LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Eikrem-saken
NTNU inngikk forlik for 20 ganger mer enn summen de hadde fullmakt til
Jussdekan mener millionforliket mellom NTNU og Øyvind Eikrem er problematisk. Kunnskapsdepartementet var ikke involvert og vurderer nå avtalen.
Publisert
«Hei, vi har inngått forlik i Eikrem-saken i dag. Mvh Anne!»
Denne tekstmeldingen sendte NTNUs rektor Anne Borg til ekspedisjonssjef Maria Tagmatarchi Storeng i Kunnskapsdepartementet torsdag 2.desember 2021 kl. 18.51.
Rektor Borg hadde innstilt på at universitetsstyret skulle gi førsteamanuensis Øyvind Eikrem sparken, etter at universitetets innleide advokater hadde funnet det sannsynliggjort at han hadde ansvar for innholdet i anonyme facebookprofiler som hisset til rasistiske debatter på internett.
Men rektor fikk ikke universitetsstyret med seg på avskjedssaken.
Forlik i mangemillionersklassen
I løpet av et knapt døgn fra 1.-2. desember - mens styremøte og -seminar pågikk - ble det forhandlet fram en forliksavtale med Eikrem og hans advokat fra Forskerforbundet, Christoffer Hjelde. Samlet sett kan avtale koste NTNU over seks millioner kroner.
Motytelsen er at Eikrem selv frivillig fratrer jobben sin ved NTNU 1.august 2026.
I forliket NTNU har inngått vil psykologen og antropologen Øyvind Eikrem (48) gå opp i lønn med 10 lønnstrinn (til ltr. 86 - tilsvarende 977.600 kroner i året) fra 1.august i år, da han tiltrer en postdoktorstilling for de neste fire årene. Han beholder medlemskapet i pensjonsordningen. I tillegg får han utbetalt en årslønn i form av en sluttpakke, samt at NTNU skal dekke et utenlandsopphold på ett år og seks måneder i perioden fram til han frivillig slutter ved NTNU 1.august 2026.
Eikrem skal ikke undervise i de fire og et halvt årene avtalen varer.
Universitetsavisa har gjengitt avtalen i sin helhet. (Se kopi nederst i saken).
Kostnadene for NTNU vil anslagsvis ligge på seks millioner kroner og er 20 ganger høyere enn det NTNU har økonomisk fullmakt til å bruke for å inngå forlik uten å involvere sin eier staten, ved Kunnskapsdepartementet.
Fullmakt inntil 300.000 kroner
Ifølge vedlegg til tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet har landets universiteter fullmakt til å inngå forlik på inntil 300.000 kroner på egen kjøl uten å involvere departementet.
«Institusjonen har fullmakt til å inngå forlik eller innrømme ansvar i saker om erstatning opp til 300 000 kroner. I saker som gjelder erstatning over 300 000 kroner, skal saken legges frem for departementet til avgjørelse både i tilfeller hvor institusjonen skal dekke dette innenfor egne budsjettrammer eller belaste budsjettkapittel 471, jf. nedenfor», heter det i departementets tildelingsbrev.
Innsyn i korrespondanse
Khrono har bedt om innsyn i all korrespondanse mellom NTNU og Kunnskapsdepartementet i forbindelse med den såkalte Eikrem-saken.
Tekstmeldingene mellom rektor Borg og ekspedisjonssjefen som er nevnt over er så langt vi har fått opplyst den eneste kontakten som har vært om en forliksavtale med Eikrem.
I korrespondansen Khrono er kjent med har heller ikke departementet spurt NTNU om innholdet i avtalen som ble inngått for snart to måneder siden. Og rektor informerte departementet via sms først etter at forliket var offentlig kjent i media.
«Hei, og takk for informasjon. Blir det offentlig kjent i morgen? Hilsen Maria», svarte ekspedisjonssjefen rektor Borg på sms samme kveld.
«Er i media nå. Mvh Anne», svarte rektor Borg på kvelden 2. desember.
— Problematisk forlik
Jussdekan ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvik, mener at forliket NTNU har inngått er problematisk og at Kunnskapsdepartementet bør følge opp.
— Er avtalen som NTNU har inngått uten å involvere Kunnskapsdepartementet, juridisk problematisk?
— Ja, dersom NTNU har inngått et forlik uten å involvere Kunnskapsdepartementet er det problematisk, sier Søvik og viser til bestemmelsen og grensen for å inngå forlik uten å få godkjenning hos departementet er 300.000 kroner.
— Når departementet først har satt et krav om at de skal avgjøre saker om forlik over beløpsgrensen, er det naturlig at departementet følger opp eventuelle brudd, sier han, men legger også til:
— En annen sak er at beløpet som departementet har satt er ganske lavt, og jeg mener at det er grunn til å diskutere om det burde vært høyere.
Jussdekan Karl Harald Søvig, satt også i Aune-utvalget som kom med forslag til ny universitets- og høyskolelov i 2020.
Straffeloven om tjenestefeil
— Finnes det noen sanksjonsmuligheter når et universitet går ut over sine fullmakter?
— Den aktuelle bestemmelsen er her straffeloven § 171 om tjenestefeil. Straff er bare aktuelt for den som «grovt bryter sin tjenesteplikt». Jeg har ikke nok informasjon til å uttale meg om mulig straffansvar, men på generelt grunnlag er terskelen lagt høyt, sier han og legger til:
— Selv om det ikke er grunnlag for straffansvar, kan forholdet likevel være kritikkverdig.
Han viser til at rektor er institusjonens rettslige representant etter universitets- og høyskoleloven. Med dette følger også et ansvar, og rektor skal etter loven påse at økonomiforvaltningen er i samsvar med departementets bestemmelser, minner han om.
— Hvis rektor har handlet i strid med sine fullmakter, kan dette tas opp av institusjonens styre. Departementet kan også kritisere institusjonen. Riksrevisjonen har også en kontrollfunksjon, sier Søvig.
— Hva mener du? Burde det vært flere sanksjonsmuligheter?
— Jevnt over mener jeg at det er tilstrekkelig med sanksjonsmuligheter, og i tillegg kommer den kontroll som ligger i offentlig debatt, sier jussdekanen.
Departementet ikke involvert underveis
Kunnskapsdepartementet opplyste overfor Khrono mandag denne uken at de ikke har vært involvert i forliksforhandlingene i Eikrem-saken.
«Kunnskapsdepartementet er ikke kjent med detaljene i sluttavtalen som er inngått i denne konkrete saken og har heller ikke vært involvert underveis», heter det i en e-post til Khrono fra departementet.
Og de legger til:
«På generelt grunnlag viser vi til bestemmelsene i de årlige tildelingsbrevene om fullmakt til å inngå forlik. Disse bestemmelsene gjelder for alle UH-institusjoner. KD legger til grunn at institusjonene følger disse bestemmelsene».
Khrono sendte så over kopi av avtalen som var inngått mellom NTNU og Eikrem og har bedt om intervju med ekspedisjonssjef Maria Tagmatarchi Storeng, men hun svarer kun på e-post via departementets kommunikasjonsavdeling.
«Vil gjøre en nærmere vurdering»
I en e-post tirsdag denne uka, etter at Khrono har sendt over spørsmål om hva departementet synes om forliket som er inngått, hva slags konsekvenser det kan få at NTNU har gått ut over fullmaktene sine og om Kunnskapsdepartementet vurderer sanksjoner for brudd på fullmaktene universitetet har fått fra departementet, svarer Storeng i en samlet kommentar:
— KD (Kunnskapsdepartementet, red.mrk) har i dag fått oversendt informasjon fra Khrono om avtalen som NTNU har inngått. KD vil gjøre en nærmere vurdering av informasjonen og ønsker derfor ikke å svare på spørsmålene nå.
Heller ikke i går, torsdag, hadde departementet kommet lenger i sin vurdering og svarte heller ikke på spørsmål om hvorfor ikke ekspedisjonssjefen hadde bedt om nærmere informasjon om innholdet og omfanget i den offentlig kjente forliksavtalen fra desember.
Direktøren signerte og styret ble orientert
Det var konstituert organisasjonsdirektør ved NTNU, Roar Tobro, som undertegnet forliksavtalen med Øyvind Eikrem på vegne av NTNU 2.desember.
I protokollen fra styremøtet samme dag står det: «Det er inngått forlik i saken som regulerer klagers (Øyvind Eikrems, red.mrk) ansettelsesforhold ved NTNU, som blant annet resulterer i avvikling av nåværende stilling. Det er derfor ikke grunnlag for at styret behandler saken, og saken avvises. Vedtak: Saken avvises.»
Khrono har sendt direktør Tobro følgende spørsmål:
- Hvor stort har dere selv beregnet forliket til å beløpe seg til?
- Hvorfor er forliket og en eventuell kostnadsramme ikke tatt opp med departementet?
- Sett i lys av punkt 3.4 i fullmaktene, burde det ikke vært det?
Tobro skriver i e-post til Khrono at han velger å svare samlet på spørsmålene:
«Punkt 3.4 i fullmakten fra Kunnskapsdepartementet ble vurdert underveis i prosessen før avtalen med Øyvind Eikrem ble inngått», skriver Tobro.
Ligger til NTNU som arbeidsgiver
Direktør Roar Tobro skriver videre:
«Avtalen med Øyvind Eikrem ble inngått for å finne en løsning i en pågående personal- og arbeidsmiljøkonflikt. Avtalen innebærer at Eikrem avvikler sitt nåværende tilsettingsforhold som førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid, og går over i en fireårig stilling som postdoc ved NTNU. »
Og videre:
«Avtalen er basert på de virkemidler og fullmakter som vi mener ligger til NTNUs funksjon som arbeidsgiver. Etableringen av en stilling som postdoc ligger innenfor de ordinære fullmakter NTNU har til å etablere nye stillinger. Når det gjelder vilkårene i avtalen for øvrig så er disse kjent i media fra tidligere, og jeg ønsker ikke å kommentere disse ytterligere.»
Godt over 300.000 kroner uansett
Hvis man tar utgangspunkt i NTNUs måte å tolke forliket på, nemlig at postdoktorstillingen og det den innebærer av muligheter for utenlandsopphold blant annet, ikke skal regnes med i forliket, selv om det står omtalt der, vil likevel NTNUs kostnader bli over 2,2 millioner kroner. Det vil si sju ganger høyere enn det departementets fullmakt tillater.
Da er bare den ekstra årslønnen Eikrem får utbetalt, og lønnsopprykket fra lønnstrinn 76 til 86 for de fire årene fra 1.august 2022 til 1.august 2026 medregnet. Det er lagt på 30 prosent tillegg for sosiale kostnader.
OsloMet fikk refs for forlik på 1,1 mill.
I 2018 fikk OsloMet refs fra Kunnskapsdepartementet for å ha inngått forlik med en ramme på 760.000 kroner, i tillegg til betaling av saksomkostninger på 400.000 kroner.
Konflikten mellom daværende førsteamanuensis, nå avdøde professor Jens Petter Berg og OsloMet pågikk i flere år.
Dr.juris og førsteamanuensis Berg ble fratatt retten til å undervise, veilede og sensurere ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, fordi han skulle ha «krenket arbeidsmiljøet til sine kolleger». I 2017 gikk han derfor til sak mot usaklig endringsoppsigelse fra stillingen som førsteamanuensis.
En måned før saken skulle opp for retten endte konflikten med forlik mellom partene.
Forliksbeløpet var først hemmelig, men ifølge et brev fra Kunnskapsdepartementet til OsloMet var beløpet Jens Petter Berg fikk for ikke å gå til rettssak mot universitetet 760.000 kroner. OsloMet betalte også saksomkostningene til Berg på nærmere 400.000 kroner. Det betyr at den samlede summen OsloMet måtte ut med i forliket var 1.160.000 kroner, nesten fire ganger så mye som rammen i fullmakten fra departementet.
I brevet fra Kunnskapsdepartementet som er datert 3.september 2018 og signert avdelingsdirektør Rolf L. Larsen og seniorrådgiver Bodil Marie Olsen, kommer det også tydelig fram at departementet er misfornøyd med at OsloMet ikke har kontaktet dem i forbindelse med inngåelsen av forliket, verken underveis i forberedelsene eller under selve forliksforhandlingene.
«Departementet ble kun orientert om at det ble inngått en forliksavtale dagen før saken ville bli omtalt i Khrono», heter det i brevet, og dette karakteriserer departementet som «svært uheldig».
Les også:
