innsyn
NTNU truer Eikrem med avskjed
NTNU krever beslag i pc og varsler innsyn i e-postkassen til førsteamanuensis Øyvind Eikrem. Målet er å avklare mistanken om at han har spredd det NTNU kaller hatefulle ytringer gjennom anonym Facebook-konto.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
NTNU sendte fredag før pinse varsel til førsteamanuensis Øyvind Eikrem om at de som arbeidsgiver kommer til å foreta innsyn i e-postkassen hans og annet elektronisk lagret materiale. Innsynet vil, ifølge varselet som er signert dekan Marit Reitan, «også omfatte opplysninger som Eikrem har slettet fra de nevnte elektroniske mediene, men som finnes lagret på sikkerhetskopier eller annet som arbeidsgiver har adgang til».
Etter det Khrono kjenner til skriver NTNU i varselet at de mener å ha saklig grunn for å gjennomføre innsynet blant annet for å ivareta «andre berettigede interesser ved virksomheten».
«Dersom du har benyttet arbeidsverktøy, stilt til disposisjon til deg av NTNU, til å publisere hatefulle-/fremmedfiendtlige ytringer gjennom en anonym Facebook-profil, vil det klart være i strid med IKT-reglementet punkt 4.2. Det er ikke anledning til å bruke det elektroniske utstyret til annet enn å utføre oppgaver knyttet til NTNUs virksomhet», heter det videre.
Dekan Reitan skriver også at bruk av NTNUs utstyr på denne måten også kan skade NTNUs omdømme. I tillegg vil det være «i strid med universitetets virksomhet. »
Kan gi grunnlag for avskjed
«Dersom det skulle vise seg at du har brutt IKT-reglementet og står bak de anonyme Facebook-profilene, på tross av at du har benektet dette, vil forholdet kunne gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed», skriver dekanen.
Ifølge NTNUs IKT-regelverk er det organisasjonsdirektøren, altså Ida Munkeby, som beslutter slike innsyn i ansattes e-post og pc.
20.februar i år skrev Filter Nyheter en sak der de hadde snakket med flere anonyme kilder som hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU har stått bak flere anonyme Facebook-kontoer der han har «hisset opp til rasistiske nettdebatter».
Eikrem selv har hele tiden benektet dette, både overfor Khrono og via sin advokat i andre medier.
Eikrems advokat protesterer
Torfinn Svanem, Eikrems advokat, protesterer mot det tiltenkte innsynet i Eikrems e-postkasse og eventuelt annet lagret materiale, og skriver i et svar til NTNU at innsynet vil være i strid med arbeidsmiljøloven, personopplysningsloven og personvernforordningen.
Advokat Svanem mener at kravet om innsyn ikke har forankring i noen saklig grunn i arbeidsvirksomheten og ansettelsesforholdet til Eikrem, og at Filter Nyheters påstander er knyttet til Eikrem som person og er heller ikke på noen måte vinklet inn mot NTNU.
Svanem legger også vekt på at et slikt innsyn som NTNU legger opp til vil innebære en en uforholdsmessig belastning for Eikrem ihht AML §91 (1), da mange personlige opplysninger vil bli eksponert - både de som gjelder Eikrem selv og andre personer han har kommunisert med.
Svanem viser til at det har vært fast kutyme ved NTNU at arbeidsgiver har akseptert at de utleverte datamaskiner også kunne brukes til private formål.
Han skriver også at Eikrem vil ønske å være tilstede under gjennomgangen av pc og e-postkasse sammen med sin advokat, dersom NTNU tvinger dette gjennom mot hans vilje.
Etter det Khrono kjenner til er det KPMG som skal gjennomføre innsynet i pc og e-poster på vegne av NTNU.
Advokat Strømme: Ikke laget for facebook
Advokat Vidar Strømme hos Schjødt, tar forbehold om at han ikke kjenner saken annet enn fra Khrono og Filter Nyheters artikkel.
— Reglene om innsyn i ansattes e-poster og private områder på pc, er nok ikke myntet på å kontrollere hva folk ytrer på Facebook, skriver han til Khrono, men han mener arbeidsgiver kan ha et berettiget behov for å se om en arbeidstaker motarbeider arbeidsgiver i e-poster, for eksempel gjennom konkurrerende virksomhet.
Strømme legger til at selve bruken av arbeidsgivers utstyr til private formål kan også være uberettiget, for eksempel av sikkerhetshensyn eller fordi den ansatte bruker arbeidstiden til private ting.
— Det er det berettiget å finne ut av, mener han.
— Men her er neppe poenget hvem som eier pc-en, men hva som er ytret. Da skal det mye til å gjøre slike undersøkelser, det må dreie seg om så grove pliktbrudd at det kan medføre avskjed. Og pliktbruddet må kunne knyttes til arbeidsforholdet, skriver Strømme.
Advokat Strømme understreker at etter forskriften må det foreligge en «begrunnet» mistanke, ikke «berettiget» for å kunne gjennomgå en ansatts pc.
— Man må altså ha positive holdepunkter for at noe galt har skjedd. Hva man har her vet jeg jo ikke, men et ønske om å avkrefte en usikkerhet som andre har skapt, og som man selv har benektet, er neppe nok, mener Vidar Strømme.
Må løfte blikket fra regler til ytringsfrihet
Strømme legger også vekt på at i en slik situasjon som NTNU nå har havnet i, må man også løfte blikket fra disse reglene.
— Man må løfte blikket fra reglene og til vernet av ytringsfriheten som setter grenser for bruken av forskriften (om innsyn i pc red.mrk). Man må også tenke seg at praksisen er konsekvent. Og spørsmålet er om slike fremgangsmåter da er forenlig med vernet av ytringsfriheten, understreker Strømme.
— Det er jo helt klart problematisk om folk skal frykte at arbeidsgiver beslaglegger pc-en, basert på andres påstander om hva de har ytret på Facebook. Testspørsmålet er om dette vil ha en «chilling effect», og det vil det nok, mener Strømme.
Advokaten sier også at siden han ikke vet hva Eikrem måtte ha ytret, kan han ikke uttale seg om en mulig avskjed.
— Men det er i prinsippet mulig å bli avskjediget for facebookytringer. Et eksempel, som viser at det skal mye til, gjaldt en politimann som hadde skrevet rasistiske ytringer. Han fortsatte etter advarsler og ble avskjediget, særlig fordi ytringene ville skade politiets arbeid, skriver Strømme.
Det er jo helt klart problematisk om folk skal frykte at arbeidsgiver beslaglegger pc-en, basert på andres påstander om hva de har ytret på Facebook.
Vidar Strømme, advokat
Debatt på Dagsnytt18
Filters sak i februar førte til debatt, blant annet i NRKs Dagsnytt18. Der sa blant andre advokat John Wessel-Aas:
— Hvis dette viser seg å være Eikrems ytringer, så blir altså spørsmålet om NTNU kan reagere på dette rent arbeidsrettslig. Spørsmålet er om ytringene bryter med lojalitetsplikten i hans konkrete arbeidsforhold, forklarte Wessel-Aas, og fortsatte:
— Dette handler ikke om NTNUs omdømme, eller om de synes det er ubehagelig eller ikke. Det som eventuelt må påvises er om det finnes en åpenbar risiko for at ytringene skader NTNUs saklige og legitime interesser. Aktiviteten og ytringene må være helt uforenlig med stillingen han har dersom det skal reageres. Og Wessel-Aas minnet om at ytringsfriheten er meget vid i akademia.
Fikk advarsel i mai
Fredag 8.mai informerte NTNU på sine intranettsider om at de hadde satt igang «Ekstern granskning av påstander om rasistiske ytringer», etter at de mener at saken har blitt en belastning for arbeidsmiljøet blant ansatte og studenter ved instituttet der Eikrem jobber, og også for Eikrem selv.
Dagen før, 7.mai, skal NTNUs ledelse etter det Khrono kjenner til ha gitt Eikrem en skriftlig advarsel fordi han nekter å følge arbeidsgivers pålegg om å levere inn to pc-er som er eid av NTNU, slik at universitetet kan gå gjennom dem teknisk og «speile» innholdet. En gjennomgang av innholdet skulle gjøres av advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som også står for faktaundersøkelsen som ble satt igang i begynnelsen av mars.
Eikrem ønsker ikke å kommentere saken overfor Khrono. Det gjør heller ikke dekan Marit Reitan ved NTNU.
Nyeste artikler
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Skal drøfte omdømme- og merkevarebygging
Rektor Haanes advarer mot politisk styrt nedstemthet
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024