NTNU

Eikrems advokat avviser alle punkt i avskjedsvedtak

For svake beviskrav, inhabilitet og selektiv bevisvurdering preger NTNUs avskjedsvedtak i saken mot førsteamanuensis Øyvind Eikrem, skriver Eikrems advokat i sin klage på vedtaket.

Nå står man altså igjen med et vedtak som finner Eikrem ansvarlig for ytringer han ikke har fremsatt og to ting Eikrem har sagt om sitt eget arbeidsmiljø. Det fremstår som klart at dette ikke oppfyller lovens vilkår for avskjed, skriver Øyvind Eikrems advokat Christoffer Hjelde i sin klage til NTNU.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Øyvind Eikrem og hans advokat fra Forskerforbundet, Christoffer Hjelde, har nå levert sin klage på NTNUs avskjedsvedtak av Eikrem. Fristen var 2.august.

Ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap vedtok 22.juni i år å gi Øyvind Eikrem sparken fra stillingen som førsteamanunsis ved Institutt for sosialt arbeid, blant annet fordi utvalget mener det er «overveiende sannsynlig» at han disponerte en anonym facebookkonto, som, ifølge en artikkel i Filter nyheter, hisset til rasistiske debatter.

FAKTA

Eikremsaken

Les også: Alle saker i Khrono om Eikremsaken

  • Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.
  • I mars 2020 hyret begge parter inn advokater. NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak.
  • NTNUs advokater gjennomførte i samråd konsulentselskapet KPMG et innsyn i Eikrems eposter. innsynet den 6. juli 2020.
  • Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Datatilsynet er ikke ferdig med sin behandling av saken.
  • I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og forteller at det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. NTNU har kjent til dette siden mars.
  • 28. oktober ble Filter Nyheter felt i PFU på ett punkt knyttet til deres første artikler om saken.
  • I november 2020 står to kolleger fram i avisa Nidaros og forteller at det er de som har varslet om Eikrems aktivitet.
  • I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det.
  • 19. april 2021 får Øyvind Eikrem overlevert rapporten fra advokatene. Rapporten konkluderer med at selv om det ikke er bevist, så må Eikrem holdes ansvarlig for ytringene og at disse er ulovlige og brudd med lojalitetsplikt til arbeidsgiver.
  • 21. juni 2021 vedtok ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap å gi Eikrem sparken.
  • 2. august er frist for å klage på vedtaket.
  • Dersom ansettelsesutvalget opprettholder vedtaket etter klagen, vil saken gå videre til universitetsstyret ved NTNU som har det siste ordet. Dersom styret også går inn for avskjed vil Eikrems eneste mulighet til å beholde jobben ved NTNU være å gå til søksmål og rettens vei for usaklig avskjed. Han har allerede uttalt at han vil gjøre dette.

I det ni sider lange klagedokumentet som Khrono har hatt tilgang til, avviser advokat Hjelde alle påståtte grunner for avskjed av Eikrem. Punkt for punkt.

Underveis i behandlingen av saken har ulovlige ytringer blitt tonet ned, skriver advokaten, mens andre saker om samarbeidsproblemer, kommunikasjonsvansker og tidligere advarsler blitt trukket fram.

Tre punkter for avskjed

Ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, som er de som i første omgang skal avgjøre spørsmålet om avskjed, la i sitt vedtak i juni i hovedsak til grunn tre forhold for å avskjedige førsteamanuensen:

Eikrems advokat, Christoffer Hjelde, Forskerforbundet.
  1. Vedtaket i Ansettelsesutvalget ved NTNU gjør Eikrem ansvarlig for ytringer på ulike anonyme facebookprofiler, uten at det kan bevises at det er førsteamanuensen som har postet ytringene, da flere har hatt tilgang til facebookprofilene.
  2. Eikrem varslet dekanen om at han mistenkte to ansatte for å ha stjålet pc-ene hans. Dette ble oppfattet som brudd på lojalitetsplikten.
  3. Eikrem sendte e-post til studentrepresentanter som skulle arrangere allmøte og orientere om Eikrem-saken. I e-posten gjorde Eikrem studentene oppmerksomme på at «de måtte passe seg for ikke å bli påvirket av et miljø som mener at Eikrem ikke hører hjemme der». Dette ble oppfattet som om Eikrem beskyldte ansatte for å manipulere studentene, og anses av NTNU som «grovt pliktbrudd».

I klagen skriver advokat Hjelde:

«Nå står man altså igjen med et vedtak som finner Eikrem ansvarlig for ytringer han ikke har fremsatt og to ting Eikrem har sagt om sitt eget arbeidsmiljø. Det fremstår som klart at dette ikke oppfyller lovens vilkår for avskjed».

Saksbehandlingsfeil og habilitet

Advokaten mener også at NTNU har begått saksbehandlingsfeil og at en rådgiver og juridisk lederstøtte til fakultetsledelsen, som også er saksbehandler i personalsaken mot Eikrem, er inhabil i saken, blant annet fordi han er omtalt og en del av sakskomplekset.

«Han inngår som en del av det faktiske grunnlaget for avskjed, og da er det uheldig at han også inngår i saksbehandlingen», heter det i klagen.

Rådgiveren var tilstede på møtet i Ansettelsesutvalget i juni, og advokat Hjelde ba han om å forlate møtet. Møtet i Ansettelsesutvalget fortsatte videre en annen dag og advokaten mener at rådgiveren kan ha hatt anledning til å påvirke utvalget i den perioden også.

Advokaten skriver derfor at for samtlige grunnlag anføres det at «feilen...kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold» (jfr. forvaltningslovens §41 red.mrk) og at vedtaket om avskjed derfor er ugyldig.

Avviser habilitetsspørsmålet

NTNUs dekan Tine Arntzen Hestbek har tidligere overfor Khrono sagt at de ikke anser rådgiveren som inhabil.

— Jeg kan ikke se at rådgiveren har vært inhabil til å bistå arbeidsgiver i saken. Ut over dette ønsker jeg ikke å kommentere saken nå, sa hun 22. juni.

Advokaten mener også at NTNU legger for svake bevis- og skyldkrav til grunn i saken, og at Ansettelsesutvalget har foretatt en selektiv bevisvurdering.

Uavhengig av hvilket beviskrav Ansettelsesutvalget skulle ha anvendt, «hefter det store svakheter ved selve vurderingen til Ansettelsesutvalget», mener Eikrems advokat.

Advokat: «Ingen bevis»

Ansettelsesutvalget skriver i sitt vedtak fra juni at det «ikke er tvil om at profilen inneholdt fremmedfiendtlige og hatefulle ytringer».

Eikrem forholdt seg passiv til situasjonen, og gjorde ingen ting for å hindre spredningen av fremmedfiendtlige og hatefulle ytringer på Facebook-profilen. påpeker utvalget, og legger til at Eikrem ikke tok avstand fra noen av de fremmedfiendtlige ytringene før etter at granskingsrapporten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik Trondheim AS forelå i april i år.

Eikrem tok 4. mai skriftlig avstand fra de fremmedfiendtlige ytringene omtalt i Filter-saken.

Til dette poengterer Eikrems advokat:

«Man har ingen bevis for at Eikrem noen gang har ytret seg på kontoen. Det er heller ikke klargjort hvilke ytringer Ansettelsesutvalget finner å være klanderverdig», heter det i klagen fra advokat Hjelde.

— Jeg har sagt to ting om arbeidsmiljøet, og det har jeg tatt tjenestevei. Jeg har ikke proklamert noe i en avis, sier Eikrem selv.

Han sier at delen av saken som dreier seg om Facebook-kontoene, er mer kompleks rettslig og faktisk.

— Men jeg er ikke ansvarlig for ting jeg ikke har gjort. Uansett er det ikke i nærheten av grunnlag for oppsigelse.

Skjerpede beviskrav

Mens Ansettelsesutvalget mener det er «overveiende sannsynlig» at Eikrem har hatt tilgang til kontoen, sammen med flere andre, skriver advokaten hans i klagen at «alminnelig sannsynlighetsovervekt ikke er tilstrekkelig», og han viser til kommentarutgaven til statsansatteloven der det heter at det kreves skjerpede beviskrav.

Advokat Hjelde viser til at beviskravet i disse tilfellene er formulert som en« sterk, klar eller kvalifisert sannsynlighetsovervekt», jf. blant annet HR-2018-874-A.

NTNUs innleide advokatfirma, Simonsen Vogt Wiig, som har faktagransket Eikrem-saken i over et år, skrev også i sin rapport i april at de mener det må legges skjerpede beviskrav til grunn, blant annet fordi «deler av vurderingen relaterer seg til potensielt straffbare forhold». (Simonsen Vogt Wiig viser til Rt 2014 side 1161, høyesterettsdom om skjerpet beviskrav, red.mrk).

De skrev også i sin rapport at blant annet utsagnet om slavedrivere i bomullsåkeren (se skjermdump under, red.mrk) vil rammes av rasismeparagrafen om hatefulle ytringer, og ikke være beskyttet at ytringsfriheten.

Denne ytringen er postet på en av de anonyme facebookprofilene som Eikrem skal ha hatt tilgang til.

Bekjent framsatte ytringene

I Eikrem-advokatens klage vises det til at det foreligger en skriftlig erklæring fra en bekjent av Eikrem som har innrømmet å ha fremsatt de omstridte ytringene på FB-kontoen.

Det står blant annet i erklæringen fra mannen at «det i Filter Nyheter som tillegges Eikrem, er min aktivitet.» Khrono intervjuet denne personen sommeren 2020.

Advokat Hjelde er kritisk til at Ansettelsesutvalget har sett bort fra erklæringens bevisverdi.

Ansettelsesutvalget skriver også i avskjedsvedtaket i juni at det «er ikke nødvendig for Ansettelsesutvalget å vurdere troverdigheten av innholdet i den fremlagte erklæringen.» (fra Eikrems bekjent, red.mrk)

Advokaten mener at utvalget med dette lander på det standpunkt at «Eikrem er ansvarlige for ytringer han ikke selv har fremsatt».

Korrespondanse med Resett

I vedtaket til Ansettelsesutvalget er det også lagt vekt på at NTNUs advokater fant en e-postkorrespondanse mellom nettstedet Resett og Eikrem da de gikk inn i e-postene hans i fjor sommer. Korrespondansen skal ha funnet sted rett før Filter Nyheter publiserte sin artikkel i februar 2020.

Eikrem skriver der at profilen ble opprettet for å opprettholde kontakt med kjentfolk og at flere personer skal ha hatt tilgang til den. Personen som opprettet profilen for Eikrem skal ha bekreftet dette overfor Resett.

Videre vises det til at Ansettelsesutvalget har trukket inn at «pålogging på profilen har skjedd over flere måneder i 2019.»

«All den tid flere har hatt tilgang til kontoen, kan det ikke legges Eikrem til last at en Facebook-konto har hatt innloggingsaktivitet», skriver advokat Hjelde, som mener at det at Ansettelsesutvalget ser bort ifra dette, «viser en meget selektiv bevisbedømmelse».

Brutt to punkter i loven

NTNUs ansettelsesutvalg mener i sitt vedtak at Eikrem har brutt to punkter i statsansatteloven: §26 d og b.

I §26 d heter det at en statsansatt kan avskjediges «ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten». Ordlyden «bryter ned» krever at skaden vanskelig kan gjøres godt igjen - det er ikke tilstrekkelig å skade tilliten. Det må være tale om noe uopprettelig, skriver Hjelde. Advokaten mener det er uklart hva bruddet på lojalitetsplikt innebærer i Eikrems sak.

Han mener at Ansettelsesutvalget ikke har drøftet denne delen av lovens vilkår, men nøyer seg med en passiv henvisning til at vilkåret er oppfylt.

Vilkåret «viser seg uverdig til sin stilling» er heller ikke drøftet av utvalget, mener advokaten og peker på at for handlinger som utføres utenfor tjenesten kreves det enda mer for at uopprettelig skade skal inntreffe, og begrunnelsen til NTNUs utvalg er mangelfull, skriver han.

To konkrete hendelser

Når det gjelder §26b hvor det heter at «En statsansatt kan avskjediges når vedkommende grovt har krenket sine tjenesteplikter», har Ansettelsesutvalget pekt på to konkrete hendelser: Den ene er at da Eikrem klaget til NTNUs ledelse på en advarsel han hadde mottatt for ikke å ha levert inn sine pc-er til arbeidsgiver og skrev at han mistenkte to navngitte personer ved universitetet for å ha stjålet pc-ene hans.

Den andre konkrete saken er at Eikrem sendte en e-post til studentrepresentanter i forbindelse med et digitalt årsmøte, der det sto på agendaen at de skulle orientere om Eikrem-saken, som var en pågående personalsak. I e-posten gjorde Eikrem studentene oppmerksomme på at «de måtte passe seg for ikke å bli påvirket av et miljø som mener at Eikrem ikke hører hjemme der».

Både studentene og dekanen har i ettertid beklaget at orienteringen om den pågående personalsaken fant sted.

Advokat Hjelde oppsummerer det hele slik til slutt:

«Ytringene på Facebook er ikke fremsatt av Eikrem. Avskjed kan ikke ilegges som en reaksjon på at han skulle tatt avstand fra ytringene tidligere. Orienteringen om en mistanke mot to kollegaer i en formell klage på advarsel utgjør intet brudd på lojalitetsplikten. Korrespondansen til studentene er en isolert enkelthendelse og ikke av en slik alvorlighetsgrad at den kan sanksjoneres med avskjed.»

Behandles i styret i oktober

Khrono har ikke lykkes i å få kontakt med advokat Christoffer Hjelde som er på ferie. Til Adresseavisen søndag sa han at han ikke ønsker å kommentere saken.

Ifølge Adressa skal klagesaken trolig behandles i NTNUs styre 21. oktober. Før den tid skal Ansettelsesutvalget behandle saken på nytt og HR-sjef ved NTNU, Arne Kr. Hestnes antyder til avisen at dette kan skje i august/september.

Hestnes bekrefter overfor Khrono onsdag at dersom Ansettelsesutvalget tar Eikrems klage til følge, vil ikke saken komme opp i universitetsstyret, men avsluttes i Ansettelsesutvalget, og dermed vil Eikrem beholde jobben.

Dersom utvalget opprettholder vedtaket om å gi Eikrem sparken, vil universitetsstyret få siste ord i saken. Hvis de også mener det er grunnlag for avskjed, vil saken sannsynligvis gå videre til domstolene.

Nytt utvalg og nytt styre

NTNU gikk inn i en ny fireårsperiode 1.august i år, så det er derfor et helt nytt styre som eventuelt kommer til å behandle avskjedssaken. Det samme gjelder Ansettelsesutvalget.

Fungeringsperioden til utvalget som vedtok avskjed av Eikrem gikk ut 31. juli.

Khrono spurte tirsdag denne uka dekan Tine Arntzen Hestbek, via NTNUs kommunikasjonsavdeling, om navnene på de nye medlemmene i Ansettelsesutvalget dersom disse er oppnevnt. Vi ba også om å få vite tidspunkt for neste møte i utvalget, men har så langt ikke fått svar.

Hestbek har heller ikke svart på spørsmålet om NTNU har mottatt klagen fra Eikrem og hans advokat. Etter det Khrono har grunn til å tro ble denne sendt 29. juli.

Powered by Labrador CMS