VERKEN JULEN ELLER DET AKADEMISKE LIVET KAN SKINNE I BETLEHEM I ÅR

Jerusalem (Khrono): — Når jeg ser ut av vinduet her, er det som jeg sitter midt i en nydelig og pen oase, forteller Broder Peter, presidenten (tilsvarende rektor, red. mrk), ved Universitetet i Betlehem. 

Rader av grønne trær og små avlukker der studenter kan sitte i skyggen under solen preger plassen foran hovedbygningen. Men ingenting er som vanlig lenger, sier Broder Peter.

— Vår virkelighet er preget av krigen i Gaza. Men ikke bare der. Her på Vestbredden er det også krig, selv om færre hører om det. sier lederen for det katolske universitetet.

Historisk

Beliggenheten til Betlehems universitet er nærmest historisk — bare noen minutters gange fra den berømte Fødselskirken som ble bygd over stallen der Jesus ble født for straks 2024 år siden. I alle verdens hjørner lever milliarder av mennesker med sine helt personlige inntrykk av nettopp denne lille, men fascinerende byen på kun 25.000 innbyggere.

Men nå er alt oppslukt av krigen. Og i år besluttet de ulike kristne trossamfunnene i Det hellige landet, inkludert Betlehem, å avlyse julefeiringen. De religiøse seremoniene skal gjennomføres i kirkene, men uten stas og glitter. Det tradisjonelle store juletreet på Manger-plassen utenfor Fødselskirken i Betlehem skal heller ikke opp.

— Vi har besluttet å begrense julefeiringen til kun bønn og tilbedelse, sa Hanna Hanania, Betlehems ordfører, i begynnelsen av måneden. 

— Beslutningen er tatt som en fordømmelse av Israels aggresjon og drap på sivile, kvinner og barn på Gazastripen, sa han. Så det er stille i Betlehem nå, men til vanlig ved juletider flokker titusener av pilegrimer til byen.

Skyting

Da Khrono nylig tok kontakt med broder Peter om et møte, svarte han riktignok høflig at det ville være «en glede» å snakke med oss. Men så understreket han at dette ikke var «normale dager», og at det i tillegg ville være nærmest umulig å komme inn i den bibelske byen.

Broder Peter sendte oss så forslag på hvordan vi kunne snike oss forbi forskjellige israelske veisperringer, og komme oss inn i Betlehem. En av rutene gikk gjennom områder på Vestbredden der det i det siste har vært mye skyting. Og, skrev Broder Peter, hvis en først kom seg inn, var det ikke sikkert at en ville kunne komme seg ut. Videosamtale over Zoom ble raskt et godt alternativ.

Vansker

Broder Peter, som er fra New Zealand og har ledet universitetet i 15 år, er oppgitt over krigen, og ikke minst hvordan konflikten hindrer universitetet i å fungere. 

— Israel har stengt alle veisperringer og Betlehem er isolert. Rundt 40 prosent av våre studenter er fra Øst-Jerusalem, de kommer ikke inn. Og vi har studenter fra Hebron og landsbyene rundt, det er veisperringer der også. Så flesteparten av våre studenter kan ikke komme til universitetet, forteller han, mens han stirrer inn i kameraet på sin datamaskin.

Betlehem ligger rett sør for Jerusalem, men er omgitt av en åtte meter høy grå mur, bygd av Israel for tjue år siden for å stanse selvmordsbombere. Muren gjør at Israel med letthet kan stenge av byen fullstendig og på kort varsel, slik som i dag. 

Broder Peter sier at det for tiden ofte er farlig bare å bevege seg ute. Han forteller at en student er blitt drept av israelske soldater, og at to andre studenter er blitt arrestert siden krigen begynte den 7. oktober.

21-årige Khaled Al-Mohtaseb, studenten, ble drept i Øst-Jerusalem etter at han først åpnet ild mot to israelske politimenn. En av politimennene ble alvorlig skadet. Ved siden av å være student, var Al-Mohtaseb aktiv i PFLP, folkefronten for frigjøringen av Palestina.

Mesteparten av undervisningen ved universitetet går nå over Zoom. Campus er ennå åpent for de som kan komme dit, noe som er spesielt relevant for studenter som gjør bruk av laboratoriene.

Men nå har det dukket opp nok et problem: Eksamener skal holdes i begynnelsen av januar, men de færreste er ventet å kunne komme seg til campus. Universitetsledelsen vurderer derfor å leie lokaler i blant annet Øst-Jerusalem, der studenter skal kunne avgi sin eksamen.

Pave Paul VI

Universitetet, med sine ærverdige kalksteinsbygninger og palmetrær, så sine første spirer tilbake i 1964, da Pave Paul VI besøkte Det hellige landet. Betlehem var i de dager under jordansk okkupasjon.

Tre år senere, under Seksdagerskrigen, erobret Israel både Vestbredden og byen Betlehem. Forholdet mellom den katolske kirken og jødedommen hadde imidlertid vært vanskelig i mange århundrer, ofte preget av antisemittisme. En av hovedårsakene var nettopp anklagen om at jødene hadde drept Guds sønn, mannen som ble født i akkurat Betlehem for over 2000 år siden.

Heller ikke forholdet mellom Vatikanet og staten Israel var lett. Da Pave Paul VI besøkte det hellige landet, hadde Vatikanet ennå ikke anerkjent staten Israel og at det nå var jødene som kontrollerte storparten av Det hellige landet.

Først i 1993 etablerte Vatikanet og Israel formelle diplomatiske relasjoner. Og i 2011, for første gang i historien, fastslo Pave Benedikt at jødene ikke var ansvarlig for Jesu’ død. Med det befridde han også jødene fra det som hadde vært en mange århundre gammel kollektiv skyld, og den eldste og viktigste årsaken til antisemittismen gjennom tidene.

Fem fakulteter

Det skulle bli under israelsk okkupasjon at Universitetet i Betlehem åpnet sine dører for første gang i 1973, med 112 studenter. I dag har universitetet fem fakulteter, i tillegg til en hotellnæringsskole. Med sine 3000 studenter er universitetet lite, men det var det første i Palestina.

Men hva gjør universitetet katolsk? 

— Et av våre hovedmål er å sørge for at kristne blir igjen i det hellige landet, forteller Broder Peter. 

— Tidligere måtte studenter som ønsket seg en høyere utdanning reise til utlandet, og da ble de ofte værende der. I dag er 20 prosent av våre studenter kristne og åtti prosent muslimer, og det i en befolkning der kun en prosent er kristne, forklarer han.

— Hvis vi sammenlikner med Jesu tid for 2000 år siden, gjør vi det bedre enn ham, sier Broder Peter, og smiler. 

— For da var det null kristne her, sier han.

— Vi forkynner ikke, vi prøver ikke å konvertere de 99 prosentene som ikke er kristne. Det vi prøver på er å skape muligheter for våre studenter, å gi dem kunnskap og verdier slik at de vil kunne leve sine liv så fullverdig som mulig. Det er som i Johannesevangeliet, kapittel 10, vers 10: «Jeg har kommet for at dere skal ha liv og overflod».

Bekymret

Mahmoud Leissa (20) er en av universitetets heller unike studenter. Han kommer fra en landsby utenfor Betlehem og studerer engelsk litteratur og kommunikasjon. Samtidig tar han en Master i informatikk på Harvard — ved hjelp av fjernundervisning. I tillegg er han blind.

Så dagliglivet byr på sine utfordringer. 

— Jeg kommer meg til universitetet på egen hånd. Jeg tar en buss eller en drosje, og jeg har lært meg veiene til universitetet utenat. Den siste strekningen går jeg til fots. Det vanskeligste er å krysse trafikkerte veier. Bøker leser jeg ved hjelp av tekstopplesingsprogram, forteller han oss med en nøktern tone, som om dette skulle være noe alle strir med i sine dagligliv.

Leissa husker godt sin reaksjon da han hørte om Hamas-angrepet den 7. oktober, der mer enn 1200 israelere ble massakrert, noe som umiddelbart utløste krigen i Gaza, og også kom til å forandre hans egen virkelighet.

— Med en gang skjønte jeg at dette ville få enorme konsekvenser. Ikke bare for oss, men også for dem. Jeg har venner på begge sider her, jeg har jødiske israelske venner også, forteller 20-åringen. Selv er han muslim, men han er mot Hamas sin militante ving.

Sine israelske venner møtte han første gang ved hjelp av en app på telefonen, en app som muliggjorde dialog med folk i andre land. Det var slik den unge studenten for første gang også fikk et innblikk i hvordan deres felles konflikt så ut fra den israelske siden.

Ikke overrasket

Også Broder Peter husker sin første reaksjon da krigen begynte. Hans konklusjon er imidlertid en helt annen. 

— Jeg støtter ikke drap eller kidnapping, men jeg ble ikke overrasket. Gaza er en konsentrasjonsleir. Alle disse krigerne som deltok i angrepet kjenner ingen annen virkelighet enn denne konsentrasjonsleiren, fastholder Broder Peter. 

— Fatah til president Mahmoud Abbas er jo bare Israels nikkedukker. Hamas kjemper i det minste mot okkupasjonen, sier universitetspresidenten.

Det var i 2007, på tampen av en palestinsk borgerkrig, at islamistiske Hamas tok kontrollen over Gaza. Umiddelbart etterpå innførte begge naboene, både Israel og Egypt, en blokade av den palestinske kyststripen der mer enn to millioner mennesker lever. Til dags dato, to måneder inn i krigen, er mer enn 20.000 palestinere blitt drept ifølge tallene til Hamas, som riktignok ikke kan bekreftes av uavhengige kilder.

I tillegg til de mest kjente ødeleggelsene i Gaza, er også minst tre universiteter bombet: Det islamske universitetet i Gaza by, al Azhar universitetet og al Aqsa universitetet. I begynnelsen av desember ble også professor Sufyan Abdul Rahman Tayeh, presidenten ved Det islamske universitetet, drept sammen med sin familie i et israelsk bombeangrep.

Professor Tayeh forsket på teoretisk fysikk og anvendt matematikk, og var ansett som verdensledende i sitt felt. Tayeh var det inneværende årets formann i UNESCOs forskningsgruppe for fysikk, astrofysikk og romfartsvitenskap. 

De palestinske områdene Gaza og Vestbredden er adskilt med Israel imellom, og tilbake i Betlehem er det få som kjenner omgivelsene bedre enn den fargerike professor Mazin Qumsiyeh. Foruten å være professor ved universitetets institutt for biologisk mangfold og bærekraft, er han også lederen for Det palestinske museet for naturhistorie.

Vil ha boikott 

Han beskriver seg selv som «en beduin i cyberspace», han er en sterk stemme og politisk aktivist i spørsmål om utenrikspolitikk, og gjerne da saker som angår Israels okkupasjon og USAs Midtøsten-politikk.

Professor Qumsiyeh kjenner til debatten ved universitetene i Norge rundt en akademisk boikott av israelske universitet. Avstanden, for øvrig, fra hans læreinstitusjon til det nærmeste israelske universitetet, Det hebraiske universitetet i Jerusalem, er ikke mer enn ni kilometer. Qumsiyeh er klar i sin tale.

— Alle palestinske universitet støtter en boikott. Dette er som under apartheid i Sør-Afrika. De israelske universitetene støtter apartheid, deres institutt er bygget på stjålet palestinsk land. De gir også krigsforbrytere, som soldatene i Gaza nå, mulighet til å studere ved deres universitet, sier han. 

Også Broder Peter støtter en boikott av de israelske universitetene, og understreker at israelsk våpenteknologi ofte er et resultat av forskning ved universitetene. Broder Peter sier også at Universitetet i Betlehem ikke samarbeider med israelske universitet.

Akademikersamarbeid

Akademikere fra universitetet har imidlertid samarbeidet med israelske kollegaer i mange år.

I 26 år har professor Edy Kaufman, statsviter ved Det hebraiske universitetet, gitt et kurs i fredsforskning sammen med sin palestinske partner, professor Manuel Hassassanian, som er tidligere rektor ved nettopp Universitetet i Betlehem.

De to ble etter hvert en kjent akademiker-duo ved amerikanske universiteter, der de gjesteforeleste hvert år. De ble kalt «to-professor-løsningen», og ble gjerne beskrevet som «konflikt-partnere».

Selv har Kaufman, en mangeårig fredsaktivist, beskrevet sitt samarbeid med den tidligere rektoren som «sitt livs prosjekt». Også en rekke andre akademikere fra de to universitetene har gjennom årene samarbeidet i forskjellige forskningsprosjekt.

I tillegg har mange palestinske israelere, altså palestinere født i Israel og med israelsk statsborgerskap, undervist ved Universitetet i Betlehem etter endt utdanning i Israel. 

Avviser alle anklager

Foreningen av israelske universiteter avviser på det sterkeste at de skulle støtte eller praktisere apartheid, og at de skulle gi noen som helst støtte til krigsforbrytere. Ifølge foreningen er palestinske israelere både professorer og studenter ved universitetene i Israel.

— Prosenten av arabiske studenter ved universitetene tilsvarer deres prosentandel i befolkningen. Og antallet arabiske professorer her går opp hele tiden. Det er ingen diskriminering i den høyere utdanningen, skriver foreningen i en uttalelse til Khrono.

Videre avviser universitetene også anklagen om at de skulle støtte krigsforbrytere ved å la israelske soldater i Gaza få fortsette sine studier etter endt krig. 

— Det ville være ekstremt urettferdig mot studenter som er blitt mobilisert i en krig hvis universitetene ikke skulle la dem fortsette sin utdannelse.

— I tillegg, de eneste krigsforbrytelsene vi har sett hittil er de som ble gjennomført under det forferdelige terrorangrepet til Hamas den 7. oktober, skrev Foreningen av israelske universitet.

Student ser håp

Verken professor Qumsiyeh eller Broder Peter er optimistiske. Qumsiyeh beskriver den palestinske situasjonen i dag som helt håpløs. 

— Det som skjer i Gaza er verre enn 1948, dette er verre enn Naqbah. Jeg er ingen supporter av Hamas. Men det er jo åpenbart at den kolonialistiske undertrykkingen vil fortsette uansett hva palestinere gjør, sier han. Rundt 700 000 palestinere flyktet eller ble fordrevet under krigen i 1948, da Israel ble opprettet.

Broder Peter tror ikke en fredelig løsning er mulig. 

— Jeg ser ikke noen vei ut av dette, sier han. 

— Vi kan ha en tostatsløsning, men jeg mener det bare er en myte. Det som må til er at sionismen må bort. Sionismen er rasistisk og kan ikke være demokratisk, sier lederen for det katolske universitetet.

Sionismen forfekter at også jøder har rett til en egen stat, og finnes i utallige varianter, fra sekulær til religiøs, og ikke minst fra venstreorientert til høyreekstrem.

Av de tre fra Universitet i Betlehem er det bare den blinde studenten Mahmoud Leissa som ennå ser håp. Kanskje på grunn av sin unge alder har han tatt i bruk sosiale medier og apper på telefonen til å starte dialoger, slik er han blitt kjent med sine fiender på den andre siden av frontlinjene.

— La meg snakke et øyeblikk ikke bare som en palestiner, men også som en verdensborger. Jeg har selv mistet 16 venner i Gaza, og jeg har jødiske venner i Tel Aviv. Jeg vet hvordan vi lider. Men vi kan, og derfor må, få i stand en fred basert på to stater, der Palestina og Israel lever side om side, avslutter han.