Debatt ● Liv Ingrid Aske Håberg

Samarbeid eller boikott av israelsk akademia

Gjennom kontakt og dialog kan vi få innsikt og visdom. Denne boikotten ikkje min boikott, og som akademikar ønsker eg at oppropet om boikott av israelsk akademia blir lagt langt bort.

Eit opprop for akademisk boikott av Israel har dei siste vekene vorte underteikna av eit hundretals norske akademikarar og administrativt tilsette. Onsdag vart rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo møtt av ein demonstrasjon for Palestina då han skulle på kontoret.
Liv Ingrid Aske Håberg
Førsteamanuensis, Høgskulen i Volda Liv Ingrid Aske Håberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono publiserte 27. november eit opprop frå 315 tilsette i norsk akademia om boikott av Israel. Eg arbeider med undervisning og forsking i akademia og er sterkt ueinig i oppropet. Og ikkje berre det, eg meiner også at argumentasjonen er ufullstendig og tek i liten grad omsyn til å sjå ting i samanheng og ut frå fleire perspektiv.

I oppropet blir det oppmoda til at ein frå norsk side gjennomfører ein omfattande boikott av alt institusjonelt samarbeid med israelske universitet og høgskular, formelle forskingssamarbeid og utvekslingsavtalar. Det same gjeld konferansar og andre akademiske arrangement. Alle innkjøpsrutinar ved norske universitet og høgskular bør gjennomgåast, for å unngå alle innkjøpsavtalar med leverandørar som har forbindelsar med det israelske militæret. Det er strenge restriksjonar som bør settast i verk, ifølge oppropet. Eg saknar argumentasjon på korleis boikott kan oppnå det som er formålet med oppropet, nemleg «å støtte opp om frihet og rettferdighet for studenter og akademikere i Palestina og Israel». Kva som kan vere samanhengen mellom boikott, fridom og rettferd for israelsk akademia, er uklart.

I oppropet blir israelske akademikarar oppmoda til å «vise motstand mot Israels brutale krigshandlinger og okkupasjon av palestinere». Det står ingenting i oppropet om kva palestinsk akademia kan bidra med for å betre sin situasjon; problemet er israelsk okkupasjon og apartheid. Korleis islamisme, kvinneundertrykking og manglande ytringsfridom under dei palestinske styresetta på Gaza og Vestbredden kan påverke palestinsk akademia, er ikkje nemnde. Derimot er ein tydeleg del av oppropet via kva israelsk akademia bør ta tak i, både den enkelte akademikarar og institusjonar for høgare utdanning. Dei bør slutte å bidra til utvikling av våpen og teknologi, og fordømme «de systematiske overgrepene mot den palestinske høyere utdanningssektoren» som ifølge oppropet ingen israelske universitet til no offentleg har gått ut mot.

Oppropet framstiller israelsk akademia som ein instans som treng hjelp frå ein norsk boikott for å forstå kva som er deira beste og kva som er moralsk rett å gjere. I oppropet finn ein ikkje einaste gong eit hint om at verda kan sjå annleis ut frå Tel Aviv enn frå Trondheim, og kanskje særleg etter Hamas sitt angrep på sivilbefolkninga 7. oktober.

I kontrast til boikott av akademisk fellesskap og israelske varer bør norsk akademia, ifølge oppropet, gi palestinske akademikarar same støtte som ukrainske akademikarar fekk gjennom «Ukrainian scholars at risk». I tillegg bør kvar akademikar bidra til at institusjonen som ein jobbar ved uttrykker «et tydelig krav om en umiddelbar våpenhvile i hele Palestina». Oppmoding om våpenkvile blir satt fram utan å vise til kontekstar som gisselsituasjon, det storpolitiske spelet i Midt-Østen og truslar om å utslette Israel som nasjon. Som Irans øvste leiar Khomeini sa nokre dagar etter angrepet 7. oktober: «Vi kysser hendene til de som planla angrepet mot Israel» (Aftenposten 10.10.23).

Likevel finn eg det ikkje rett at personar i akademia, som deltakarar i eit vitskapeleg og kulturelt fellesskap innan høgare utdanning, bruker sine posisjonar til å oppmode til boikott.

Liv Ingrid Aske Håberg

Det har skjedd grufulle ting i etterkant av Hamas sin terroraksjon, og det har vore fælt å sjå den omfattande bombinga av Gaza som har ført til mange drepte. Likevel finn eg det ikkje rett at personar i akademia, som deltakarar i eit vitskapeleg og kulturelt fellesskap innan høgare utdanning, bruker sine posisjonar til å oppmode til boikott. Eg vil heller oppmode til meir kontakt, meir dialog og meir samarbeid både med israelsk og palestinsk akademia. På den måten kan vi få innsikt og visdom. For å konkludere så er denne boikotten ikkje min boikott, og som akademikar ønsker eg at oppropet om boikott av israelsk akademia blir lagt langt bort.

akademisk boikott opprop meninger israel debatt palestina liv ingrid aske håberg
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS