Jussprofessor om eikrem-saken

«Ikke ulovlig å opptre i strid med god folkeskikk»

UiO-professor Olav Torvund går langt i å konkludere med at Eikrem-saken ved NTNU ikke burde vært en sak.

Juss-professor Olav Torvund,skriver at det ikke er forbudt å snikfotografere kolleger, og er enig med NTNU-direktør Ida Munkeby at spørsmålet er at grensen går ved publisering av slike bilder.
Juss-professor Olav Torvund,skriver at det ikke er forbudt å snikfotografere kolleger, og er enig med NTNU-direktør Ida Munkeby at spørsmålet er at grensen går ved publisering av slike bilder.
Publisert

— Om man skulle hevde kontroversielle og politisk veldig ukorrekte standpunkter, har det heller ikke noe med arbeidsforholdet å gjøre. Ledelsen og kolleger kan gjerne mislike det, med det begrenser ikke den ansattes ytringsfrihet, mener Olav Torvund, jussprofessor ved Universitetet i Oslo.

Fakta

Eikremsaken og varsel om innsyn i pc

Eikremsaken og varsel om innsyn i pc
  • Den 20. februar publiserte Filter Nyheter en sak der flere anonyme kilder hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem sto bak en rekke anonyme Facebook-profiler som skal ha «hisset opp til rasistiske nettdebatterr».
  • Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.
  • I mars hyret begge parter inn advokater. NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak.
  • NTNU sendte fredag før pinse varsel til Eikrem om at de som arbeidsgiver ville gjennomføre innsyn i e-posten hans og annet elektronisk lagret materiale.
  • NTNUs advokater i Simonsen Vogt Wiig skal i samråd med konsulentselskapet KPMG ha gjennomført innsynet den 6. juli.
  • Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Sakene er ikke ferdigbehandlet.
  • I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og forteller at det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. NTNU har kjent til dette siden mars.
  • 28. oktober ble Filter Nyheter dømt i PFU på ett punkt knyttet til deres første artikler om saken.
  • I november 2020 står to kolleger fram i avisa Nidaros og forteller at det er de som har varslet om Eikrems aktivitet.
  • I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det.

Han går langt i å konkludere med at den såkalte Eikrem-saken ved NTNU ikke burde vært en sak.

Det samme gjør Anine Kierulf i sin bok Rett frem som kom ut rett før årsskiftet.

Universiteter og høgskoler får sitt pass påskrevet i boka til Kierulf. Og i særlig grad NTNU. Det gjelder deres håndtering av førsteamanuensis Øyvind Eikrem og saken i 2018, der han ble intervjuet av nettstedet Resett om asylsøkerdrap i Trondheim, og altså ikke den pågående debatten om eventuelle ytringer på en falsk facebookprofil.

Kierulf: NTNUs håndtering skader NTNUs omdømme

Anine Kierfulf, førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett.
Anine Kierfulf, førsteamanuensis, Institutt for offentlig rett.

I innledningen til kapittelet Grunnloven på hodet skriver Kierulf at: «Er det ikke platte professorale tyskervitser ved UiB, er det NTNUs håndtering av klager mot en forsker som mener noe om grunnene til et drap blant asylsøkere. Eller andre universiteters og høgskolers håndtering av balansegangen ytringsfrihet vs arbeids- og læringsmiljø - eller hensynet til eget omdømme. Den balansekunsten kan rett og slett ikke lykkes hvis man ikke starter med ytringsfriheten, og forstår hvorfor den er så sterkt vernet som den er», skriver Kierulf.

Kierulf omtaler hvordan Eikrem ble kalt inn på teppet ved NTNU i flere omganger, og slår fast: Det som virkelig har «skadet omdømmet» til NTNU og utsatt studenter for den «mest uheldige psykiske belastningen», er ikke forskeren, men NTNUs håndtering av forskeren.

Kierulf berømmer NTNUs daværende rektor Gunnar Bovim for å være forbilledlig klar da han i etterkant av saken understreket at kritikken mot NTNU var betimelig.

Kierulf avslutter kapittelet med: «Som her, til fortrengsel for den ytringsfriheten folk og forskere har - og som universiteter og vi ute i samfunnet er avhengig av, tar vi grunnloven på alvor, risikerer vi å ramle oftere ned på riktig resultat. Fort vekk ivaretar vi akademiske omdømme- og arbeidsmiljøinteresser bedre også, både på kort og lengre sikt.»

Det er uansett ikke ulovlig å opptre i strid med god folkeskikk.

Olav Torvund, jussprofessor UiO

I kjølvannet av den siste runden og debatten rundt snikfotografering som kolleger av førsteamanuensis Øyvind Eikrem på NTNU har foretatt, har Khrono blant annet spurt jussprofessor Olav Torvund om det å snikfotografere en kollega slik det her er gjort, er et brudd med en personvernforordning eller annet lovverk? Samtidig: Har NTNU-ledelsen rett i at de to varslerne i denne saken ikke har gjort noe galt, selv om de ikke ønsker en kultur med snikfotografering?

— Har ikke noe med arbeidsforholdet å gjøre

Torvund kommenterer våre spørsmål skriftlig.

— Det kan sies mye om Eikrem-saken, og det skal jeg ikke gjøre. Men om Øyvind Eikrem, jeg eller andre skulle ha en pseudonym konto på Facebook eller i andre sosiale medier, hvor det ikke fremgår noe om tilknytning til universitetet, da har dette ikke noe med arbeidsforholdet å gjøre, skriver Torvund.

Han legger til:

— Om man skulle hevde kontroversielle og politisk veldig ukorrekte standpunkter, har det heller ikke noe med arbeidsforholdet å gjøre. Ledelsen og kolleger kan gjerne mislike det, med det begrenser ikke den ansattes ytringsfrihet.

— Det har heller ikke noe med arbeidsforholdet å gjøre om man skulle komme med ulovlige ytringer, forutsatt at dette ikke er ulovlige ytringer i undervisningen, om arbeidsgiver eller eventuelt kolleger, fortsetter han.

Fotografering er ikke ulovlig

Han kommenterer videre at det ikke finnes noen bestemmelser som forbyr å ta bilder av personer.

— Vi har en bestemmelse om rett til eget bilde i åndsverkloven § 104. Men denne sier at man som hovedregel må ha samtykke til offentlig gjengivelse av bildet, altså til å offentliggjøre bildet, skriver Torvund.

Han er enig med NTNUs organisasjonsdirektør Ida Munkebys uttalelser:

— Om et fotografi skal krenke privatlivets fred, forutsetter det også at bildet er offentliggjort. Fotograferingen i seg selv er ingen slik krenkelse.

Han mener likevel at det ikke kan utelukkes at gjentatt fotografering kan bli ansette som hensynsløs adferd, som kan straffes etter straffeloven § 266.

— Men dette er en bestemmelse om å forfølge en person eller krenke noens fred. Hvis handlingene er slik at den det går ut over ikke skal merke dem, da rammes det ikke av denne bestemmelsen. Snikfotografering vil derfor ikke rammes, beskriver UiO-professoren.

— Bildene kan brukes

Torvund skriver videre at andre bestemmelser som kan ramme selve fotograferingen, kan han ikke finne.

— Så lenge bildene ikke er tatt ulovlig, vil det heller ikke være et rettslig problem om bildene brukes i en tvist. Om det er i strid med god folkeskikk, det kan enhver ha sin mening om. Jeg anser meg ikke som noen ekspert på folkeskikk. Det er uansett ikke ulovlig å opptre i strid med god folkeskikk, mener Torvund.

Han legger også til at arbeidsrett er ikke hans arbeidsfelt, så her vil han være forsiktig med å mene noe.

— Men man kan ikke utelukke at snikfotografering av kolleger kan være en form for ukollegial oppførsel som kan ha arbeidsrettslige konsekvenser. At ukollegial oppførsel kan få arbeidsrettslige konsekvenser, lærte vi av Nedkvitne-saken. Men det skal mye til, skriver han.

Med referanse til saken om snikfotografering i Bergen der en ansatt er oppsagt etter å ha snikfotografert studenter skriver Torvund:

— Universitetsansatte skal ikke snikfotografere studenter. Fotograferingen er nok i seg selv ikke ulovlig. Men om det kan begrunne så alvorlige arbeidsrettslige konsekvenser som avskjed, det vil jeg ikke ha noen mening om.

Powered by Labrador CMS