Debatt ● petter aasen

Vi oppfordrer våre ansatte til å bidra til et opplyst offentlig ordskifte

«Av og til, og oftere enn før, får jeg som rektor spørsmål fra samfunnsborgere, journalister, studenter og medarbeidere om innholdet i uttalelser fra den enkelte medarbeider er i tråd med universitetets posisjon», skriver USN-rektor Petter Aasen.

«Den enkelte akademiker har rett til å formidle sine meninger selv om de skulle være i strid med oppfatninger som hersker hos myndigheter, universitetets ledelse og styre, kollegaer, studenter, interesse­organisasjoner eller sivil­samfunnet», skriver rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, i dette innlegget.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Petter Aasen
Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Kunnskapsdepartementet oppnevnte 20. juli 2021 et ekspertutvalg ledet av førsteamanuensis Anine Kierulf, som fikk i oppgave å utrede problemstillinger knyttet til akademisk ytringsfrihet.

Utredningen ble overlevert til departementet forrige uke, og skal være et kunnskapsgrunnlag for ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som skal legges fram til høsten.

FAKTA

Rapport om akademisk ytringsfrihet

30. mars presenterte Kierulf-utvalget sin rapport om akademisk ytringsfrihet til Kunnskapsdepartementet.

Utvalget ble nedsatt 20. juli 2021 av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Utvalgets mandat har blant annet vært å:

  • Beskrive mulige trusler mot akademisk frihet.
  • Gi et grunnlag for å diskutere akademias bidrag til samfunnsdebatten.
  • Vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre akademiske ansattes ytringsfrihet.

Ekspertgruppen er ledet av jurist, førsteamanuensis og spesialrådgiver Anine Kierulf (Universitetet i Oslo og Norges Institusjon for menneskerettigheter).Øvrige medlemmer har vært:

  • Gunnar Bowim (rådgiver, NTNU)
  • Saira Basit (dekan ved Forsvarets høgskole)
  • Sofie Høgestøl (jurist og førsteamanuensis ved UiO)
  • Magnus Dybdahl (fag- og forskningspolitisk ansvarlig, NSO)
  • Vidar Helgesen (direktør i Nobelstiftelsen, Stockholm)

Khrono har invitert seks eksperter på akademisk ytringsfrihet til å skrive innlegg som oppvarming til rapportlanseringen. Les også:

I utredningen beskriver og drøfter utvalget på den ene siden forhold som vanskeliggjør ansattes akademiske ytringsfrihet både i samfunnslivet i bred forstand og innad i forsknings- og utdanningsinstitusjonene. På den andre siden fremmer utvalget en rekke forslag til tiltak for å styrke vilkårene for akademiske ytringsfriheten. Målet er å få flere forskere til å delta i den offentlige debatten.

I forbindelse med overleveringen uttalte utvalgets leder at tiltakene spenner vidt:

«Det er vårt klare inntrykk at «harde» virkemidler som lov og finansierings- og styringsstruktur er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å sikre god akademisk ytringsfrihet. Svært mange av innspillene vi har fått, tyder på at kultur, god ledelse, åpenhet og opplæring er avgjørende for å utvikle en bedre ytringskultur i akademia.»

Utvalget peker med andre ord på at ivaretakelse av ytringsfrihet er avhengig av lov- og regelverket, men også av ytringsrommet, som mange opplever begrenses av sosiale reaksjoner og sanksjoner. I deler av offentligheten utsettes vitenskapelig ansatte som deltar i den offentlige debatten, for sjikane og kampanjer framfor motargumenter.

Med referanse til filosofen Jürgen Habermas skriver derfor Kierulf-utvalget at «akademikere må trenes opp til å forstå at breddeoffentligheten er «vill» (…) ikke et akademisk seminar».

Men også innenfor akademia er det eksempler på at vitenskapelig ansatte som formidler, motarbeides og møtes på utilbørlige måter. Utfordringer knyttet til klimaet i den eksterne og interne ytringskulturen, kan bidra til at akademikere kvier seg for å delta i offentligheten.

På denne bakgrunn skriver utvalget at ytringsklimaet på ulike måter har en nedkjølende effekt på hva akademikere ønsker å formidle og bidrar dermed til selvsensur.

Av og til, og oftere enn før, får jeg som rektor spørsmål fra samfunnsborgere, journalister, studenter og medarbeidere om innholdet i uttalelser fra den enkelte medarbeider er i tråd med universitetets posisjon. I den grad det dreier seg om mer kontrære uttalelser om f.eks. utdanning, helse, klima eller politikk får jeg også spørsmål om hvordan et universitet kan ha slike medarbeidere i sine rekker og slippe dem løs i auditoriene.

I slike sammenhenger svarer jeg at universitetet som institusjon ikke har meninger i fagspesifikke spørsmål. Det ligger under arbeidsgivers styringsrett å bestemme hvem som uttaler seg på vegne av institusjonen, men ansatte har full ytringsfrihet til å ytre seg på egne vegne.

I kraft av sin akademiske frihet representerer vitenskapelig ansatte da seg selv, ikke sine institusjoner. Lojalitetsplikten som ligger i et arbeidsforhold, begrenser med andre ord sjelden ytringsfriheten i vitenskapelige ansettelsesforhold siden arbeidsoppdraget til vitenskapelige ansatte er fri sannhetssøken, slik utvalget også understreker.

Universitetet skal stimulere både ansatte og studenter til aktiv samfunnsdeltakelse.

Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Den enkelte akademiker har rett til å formidle sine meninger selv om de skulle være i strid med oppfatninger som hersker hos myndigheter, universitetets ledelse og styre, kollegaer, studenter, interesseorganisasjoner eller sivilsamfunnet.

Akademisk ytringsfrihet er avgjørende for at universitetet skal levere på samfunnsoppdraget og en forutsetning for god forskning, undervisning og formidling. Den akademiske ytringsfriheten er med andre ord vidtgående, men den er selvsagt ikke absolutt.

Forskere og undervisere er underlagt de samme lover og regler som andre, og for forskningen gjelder dessuten egne etiske regler og retningslinjer.

Som rektor får jeg også spørsmål om ansatte bør bruke tittel og institusjonstilknytning når de uttaler seg om forhold som ligger utenfor deres forsknings- og fagområde ved universitetet. I forskningsetiske retningslinjer heter det at tittel og fagfelt bør brukes når man uttaler seg som forsker/fagperson, men ikke når man uttaler seg som samfunnsborger. Samtidig er dette skillet ikke alltid lett å trekke.

Jeg er derfor enig med utvalget når det skriver at akademisk ytringsfrihet og -ansvar omfatter alle bidrag som er basert på den særlige kunnskap, innsikt og erfaring som den enkelte medarbeider høster som akademiker.

Hvorvidt den som formidler gjør det med tittel eller ei, er det den enkeltes ansvar å ta stilling til. Når en ansatt uttaler seg med referanse til vitenskapelig kompetanse og institusjonstilhørighet, forventes det imidlertid at ytringen er kjennetegnet ved akademiske kvalitetskrav. Den bør være underlagt de normer og standarder som gjelder i det akademiske fellesskapet, som vitenskapelig etterrettelighet, etiske retningslinjer og saklighet.

I høringsbrevet ber Kunnskapsdepartementet spesielt om synspunkt på hvilke forslag til tiltak som kan og bør følges opp på departementsnivå, for å støtte opp om arbeidet med god kultur for akademisk frihet, akademisk ytringsfrihet og formidling til samfunnet ved de akademiske institusjonene.

Utvalget foreslår for eksempel lovendringer for å tydeliggjøre universitetenes og høyskolene ansvar for ansattes og studenters akademiske frihet, og for å løfte fram de ansattes rett til, og ansvar for å drive formidling. Det foreslår også at utviklingsavtalene med Kunnskapsdepartementet bør synliggjøre formidlingsoppdraget til institusjonene og at finansieringssystemet endres slik at også formidling premieres.

En rekke av forslagene i utredningen retter seg imidlertid også mot de akademiske institusjonene og deres eget arbeid for å tilrettelegge for akademisk ytringsfrihet. Utvalget mener for eksempel at institusjonene selv bør vurdere belønningsordninger som stimulerer til formidling og hvordan slik virksomhet kan telle med ved tilsetting og opprykk.

Nyeste artikler

Mest lest

Videre foreslås det at institusjonene bør ha systematisk lederutvikling og -opplæring som bl.a. inkluderer hvordan en bygger god formidlings- og ytringskultur, øker forståelsen av verdien av akademisk ytringsfrihet og stimulerer og motiverer til akademisk ytringsfrihet.

Ansatte og studenter bør også selv få opplæring i ytringsfrihet og akademisk frihet, og i tillegg medietrening og tåletrening for å håndtere mediestormer. Departementet forutsetter at institusjonene selv vurderer disse forslagene, uavhengig av høringen.

I USNs nye strategiske plan, «Kunnskap i tiden og for framtiden», for perioden 2022 – 26, understrekes det at nøkkelen til god samfunnsutvikling er kloke og kunnskapsrike borgere. USN skal derfor utvikle ny, grensesprengende kunnskap og tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet, men universitetet skal også formidle kunnskap basert på vitenskapelige metoder, normer for saklighet og kritisk refleksjon.

Universitetet skal stimulere både ansatte og studenter til aktiv samfunnsdeltakelse. Våre ansatte oppfordres til å bidra til et opplyst offentlig ordskifte. Utvalget fremmer en rekke forslag til tiltak på institusjonsnivå som vi bør vurdere når vi skal følge opp vårt samfunnsmandat og strategiplan, og derved bidra til å legge bedre til rette for formidlingsarbeidet.

For å stimulere til god ytringskultur i akademia har utvalget laget et utkast til erklæring om akademisk ytringsfrihet som universitetene og høyskolene kan ta utgangspunkt i sitt arbeid for å styrke akademisk ytringsfrihet og -ansvar.

Utvalget mener også at akademikerne selv må ta tak i utfordringer som den akademiske ytringsfriheten møter. Det har derfor utarbeidet ti ytringsvettregler som huskeliste for alle som er opptatt av god ytringskultur.

Utredningen kan leses her (PDF)

Ved USN sendes utredningen på intern høring til fakultetene, arbeidstakerorganisasjonene og studentdemokratiet. Forslag til høringsuttalelse fra USN legges fram for styret 17. juni.

Innlegget ble først publisert på Rektorbloggen

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

formidling petter aasen jürgen habermas debatt anine kierulf kierulf-utvalget meninger universitetet i sørøst-norge akademisk ytringsfrihet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS