Debatt ● Mikhail Gradovski

Vi må verne om vår akademiske frihet og ikke gi biter av den bort

Debatten om akademisk boikott: Jeg mener at det er på tide at norsk akademia på ny blir bevisst hva akademisk frihet er og hvorfor den er viktig å ivareta, skriver Mikhail Gradovski i et svar til Hege Hermansen.

Hebrew University of Jerusalem er blant de israelske institusjonene som eventuelt vil bli omfattet av en boikott. Universitetet ligger på et høydedrag øst i Jerusalem.
Mikhail Gradovski
Professor Mikhail Gradovski
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ingen tvil om at Palestinasaken står Hege Hermansen sitt hjerte nært, slik hun svarer på mitt innlegg hvor jeg er uenig i at akademisk institusjonell boikott av Israel er en riktig handling i vår respons på Midtøsten-konflikten. Det er en meget emosjonsladet tekst, hvor hun blant annet spør meg direkte: «Hva mener han selv er en effektiv måte å ansvarliggjøre israelske universiteter på for deres rolle i okkupasjon og krigføring mot palestinere? Jeg ser at han foreslår samarbeid med palestinske universiteter». 

For det første: Jeg nevnte samarbeidet med palestinsk akademia som en effektiv måte å vise solidaritet på og ikke som et tiltak for ansvarliggjøring av Israel. Videre mener jeg at det ikke er akademias oppgave å ansvarliggjøre noen for krigsforbrytelser.

Hovedgrunnen for mitt standpunkt er at denne oppgaven ikke inngår i akademias samfunnsmandat. En annen grunn er at det allerede eksisterer en anerkjent internasjonal organisasjon som ivaretar denne oppgaven på en meget anstendig måte. Den internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC) heter den. ICC etterforsker krigsforbrytelser i Palestina som har blitt begått siden 2014. Ifølge organisasjonen inkluderer de som kan holdes ansvarlige for slike krigsforbrytelser «(...) members of the Israeli Defense Forces, Israeli authorities, Hamas, and Palestinian armed groups» (se dokumentet Questions and Answers on the Decision on the International Criminal Court’s territorial jurisdiction in the Situation in Palestine). Jeg håper at ICC vil ansvarliggjøre enhver krigsforbryter på en effektiv måte.

Det er meget uheldig å kreve at akademia brukes som et politisk instrument, slik Hermansen oppfordrer til. Å kreve at akademia som en enhet skal reagere på politiske hendelser i utlandet hver gang det skjer noe som vi misliker er å misbruke akademias samfunnsmandat. Akademias hovedoppgave er å skape og formidle vitenskapelig kunnskap og ikke å fungere som et middel for å nå egne politiske mål.

Hermansen sitt svar på mitt innlegg bekrefter det som er min hovedinnvending mot akademisk institusjonell boikott: at dette er en kollektiv straff hvor man ikke differensierer mellom de som virkelig har begått noe straffbart og de som ikke har gjort dette. Dette vitner om et arkaisk etikksyn som jeg frykter konsekvensene av vil føre til det motsatte av fred, nemlig multiplisering av vold og urettferdighet. Boikotten av israelsk akademia på et institusjonelt nivå vil ikke forhindre overgrepene som palestinerne er blitt utsatt for, men vil føre til at de representantene av israelsk akademia som er uenige i måten den israelske hæren og myndighetene behandler palestinerne på blir urettferdig straffet.

Det som bekymrer meg mest i Hermansens innlegg er hennes holdning til akademisk frihet. Hun har også skrevet om dette i et tidligere innlegg i Khrono. Om vi ikke innfører boikott på et institusjonelt nivå, vil dette undergrave akademisk frihet i Palestina, insisterer hun. Jeg tviler sterkt på at det går an å snakke om akademisk frihet for palestinske akademikerne som arbeider på den Hamas-styrte Gazastripen (se, for eksempel, en analyse av kvinners rettigheter under Hamas sitt styre i artikkelen ved Fadwa Allabadi «Controversy: Secular and Islamist Women in Palestinian Society»). Det er umulig å undergrave noe som ikke eksisterer. 

Videre mener Hermansen at det ikke er noe nytt at vi kan velge å legge begrensninger på vår egen akademiske frihet dersom vi mener det er gode grunner til det. Det er veldig forståelig, men hvorfor kreve at dette skal gjøres av alle sammen? Om Hermansen mener at hun har gode grunner til det, så kan hun gjøre dette i forhold til egen akademiske frihet. Jeg vil gjerne bestemme selv hva jeg skal kunne gjøre med min akademiske frihet.

Vår akademiske frihet er en meget viktig verdi som gjør vitenskapen mulig. Jeg kommer fra en akademisk familie, og flere av mine forfedre måtte betale med egne karrierer og liv i kampen for å bevare sin akademiske frihet. Dette er helt grunnleggende: Uten denne friheten er det umulig å ivareta akademiske oppgaver på en god måte. Jeg mener at det er på tide at norsk akademia på ny blir bevisst hva akademisk frihet er og hvorfor den er viktig å ivareta.

debatt mikhail gradovski akademisk frihet palestina meninger akademisk boikott hege hermansen israel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS