. 

Ansatte og studenter blir rutinemessig forhindret i å nå lærestedene av israelske militærsperringer og universiteter blir jevnlig invadert av israelske okkupasjonsstyrker. Dette skjedde senest den 8. november ved Birzeit University og den 16. november ved Palestine Technical University i Tulkarem. Den palestinske UH-sektoren har aldri operert i fravær av okkupasjon.

Disse empiriske kjensgjerningene eksisterer helt uavhengig av om man ser verden fra Tel Aviv, som Håberg ber oss om, eller fra Tromsø eller Gaza by. Uten akademisk frihet er det, akkurat som Gradovski sier, umulig å ivareta akademiske oppgaver. Våre palestinske kolleger kan ikke utøve akademisk virksomhet samtidig som de blir bombet, bortført, skutt og torturert. 

Det er opplagt at også israelske akademikere får sin akademiske frihet begrenset. Et nylig eksempel er Hebrew University sitt forsøk på å avskjedige Dr. Nadera Shalhoub-Kevorkian etter at hun signerte et opprop for våpenhvile i Gaza. Siden 7. oktober har 115 palestinske studenter i Israel blitt utsatt for formelle sanksjoner fra 33 ulike israelske høyere utdanningsinstitusjoner.

Punkt 5. Gradovski mener at alt dette ikke angår ham som akademiker. Det står han selvsagt fritt til mene. For de som har signert oppropet, er en grunnleggende antakelse at vi som akademikere ikke skal bidra til å frarøve våre kolleger sin akademiske frihet. Som vi redegjør for i oppropet, er hele poenget med en akademisk boikott å utvide akademisk frihet for alle. Vi signerer nettopp fordi vi er svært bevisste på viktigheten av akademisk frihet.

Den israelske akademikeren Neve Gordon, som er professor i internasjonal lov og menneskerettigheter, støtter en akademisk boikott av Israel fordi han mener at internasjonalt press er nødvendig for å få til politisk endring. Gordon peker på et grunnleggende premiss for boikottbevegelsen: 75 år med politisk, kulturell og akademisk dialog med Israel har ikke forbedret situasjonen for palestinere. Tvert imot har den blitt verre: det er flere ulovlige israelske bosettinger på Vestbredden enn noensinne, det pågående israelske angrepet mot palestinere er det verste siden 1948, og den fantasifulle tostatsløsningen er i praksis forsvunnet fra horisonten.

Dermed tyder all empiri på at Håbergs oppfordring om «meir kontakt, meir dialog og meir samarbeid både med israelsk og palestinsk akademia» ikke vil forhindre de systematiske overgrepene mot den palestinske høyere utdanningssektoren. Imidlertid er det ingenting ved akademisk boikott som står i veien for dialog, så kontakten Håberg etterlyser kan vi gjerne fortsette med og også styrke. Jeg er selv i tett kontakt med palestinsk akademia.

Gradovski referer til Fadwa Allabadis artikkel om islamsk feminisme. Det er uklart for meg hva relevansen er for boikottspørsmålet. Hvis det er kvinners rettigheter i utdanningssektoren han er opptatt av, så er det flere kvinner enn menn som studerer ved palestinske høyere utdanningsinstitusjoner. Mer generelt er tilgang til utdanning bredt anerkjent som en faktor som styrker kvinners rettigheter. Flere tiår med forskning har også vist at den israelske okkupasjonen utgjør en grunnleggende trussel mot palestinske kvinner.

Jeg registrerer for øvrig at Gradovski beskriver min tekst som «emosjonsladet» fordi jeg stiller ham et saklig spørsmål — trenger han selv en påminnelse om etablerte konvensjoner for akademisk dialog?

Boikott-debatten i Khrono:

debatt akademisk boikott palestina israel meninger hege hermansen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS