eikrem-saken
Bekjent av Eikrem sier han står bak rasistisk nettaktivitet
I fem måneder har NTNU gransket om Øyvind Eikrem har spredd hatefulle ytringer via anonym Facebook-profil. Like lenge har de visst at en annen person har erkjent å stå bak, uten å undersøke det nærmere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
NTNU startet i mars i år en ekstern granskning av påstander om at førsteamanuensis Øyvind Eikrem har hisset til rasistiske nettdebatter via anonyme facebookprofiler.
Allerede i slutten av februar informerte Eikrems advokat NTNU om at det var en annen person som erkjente å stå bak utsagnene på profilen(e).
Men universitetet har ikke, så langt Khrono har klart å finne ut, gjort noe for å finne ut hvem denne mannen er, eller få ham i tale.
Khrono har snakket med mannen som tar ansvaret for aktiviteten på profilen(e). Han sier at litt av det er tull, og noe alvorlig ment.
Filter avslørte hemmelig profil
På kvelden torsdag 20. februar 2020 publiserte Filter Nyheter en sak der flere anonyme kilder hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem sto bak en hemmelig Facebook-konto der han via ulike navn skal ha «hisset opp til rasistiske nettdebatter».
Mandag 24.februar, fire dager senere, ble NTNU informert via Øyvind Eikrems advokat, Torfinn Svanem, at en annen person bekreftet og hadde signert på et bevitnet dokument, at det var han og ikke Eikrem som sto bak ytringene og bruken av Facebook-kontoen.
Det bevitnede dokumentet som Khrono har lest, avsluttes med:
«Det jeg ser i Filter Nyheter som tillegges Eikrem, er min aktivitet.»
NTNU har ikke sjekket opplysningene
Det er snart fem måneder siden NTNU ble informert om at det var en annen enn Eikrem som skal ha omtalt den svenske eks-statsministeren som «landssviker», gitt liker-tilbakemelding på omtale av Erna Solberg som «landsmorderen» og omtalt innvandrere som «stammekrigere», blant annet.
Men NTNU har fortsatt ikke tatt initiativ overfor Eikrem eller hans advokat for å få bekreftet eller avkreftet opplysningene om den aktuelle personen.
Khrono ble kjent med opplysningene om mannen via et brev som NTNU sendte til Datatilsynet 6. juli 2020. Her opplyser NTNU at de har fått slik informasjon.
I tillegg til å argumentere overfor Datatilsynet om hvorfor det er nødvendig for arbeidsgiver NTNU å gå inn og sjekke alle Eikrems e-poster og lagret datamateriale for å få bekreftet eller avkreftet om det er Eikrem som står bak de kontroversielle ytringene, står det:
«Videre informeres det om at en annen person har stått fram overfor både Svanem og Eikrem og erkjent at det er han som har skrevet og fremsatt uttalelsene som er gjengitt på Filter Nyheter. For ordens skyld nevnes at per dags dato har verken Eikrem eller advokat Svanem oppgitt hvem denne personen er.»
Har ikke undersøkt informasjonen
NTNU satte 12.mars mars i år i gang en såkalt faktaundersøkelse i regi av advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med mål om å få bekreftet eller avkreftet Filter Nyheters opplysninger om den hemmelige Facebook-kontoen.
Advokatfirmaet varslet i juni Eikrem og hans advokat om at de, sammen med konsulentfirmaet KPMG, ville gå gjennom Eikrems e-poster og data som er lagret i NTNU-regi 6.juli. Eikrems advokat protesterte, men protesten ble ikke tatt til følge.
Eikrem har klaget saken inn for Datatilsynet, som ennå ikke har behandlet den ferdig. Han har også levert klage på NTNUs håndtering av saken til Sivilombudsmannen.
Snakket med personen som hevder han står bak
Etter å ha lest brevet NTNU skrev til Datatilsynet 6. juli, ba vi Eikrem formidle kontakt med mannen som har tilstått å ha brukt den omtalte Facebook-kontoen.
Khrono vet hvem mannen er og har snakket med han både via videomøte og på telefon. Vi har også gått gjennom ulike åpne profiler han har i sosiale medier under sitt eget navn og har funnet påfallende likt innhold som Filter gjengir.
Der er det en lang rekke av politikere og personer som blir omtalt i sterkt negativt ordelag som «landssvikere». Gro Harlem Brundtland blant annet omtales som «landsmorder» på hans profil og han har likt kommentarer med sterke karakteristikker om «sosialistpakket» samt tilsvarende negative karakteristikker om andre grupperinger.
Den godt voksne mannen, har verken tilknytning til akademia eller NTNU, og er en bekjent av Eikrem.
Han forteller også at aktivitetene har pågått over lang tid, og at han ikke husker detaljer om hva han har skrevet og trykket liker på.
Personen karakteriserer noe av det som tull, men poengterer også at han mener det er viktig med ytringsfrihet og at synspunktene hans kommer fram.
— Brukte profilene litt for tull og litt alvor
Mannen bekrefter også overfor Khrono at det er han som har skrevet de uttalelsene som Eikrem blir beskyldt for å stå bak.
— Er det at du tar på deg ansvaret for innholdet i profilen(e) en vennetjeneste slik at Eikrem skal slippe unna?
— Det er definitivt ikke sånn. Jeg har ikke noe problem med å forsvare det jeg har skrevet og trykket liker på, men jeg ønsker ikke å bli utsatt for en mediestorm og heksejakt. Derfor vil jeg være anonym, sier vedkommende.
— Er det du som har opprettet og står bak profilen med ulike navn som Einar Tambarskjelve, Einar Tamburi og Dwayne Elizondo Camacho også?
— Jeg kan rett og slett ikke svare på om det faktisk er jeg som har opprettet dem eller ikke, dette ligger langt tilbake i tid. Men jeg kan bekrefte at jeg har benyttet flere av profilene i ulike grupper, både til å skrive ting og til å «like», sier mannen på telefon.
— Denne saken burde aldri blitt en mediesak
Førsteamanuensis Øyvind Eikrem bekrefter at vedkommende som tar på seg ansvaret for den aktiviteten Filter Nyheter mener Eikrem har stått for, er en bekjent av ham.
— Noen vil tenke at du har en veldig god kompis som skylder deg en tjeneste og tar på seg skylda, for «å redde deg» i denne saken. Hva svarer du til det?
— Hele saken har ikke noe i offentligheten å gjøre. Når dette plutselig ble publisert i Filter Nyheter skjønte jeg raskt at det kunne handle om aktivitet fra min bekjent. Så jeg ringte ham og spurte, og han bekreftet ganske raskt. «Ja, ja det der er meg det. Jeg husker ikke alt, men det er helt klart mine greier, sa han til meg», sier Eikrem.
Sammen med sin advokat kom Eikrem fram til en løsning der mannen skulle skrive under et bevitnet dokument der det står at det er han som har gjort det Eikrem blir beskyldt for å ha gjort.
Trodde saken ble lagt død
— Jeg må innrømme at jeg regnet med at saken da ville bli lagt død, sier Eikrem, og legger til:
— Ikke på noe tidspunkt har NTNU kontaktet meg eller advokaten min for å få mer informasjon om denne personen og dette signerte dokumentet. For oss kunne det eksempelvis være aktuelt å vise fram dokumentet til NTNUs informasjonsombud som er et nøytralt ombud med taushetsplikt. Men det har altså ikke kommet så langt, for NTNU har aldri vist interesse for denne informasjonen, sier Eikrem.
— Så du kjenner ikke til noen bruk av disse profilene?
— Jeg vil ikke si noe som helst om hva jeg måtte vite eller ikke vite. Mitt privatliv har ikke offentligheten noe med. Vi er ennå ikke helt i 1984, svarer han.
NTNU skrev først i sin redegjørelse til ansatte ved fakultetet om denne saken at det var viktig for arbeidsmiljøet og universitetet å få avkreftet eller bekreftet om Eikrem hadde spredt rasistiske ytringer. Etter hvert som faktaundersøkelsen har pågått har de blitt mer opptatt av om NTNU-ansatte Eikrem har brutt IKT-reglementet ved universitetet og brukt NTNUs datamaskiner til å spre disse omstridte ytringene.
— Hvorfor har du ikke fortalt NTNU navnet på personen, så kunne du ha sluppet belastning med medieomtale og advokatutgifter m.m.?
— Jeg røper selvsagt ikke ting jeg måtte vite om andre menneskers gjøren og laden til media etter forgodtbefinnende. Privatliv er verdifullt, og jeg har respekt for andre menneskers behov for å unngå ubehagelig oppmerksomhet. Ovenfor min arbeidsgiver er jeg selvsagt villig til å komme med en redegjørelse, men NTNU har så langt takket nei. De har aldri satt seg ned ved et bord for at vi skulle ha en dialog om disse forholdene og hele situasjonen, sier Eikrem.
Kommuniserer via media
— Det er akkurat som i 2018, i etterkant av Resett-intervjuet. Da kommuniserte NTNUs ledelse til meg kun via media, slik at jeg ble klar over hva min arbeidsgiver mente i det jeg åpnet avisene. Situasjonen var helt absurd den gang og er det fortsatt.
— Har ikke NTNUs ledelse prøvd å kalle deg inn til møter og samtaler en rekke ganger uten at det har passet?
— Min møteplikt som ansatt er selvsagt overholdt. Og NTNU har fått svar, men de kan ikke diktere til sine ansatte hva de svarene er, uansett hvor meget enkelte i ledelsen måtte ønske akkurat det, svarer Eikrem.
- Les også: NTNU: Har ikke vurdert avskjed av Eikrem
NTNU: — Vi har bedt om en bred undersøkelse
Dekan og påtroppende prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, og organisasjonsdirektør Ida Munkeby svarer på spørsmål fra Khrono på e-post.
— Hva har dere gjort for å finne fram til personen som Eikrem hevder står bak de anonyme profilene? Hvis ingenting: Hvorfor har dere ikke spurt om hvem det er, gjort tiltak for å finne ut av dette, bekrefte/avkrefte disse opplysningene?
— Vårt mål er å finne ut hvem som står bak de anonyme profilene, og vi har derfor bedt om at det gjøres en bred undersøkelse for å kartlegge mulige forklaringer, svarer Marit Reitan.
— NTNUs innleide advokater skal 6.juli ha gått gjennom Eikrems e-post og område på NTNUs servere for å få bekreftet eller avkreftet at Eikrem står bak Facebook-profilen? Fikk dere dette bekreftet?
— Vi har ingen kommentarer til dette. Det er et pågående arbeid å finne ut hva som er faktum i denne saken. NTNU sier at de ønsker å gå gjennom e-postene for å finne ut om Eikrem har brukt NTNUs datautstyr i privat sammenheng, svarer Marit Reitan.
— Har dere flere saker hvor dere gjør det samme mot andre ansatte?
— NTNU har et IKT-reglement som er styrende for ansattes bruk av vår IKT-infrastruktur. Vi har tillit til at ansatte gjør gode vurderinger om hva som er forsvarlig bruk. Det har derfor bare skjedd helt unntaksvis at NTNU har gjennomført innsyn i privat bruk av NTNUs datautstyr, svarer Ida Munkeby.
— Hvor mange lignende saker (der dere har gjort inngrep i ansattes e-poster) har NTNU gjennomført de siste tre årene?
— Vi fører ikke noe eget register over disse sakene, men enkelte situasjoner har gitt NTNU behov for å foreta innsyn. Det gjelder for eksempel ved ansattes dødsfall eller langvarig fravær, eller ved tyveri av utstyr. De innsyn som vurderes som nødvendige, gjennomføres i tråd med gjeldende forskrift som regulerer arbeidsgivers innsyn, svarer Ida Munkeby.
- Les også: Khronos samlesider om Eikrem-saken