Debatt ● Mikhail Gradovski

Akademisk boikott vil ikke bare straffe israelsk akademia, men også en selv

Boikott er en kollektiv straff som rammer flere enn tiltenkt, og er en ineffektiv måte å reagere på det som skjer i Midtøsten på. 

Folkemengde med israelske flagg med en stor marmorsøyle av admiral Nelson i bakgrunnen. Scenen er rammet inn av to av søylene på National Gallery.
— Jeg tror ikke at akademisk boikott mot israelsk akademia er en effektiv måte å vise solidaritet med palestinske akademikere, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser en demonstrasjon til støtte for Israel på Trafalgar Square i London 22. oktober 2023.
Mikhail Gradovski
Professor Mikhail Gradovski
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den siste tiden har det i Khrono blitt debattert et forslag om å innføre akademisk boikott av Israel på bakgrunn av den pågående konflikten mellom Israel og Palestina. Forslaget har blitt møtt med skepsis av rektorene ved flere av landets institusjoner, og forrige uke gikk Hege Hermansen ut med kritikk av at boikott-motstanderne peker på akademisk frihet i argumentasjonen.

Å foreslå at man boikotter israelsk akademia på et institusjonelt nivå er etter min mening å foreslå en meget ineffektiv måte å reagere på det som skjer i Midtøsten på. En slik boikott rammer flere enn tiltenkt, og vil fungere både som en straff for israelsk akademia og som en selvstraff for norsk akademia.

Enhver akademisk boikott på et institusjonelt nivå er en form av kollektiv straff på ei gruppe mennesker. Om en slik boikott blir innført, vil det bety at norsk akademia straffer en gruppe akademikere uten å differensiere mellom de som er enige og de som er uenige i staten Israels handlinger på Gaza og i Libanon. Jeg regner med at Hege Hermansen vet at det blant ansatte i de israelske høyere utdanningsinstitusjoner finnes både jøder, kristne, ateister og ikke minst muslimer, og mange av disse er uenige i staten Israels politikk overfor Palestina.

Hermansen mener at innføring av en akademisk boikott mot israelsk akademia ikke vil hindre en vanlig norsk akademiker fra å snakke med israelske kolleger. Men det er jo kun det man skjer om en slik boikott blir innført. Formen på boikotten som Hermansen ønsker betyr at man ikke kan samarbeide institusjonelt. Det vil si at man ikke kan søke om reisemidlene for å forberede en felles søknad, man kan få problemer med å få godkjent et prosjekt hvor det er israelske partnere involvert eller delta på et seminar eller en konferanse som holdes i Israel.

Boikotten vil bety at for eksempel den delen av norske akademia som driver med arkeologi, døde språk, og kristendommens historie og filosofi, får færre muligheter for å kunne drive med forskning og formidling.

Videre er det viktig å påpeke at en akademisk boikott på et institusjonelt nivå — som med enhver form for kollektiv sanksjon — betyr at det ikke kun er israelske institusjoner som blir straffet, men også andre lands institusjoner. Også norske.

La oss si at det eksisterer et internasjonalt prosjekt som ledes ved et av de ledende amerikanske universitetene, og hvor norske og israelske institusjoner er med som sekundære partnere. Hvis det vedtas en norsk institusjonell akademisk boikott, blir prosjektets amerikanske leder nødt til å vurdere om driften av prosjektet risikeres ved at den norske partneren ikke kan samarbeide med den israelske. Dette hodebryet fører til at man er nødt til å vurdere om man kan ha både den israelske og den norske partneren med videre i prosjektet — og i framtidige prosjekter. Det er ikke gitt at lederen og den som finansierer prosjektet vil velge norske akademikere foran israelske.

Derfor kan innføringen av en boikott mot israelsk akademia på et institusjonelt nivå føre til innskrenking av muligheter for å søke ekstern finansiering fra utenlandske organisasjoner. En slik boikott kan rett og slett fungere som en selvstraff.

I sitt innlegg viser Hermansen til eksempler på institusjonell boikott mot andre land og bruker det som et argument for innføring av akademisk boikott mot Israel. Men i disse andre tilfellene handler innføringen av begrensningene om at man blant annet ønsker å hindre at kunnskap og teknologi fra Norge skal brukes i ikke-akademiske aktiviteter uten fredelig hensikt. Jeg kjenner ikke at det har vært hendelser hvor israelske myndighetene ønsket å få tak i norsk teknologi eller å bruke utstyret som norske akademiske institusjoner disponerer for sin krigføring på Gaza og i Libanon.

Jeg tror ikke at akademisk boikott mot israelsk akademia er en effektiv måte å vise solidaritet med palestinske akademikere. Jeg tror at den beste måten å vise solidaritet med palestinske akademikere på er å invitere disse med i samarbeidsprosjekter hvor forskningsproblemstillingene direkte handler om det som er viktig for palestinerne.

Det er ingenting i veien for å unngå å samarbeide med israelsk akademia for egen del, uten å kreve at dette gjøres på et institusjonelt nivå.

Mikhail Gradovski

En kollektiv avstraffelse som en straffeform hører til et meget arkaisk etikksyn hvor man kunne kreve kollektiv avstraffelser inkludert vendetta på et helt folkeslag eller hele familien om noen fra folkeslaget eller familien har gjort noe straffbart. Det er mye mer rettferdig og pragmatisk å bruke et etikksyn hvor man går for en personlig straff for handlingene som har blitt gjort og ikke kollektive straffeformer.

Personlig har jeg en forståelse for at Hege Hermansen ønsker å reagere på måten Israel fører krig på Gaza og i Libanon. Men det mulig å gjøre dette privat også, slik at andre sin akademiske frihet ikke begrenses. Det er ingenting i veien for å unngå å samarbeide med israelsk akademia for egen del, uten å kreve at dette gjøres på et institusjonelt nivå.

På denne måten vil Hermansen og andre boikott-tilhengere vise respekt på mange vis: respekt til seg selv som et aktivt handlende politisk subjekt og akademiker, respekt til sine palestinske kollegaer som ikke ønsker å samarbeide med norske akademikere som samarbeider med israelsk akademia, respekt til sine kolleger i norsk akademia som vil avgjøre selv om de ønsker å påføre seg selv en slik innskrenking, og ikke minst respekt til menneskene som mener at verden er konstruert og fungerer på en meget kompleks måte.

debatt akademisk boikott mikhail gradovski israel palestina hege hermansen meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS