Khrono har en selvsagt rett til å avdekke kritikkverdige forhold i vår sektor, men avisa skal også være kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte, skriver HR- og HMS-sjefen på NTNU. Bildet er fra møtet ved Institutt for sosialt arbeid om etterspillet etter Eikrem-saken. Foto: Torkjell Trædal
Khrono har en selvsagt rett til å avdekke kritikkverdige forhold i vår sektor, men avisa skal også være kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte, skriver HR- og HMS-sjefen på NTNU. Bildet er fra møtet ved Institutt for sosialt arbeid om etterspillet etter Eikrem-saken. Foto: Torkjell Trædal

Ikke brudd på arbeidsmiljøloven ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU

Arbeidsmiljø. Enkeltstående utsagn fra intervjuobjekter om at instituttet er som «en trykkoker» bør ikke tolkes som representative synspunkter for et helt fagmiljø, skriver HR- og HMS-sjef på NTNU, Arne Hestnes.

Publisert

I en artikkel 1. mars refererer Khrono til utsagn fra et utkast til en rapport, som de har fått tilgang til fra en faktakartlegging ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU. Det er viktig å merke seg at Khrono refererer til enkeltutsagn i rapporten – ikke den helthetlige vurderingen av rapportens innhold, sett med hensyn til faktakartleggingsgruppens mandat.

Til tross for en krevende periode, vurderer NTNUs ledelse det slik at instituttet i det store og hele har et godt arbeidsmiljø.
Arne Hestnes
HR og HMS-sjef, NTNU

Oppdraget var å undersøke de faktiske forhold omkring et varsel vedrørende hva som skjedde i et personalmøte ved instituttet 11. desember 2018. HR- og HMS-sjefen ved NTNU, som var oppdragsgiver, konkluderer på bakgrunn av faktakartleggingsgruppens rapport med at det ikke har forekommet uttalelser eller handlinger i en slik art at det kan karakteriseres som trakassering i rettslig forstand, eller at noen har vært utsatt for et uforsvarlig arbeidsmiljø.

Vi registrerer at Khrono ikke har tatt hensyn til at rapportutkastet tydelig var merket med «unntatt offentlighet» etter både offentlighetsloven og forvaltningsloven. Dette ble gjort fordi dokumentet inneholdt taushetsbelagte opplysninger.

Khrono har en selvsagt rett til å avdekke kritikkverdige forhold i vår sektor, men avisa skal også være kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Ifølge Vær varsom-plakaten skal journalister også «vise særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser». Når du lar deg intervjue i en sensitiv personalsak forventer du neppe at det du sier blir lagt ut offentlig på nettet. Like lite som ansatte i Khrono forventer at referater fra medarbeidersamtaler i redaksjonen publiseres i avisa.

Utkastet til rapport, som Khrono fikk tilgang til, var resultatet av en kartlegging som ble gjennomført på oppdrag fra HR- og HMS-avdelingen ved universitetet for å finne fakta om hva som egentlig skjedde på personalmøtet i desember, der varsleren mente at det var hendelser som var brudd på arbeidsmiljøloven. Dette var altså ingen generell kartlegging av alt som har skjedd i «Eikrem-saken», slik Khrono påstår.

Faktakartleggingsgruppen bestod av tre uhildede NTNU-ansatte fra andre enheter enn fakultetet som instituttet er en del av. Utkastet til rapport ble sendt ut til de fem som var part i saken for at de skulle få mulighet til å kvalitetssikre egne sitater og kommentere forslaget til oppsummering. Det inngår i prosedyren for slike kartlegginger at de involverte skal ha rett til kontradiksjon.

Konklusjonen fra HR- og HMS-sjefen er at det ikke har skjedd brudd på arbeidsmiljøloven i personalmøtet, men ett utsagn fra instituttets nestleder på møtet kan sies å ha vært belastende for varsleren. Både dette utsagnet, og ett tidligere utsagn har NTNU og nestleder ved instituttet tidligere beklaget overfor førsteamanuensis Øyvind Eikrem.

Oppslaget i Khrono tar også opp det generelle arbeidsmiljøet ved Institutt for sosialt arbeid. Det er ingen tvil om at instituttet har vært gjennom en krevende periode høsten 2018. Likevel bør ikke enkeltstående utsagn fra intervjuobjekter om at instituttet er som «en trykkoker» tolkes som representative synspunkter for et helt fagmiljø med 60 ansatte og 800 studenter.

I denne svært avgrensede undersøkelsen har kun et fåtall personer blitt intervjuet. Til tross for en krevende periode, vurderer NTNUs ledelse det slik at instituttet i det store og hele har et godt arbeidsmiljø. Utdanning og forskning går som normalt. Instituttets ledelse og medarbeidere ønsker å se framover og i fellesskap utvikle både det faglige og sosiale miljøet videre.