Debatt ● Hege Hermansen
Akademisk boikott og akademisk frihet
Å hevde at akademisk boikott er i strid med akademisk frihet, og at boikott undergraver kritisk dialog, er en overfladisk og lettvint måte å avfeie debatten på. Her er tre punkter som nyanserer dette ståstedet, skriver Hege Hermansen.
![«I skrivende stund blir mine kolleger i Gaza teppebombet, uttørstet og utsultet, tilsynelatende uten at noen vestlige stater har tenkt å gripe inn på en måte som utgjør en forskjell på bakken,» skriver kronikkforfatteren. Kvinne står i en trapp](https://image.khrono.no/823249.webp?imageId=823249&x=0.28&y=3.47&cropw=99.40&croph=86.98&width=960&height=548&format=jpg)
![](https://khrono.eu/grafikk/utropstegn.png)
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Spørsmålet om akademisk boikott har de siste ukene vært diskutert både i Klassekampen og i Khrono, som følge av Israels pågående krigsforbrytelser i Gaza. Et argument som ofte gjentas er at akademisk boikott er i strid med akademisk frihet, og at boikott undergraver bærebjelken i den akademiske virksomheten: kritisk dialog. Dette er en overfladisk og lettvint måte å avfeie debatten på. Her er tre punkter som nyanserer dette ståstedet:
Akademisk frihet for hvem? Israelske universiteter har i mange tiår fungert som redskaper i undertrykkelsen av palestinere. Den palestinske høyere utdanningssektoren er sterkt preget av okkupasjonen. Ved å insistere på vår frihet til å samarbeide med institusjoner som bidrar til okkupasjon, blir vi selv delaktige i å frarøve palestinere deres akademiske frihet. Et litt forslitt men anerkjent ordtak i Vesten er at vår egen frihet stopper der andres begynner. Å bidra til å undergrave akademisk frihet i Palestina gjennom å insistere på vår egen akademiske frihet er dypt problematisk.
Vi kan engasjere oss i dialog så mye vi vil. Det palestinske oppropet for akademisk boikott av Israel, som snart er tjue år gammelt, er tydelig på at vi bes om å boikotte institusjoner og ikke individer. Om man støtter en akademisk boikott, er det altså ingenting som hindrer oss i å samarbeide eller snakke med enkeltindivider i israelsk akademia. For de som opplever at dialog med israelske kolleger er et viktig verktøy for å støtte palestinernes frihetskamp, så er det altså bare å snakke i vei — ingen kommer til å hindre deg.
Akademisk frihet har allerede flere begrensninger. I akademia har vi en rekke begrensninger på hvordan vi utøver forskning og utdanning, i form av ulike etiske retningslinjer. Etter Russlands angrep på Ukraina, bestemte norske myndigheter at det er en rimelig innskrenking av vår akademiske frihet å kutte institusjonelt samarbeid med russiske universiteter. Vi har hatt en lengre debatt om akademisk frihet knyttet til samarbeid med Kina. Mange vestlige universiteter sluttet seg til akademisk boikott av apartheidstaten i Sør-Afrika. Det er dermed ikke noe nytt at vi kan velge å legge begrensninger på vår egen akademiske frihet dersom vi mener det er gode grunner til det.
Spesielt i disse dager har en lang rekke universiteter og høgskoler i Palestina gått ut med svært tydelige oppfordringer til oss om å vise solidaritet med palestinske akademikere. Mine kolleger har gjentatt disse oppfordringene her i Khrono. I skrivende stund blir mine kolleger i Gaza teppebombet, uttørstet og utsultet, tilsynelatende uten at noen vestlige stater har tenkt å gripe inn på en måte som utgjør en forskjell på bakken. I møte med en slik politisk unnfallenhet, fortjener boikottspørsmålet en grundigere debatt enn norske rektorers overfladiske referanser til akademisk frihet.
Nyeste artikler
Botanikarar vil luke ut krenkande plantenamn
Spionsiktet ville ha møte med departement for pengestøtte
Strümke: «KI vil gjere dei dårlege dårlegare og dei gode betre»
Høysesong for opptak. Disse studentene bruker sommeren på søkerne
NMBU-rektor støtter dekanen som har forventning om 25 prosent inntjening av lønn
Mest lest
Her er Nordens beste universitet
Kjerkolifiseringen av norske universiteter må stanses
Nynorskbastion får tyn. «Åtte språkfeil på tre setningar»
Mange blir mer sårbare med ny finansiering. Hvordan skal utslagene fordeles?
Dro inn 150 millioner i 2023 på studenter som henne