Disse kvinnene sier ja når journalister ringer, selv om det koster — Vi må tåle å stå i kontroverser, sier professor ved OsloMet, Elisabeth Eide.
Åmås frykter for en tapt generasjon akademikere — Det er trolig en del personer som går omkring som destruktive miljøbomber i tiår etter tiår, preger og ødelegger arbeidsmiljøet, men som man ikke tar et oppgjør med, sier Fritt Ord-sjefen om norsk akademia.
Håper flere velger arbeidslivet som skole — Mange føler nok at universitets- og høgskolesektoren er veldig frakoblet resten av samfunnet, sier Jan Arild Snoen.
Medier, rovdyr og forskere som skader egen troverdighet Kritiske medieforskere protesterer når forskningskonklusjoner formidles som noe annet enn hva det finnes dekning for, skriver Åsmund Ystad.
En isbil i Sommarland i Bø ble starten på formidlingskarrieren Årets vinner av Akademikerprisen, Andreas Wahl, skulle gjerne sett at flere akademikere drev med vitenskapsformidling. Han har tre tips for å komme i gang.
Kun et fåtall får være med på unikt formidlingskurs Forskningsrådet er ikke lenger med på å arrangere Forsker grand prix. I Bergen er de klare på at de vil fortsette med det de kaller et unikt formidlingskurs.
Lei av å være ekspert i media uten å få uttelling for det Førstelektor Erik Mustad anslår at han har brukt flere hundre timer i året på mediehenvendelser. Nå ønsker han en incentivordning for fagformidling.
Kåret til Norges mest medieomtalte akademiker Valgforsker Bernt Aardal er den akademikeren som har vært mest i media de siste ti årene, ifølge Klassekampens kåring.
Flere tusen hører hver uke filosofiprofessorene lese Bibelen Ole Martin Moen og Einar Duenger Bøhn vil senke terskelen for å lese Bibelen — også for helt vanlige, ikke-kristne mennesker.
Kunsthistorie er den mest anonyme akademiske profesjon i Norge De humanistiske fagene er under sterkt press for å bevise sin eksistens som et akademisk fag, og som et fag med nytteverdi, skriver kunsthistoriker Leif Osvold.
Tiltakene Kierulf-utvalget foreslår møtes med kritikk Akademia vender tommelen ned for mange av Kierulf-utvalgets forslag i en høring, både om å lovfeste opplæring i akademisk ytringsfrihet og å innføre en egen indikator for formidling.
Nye Aarebroter blir neglisjert og marginalisert Aarebrot ville nok klart seg også i dagens virkelighet, men han ville ha måttet prioritere annerledes i sine unge år og neppe blitt den han ble. Det er ikke bærekraftig at sektoren fortsetter å ignorere en viktig del av mandatet.
Økt forskningsformidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet «Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.
Sustainability er ute av listen over godkjente tidsskrifter Kritisert topptidsskrift med 1600 norske bidrag i 2021 rykker inn i gråsonen.
Formidlingspris til Sofie Høgestøl. — Overraskende Jurist Sofie Høgestøl mener det er et samfunnsansvar å formidle.
Publisering, formidling og rettsbeskyttelse: Er akademikere fritt vilt? Skal akademikerkompetanse kunne brukes fritt og uten krav til navn på bidragsyter? Skal vi bruke tid på å skrive artikler som aldri blir publisert, og uten at det får konsekvenser for utgiverens status på UHRs liste?
Utviklingsavtaler løser ikke styringsutfordringene i akademia Styringsmeldingen, Hatlen- og Kierulf-utvalget har pekt på utviklingsavtalene som løsningen på hvordan universiteter og høyskoler skal styres og finansieres. Det er ikke en god løsning.
Her finner du foreleserne som får best karakter av studentene I Studiebarometeret blir studentene spurt om hvordan de syns foreleserne fungerer og hvor bra undervisningen er. Disse universiteter og høgskoler skårer best.
Vi oppfordrer våre ansatte til å bidra til et opplyst offentlig ordskifte «Av og til, og oftere enn før, får jeg som rektor spørsmål fra samfunnsborgere, journalister, studenter og medarbeidere om innholdet i uttalelser fra den enkelte medarbeider er i tråd med universitetets posisjon», skriver USN-rektor Petter Aasen.
Trenger universitetene direktører? Samtidig som antallet direktører er høyt, og deres lønnsnivå er høyere enn de vitenskapelig ansattes, bidrar direktørene sjeldent eller aldri til universitetenes kjerneområder: forskning, forskningsbasert undervisning og formidling.
—Tannløse forslag som ikke hadde tålt Eikrem-testen Lovforslagene er tannløse og hadde ikke tålt «Eikrem-testen», mener professor Kristian Gundersen om Kierulf-utvalgets forslag. Professoralt hylekor, svarer professor Aksel Tjora.
Borten Moe vil ikke love mer penger til formidling: — Dette er jobben deres Ekspertutvalget foreslår en egen indikator for formidling, men statsråd Ola Borten Moe er lunken.
Når akademikere tar seg ytringsfriheter Med enkle grep kan vi alle ta ansvar for at akademikeres reelle ytringsrom kan holdes videst mulig.
Et forsvar for Forsvarets akademiske ytringsfrihet Militære vitenskapelig ansatte i uniform som formidler på TV, har i det siste skapt stor debatt. Problemstillingen er velkjent.
Hvor fri er kunnskapen? Forskere er forskere verst. Sår tvil om hverandres faglighet, menneskesyn eller moral, ifølge studie fra Institutt for samfunnsforskning.
Campusutvikling for fremtidens universiteter Diskusjonene om campusutvikling bør ikke hovedsaklig være basert på kortsiktige ønsker om å løse plassproblematikk eller lokalpolitiske hensyn, mener professor Tale Skjølsvik.
Britisk museum ville visa samisk lue på postkort. Då fekk dei nei — Dersom ikkje vår historie er ein del av verdshistoria, er det veldig trist, seier museumsleiar Anne May Olli. Men ho meiner at nokre gjenstander høyrer heime i Sápmi.
Se hvem som bidro mest til Store norske leksikon i fjor 12 høyere utdanningsinstitusjoner bidrar til Store norske leksikon. Her kan du se hvem som dro inn flest lesere i 2021.
Men namnegranskaren var ikkje død. Eller? Dette er ein stad der universiteta har feila på det nasjonale ansvaret sitt, seier Språksamling-leiar Peder Gammeltoft. Fleire er no uroa over at namnegranskarar rett og slett er mangelvare.
Fritt ord spytter inn fem millioner til leksikon for barn og unge Store norske leksikon håper det er startskuddet for å få inn flere støttespillere.
Problematisk perspektiv om det samiske fra NRK Rettsvitere ved UiT Norges arktiske universitet reagerer på rikskanalens «fornorskede» fremstilling av samisk historie.
Kvar står vi når det gjeld språkbruk på universitet og høgskular? Mange engelsktalande forskarar i Noreg vil kunna gje nye og svært viktige perspektiv, også på «heilnorske» tema. Noreg er ikkje alltid så spesielt som vi tenkjer oss, skriv Aksel Mjøs og Arnt Ove Hopland.
Ønsker egen støtteordning for kunnskapslitteratur Enn så lenge lønner det seg ikke — verken for forlagene eller for den enkelte vitenskapelige ansatt å skrive og gi ut bøker på norsk. Noe må gjøres, mener professor.
Å formidle mer er ikke bare opp til hver enkelt forsker Forskere som formidler og slik gjør seg synlige, forhandler alltid mellom hva de mener å ha belegg for å uttale seg om i en akademisk verden og en offentlighet med andre ønsker og krav.
Til forsvar for jenteskoler i Afrika i en kompleks verden Svar på kritikk fra Ronya Reitan Solberg angående foredrag om verdens tilstand under jubileumsfeiringen til Universitetet i Bergen.
SNL håper flere vil hoste opp penger til leksikon for barn og unge Store Norske Leksikon er for vanskelig for barn og unge. Nå ser de etter penger til et leksikon for de yngste.
Ukritisk kunnskapsformidling under UiBs 75-årsfeiring — Etter foredraget Hvordan står det til i verden, egentlig? så jeg meg spørrende rundt etter flere som reagerte på at universitetet løfter frem reproduksjon av gamle (u)sannheter i sitt eget bursdagsselskap.
Viktige bøker forutsetter akademisk frihet Til Kierulf og Borten Moe: Anerkjenn forskeroppropet om betydningen av viktige bøker, og ta med forfatterperspektivet i diskusjonen om akademisk frihet.
Professor mot alle odds? Hvorfor er det så lite fokus på klasse i samtalene om å øke mangfoldet i universitets- og høgskolesektoren, spør professor Svenn-Erik Mamelund.
Gjorde klassereise, men føler fortsatt han snubler — Av og til kjenner jeg på at det kunne vært fint å vært en sånn som bare eide denne rollen, sier professor og pandemiekspert, Svenn-Erik Mamelund.
På Borte(n)bane om forskningsformidling Forskningsformidling kan ta mange former, og vi har ikke gode registre for omfanget av formidling til allmenheten over tid.
Forskningens påvirkning på samfunnet Formidling av forskning er mye mer enn å telle hvor mange forskere som deltar i samfunnsdebatten.
Reagerer på påstand fra fersk minister om mindre synlige professorer Forskere tviler på om den nye statsråden har belegg for påstand om professorer er mindre synlige i samfunnsdebatten enn før.
Forskere vil skrive fagbøker i arbeidstida I et opprop slår 13 forskere alarm om universitetenes nedprioritering av formidling. De mener det går særlig hardt utover sakprosa-bøker.
Prisen for å bruke tid på å formidle kunnskap til vanlige folk kan være høg Vi kan ikke ha et system der man svekker karrieremulighetene hver gang man formidler faget sitt utenfor internasjonale tidsskrifter som ingen leser.
— Forskning trenger ikke være tørt og kjedelig Marthe Wilhelmsen leker med ulike stereotypier i en video om egen forskning. Målet er å kunne bidra til et mer nyansert bilde av diskusjonene om klimatiltak.
Et mangfoldig akademia er en ressurs for norsk forskning I debatten om akademikeres ytringer i det offentlige rom, som har sporet over til å handle om «utenlandske forskere», er det viktig å unngå generaliseringer.
Det er ingen grunn til å bli fornærmet Internasjonalisering har mange positive sider, men også en del uheldige bivirkninger som det er vel verdt både å peke på og å problematisere, skriver Arve Hjelseth.
Jeg beklager, Cecilie Hellestveit Hellestveit og alle andre forskere skal selvsagt komme til orde – uten at noen skal bestemme hvordan.
Generaliserende og ubelagte påstander om utenlandske akademikere For å kunne si noe meningsfylt om hvem som bidrar i offentligheten, må man lage empiriske undersøkelser fremfor å synse.
«Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet Rektor Curt Rice mener pressen bør vurdere å ikke sitere forsker Cecilie Hellestveit. — Rice har kurs mot et dystopisk samfunn, svarer hun.
Provosert og fornærmet av påstander om utenlandske forskere «Elfenbensnasjonalisme», «elitistisk», «farlig». Utenlandske forskere reagerer på Cecilie Hellestveits kommentarer om utenlandske forskere i debatten om de intellektuelle.
«Hvis du som politiker har doktorgrad eller snakker flytende fransk, må du gjemme det bort» De er begge markante professorer i offentligheten. Den ene lever fint med stempelet «ekte intellektuell». Den andre føler det klinger for pretensiøst.
Mener forskere som stikker seg fram blir uglesett — Det bør bli betydelig større plass for kvalifisert offentlig synsing i Norge, sier Cecilie Hellestveit, ved Folkerettsinstituttet.
Slik styrkjer vi fagspråket for framtida Nokre av strukturane som skal sikre norsk som eit sterkt fellesspråk i framtida, er urovekkjande svake. Det gjeld ikkje minst i universitets- og høgskulesektoren, skriv Åse Wetås.
Ryktene om det norske språkets undergang er sterkt overdrevet Norskspråklige forskere gjør allerede en god og viktig jobb med forskningsformidling i en rekke populære kanaler, som Aftenposten, Dagens Næringsliv og Morgenbladet.
Forskeren – medias alibi eller kunnskapsbank? Ønsker journalisten først og fremst å bruke forskerens navn og tittel til å bekrefte det de egentlig hadde tenkt å si uansett, spør professor Hilde Gunn Slottemo om medienes bruk av forskere.
Her har Kathrine på seg en selvlaget kikhoste-poncho Hun er fascinert av rosablogger. Men førsteamanuensis Kathrine Frey Frøslie har lagt til en essens med mening og fagkunnskap i sin strikkeblogg.
Student får ansvaret for smittevern på NRKs sommersatsning Ingrid skal vera smittevernansvarleg, Hans ser fram til å fotografera fuglar. Og Birger, han gler seg mest til å kjøpa ullgarn på Shetland når akademikarar og studentar vert med på sommarsatsinga til NRK.
Forskinga hennar vert kritisert. Gruar seg til å snakka offentleg. — Det gjorde eg ikkje før Hanne Fehn Dahle trudde ho kom til å starta ein debatt med barnehageforskinga si. I staden kom ho under angrep.
— Forskere må ikke være for lettskremte Hvor mye skal en forsker tåle? En hel del, mener forsker og formidlingsentusiast, Arnstein Mykletun.
Meltzerprisen: «Stridbar skikkelse» får pris for formidling Litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen får Meltzerprisen for framifrå forskingsformidling.
Slik kan universitetene skape verdi for samfunnet Universitetene bør bli enda bedre på innovasjon, formidling og kommersialisering.
Bør forskere pålegges å formidle og undervise på norsk? Det er riktig at Språkrådet er bekymret for synkende bruk av norsk i universitets- og høgskolesektoren, men bekymringen dreier seg ikke om forskningspublisering, skriver Åse Wetås.
Lørdagsuniversitetet: — Me tek samfunnsansvaret på alvor Universitetet i Søraust-Noreg samarbeider med åtte folkebibliotek i sitt nedslagsfelt, og låner ut forskarar til lørdagsuniversitet.
Vi trenger kort og godt mer automagi i Cristin Forskerne bruker utallige arbeidstimer på å legge inn informasjonen. Det er på tide å få den ut igjen.
Vår oppgave som forskere Alle som ønsker å bidra til samfunnsdebatten – og det bør vi akademikere gjøre – må våge seg utenfor komfortsonen og ikke la seg stoppe av pseudovitenskaplig kritikk, skriver Jörn Klein.
Hjelseth og Tjora vil at flere akademikere skal bli som dem Arve Hjelseth og Aksel Tjora vil at flere akademikere skal engasjere seg i den offentlige samtalen. Det har de skrevet bok om.
Har laget liste over forskningens sju skavanker for å unngå forskningsforakt Forskning. Frp-politiker Jon Helgheim tirret på seg forskere da han sa at det ikke finnes en reell standard for hva som er forsking og ikke. Men førsteamanuensis Hans Petter Kjæstad gir Helgheim litt rett, og har laget en liste over forskningens skavanker.
Anine Kierulf opplevde akademia som hårsår og kranglete. Nå er hun tilbake. Intervju. Det var ikke åpenbart for Anine Kierulf at hun skulle komme tilbake til jussfakultetet hun kritiserte offentlig for bare noen år siden, men nå applauderer hun en positiv utvikling.
Ønsker en felles kanal for formidling Digitalisering. Mange av sektorens filmer ligger lagret hos internasjonale giganter. Det kan et nytt prosjekt gjøre noe med.
Ny forskning: Byråkrater «googler» heller enn å lese forskningsartikler Forskning. Aldri før er det gjort en så stor studie i Norge av hvordan statlige organisasjoner henter inn og bruker forskning.
Etter fylte 60 vart Gunnstein Akselberg ein kjendis-professor. No ventar ein ny sesong av «Eides språksjov» «Språk-kjendis». Gunnstein Akselberg hadde vore på fjernsyn ein gong før han vart fast inventar i Eides språksjov. Det var då Nordisk institutt dreiv med fjernundervisning.
Her er forskning-Norges kuleste trønderrocker Dingser. Sjekk Adam som Åge Aleksandersen og annet kult fra forsknings-Norge.
Myten om forskere som bare kommuniserer til sine egne Formidling. Influensere jobber på mange ulike måter for å få nye følgere og lesere. Noen av dem kan vi lære av, og noen av metodene bør vi ikke ta i bruk, skriver forsker Hilde Holsten.
Hva «Plan S» egentlig koster Open Access. En total overgang til Open Access vil være lønnsom for forskningsnorge, men ikke nødvendigvis de enkelte institusjonene.
Hvorfor var egentlig UiO på Arendalsuka? Formidling. Det er viktig at den kunnskapen som utvikles i akademia tas i bruk og testes i en bred offentlighet. Derfor var det UiOs fagfolk som sto bak arrangementene på Arendalsuka, skriver rektor Svein Stølen.
Ingen skal oppleve frykt for å ytre seg Ytringsfrihet. Formidling er mer enn bare å formidle egne forskningsresultater. Vi som er ansatt i akademia må delta i større grad i samfunnsdebatten, skriver professor Tony Burner ved HSN.
Eit klapp på skuldra i akademia Formidling. Kunnskapsformidling og å vere synleg er viktig for høgskule- og universitetssektoren, men mange kvir seg for å delta i det offentlege ordskiftet. Det bør vi kanskje gjere noko med, skriv Anne Birgitta Nilsen frå OsloMet.
NTNU-professor Krokan på topp i akademia: Tar 40.000 for et foredrag Foredrag. NTNU-professor Arne Krokan topper lista over de best betalte norske foredragsholderne i akademia, med 40.000 kroner for 45 minutter, ifølge talerlisten.no.
— Vi må ta i bruk kunnskapen Formidling. God formidling krever ofte et løpende samspill med samfunnet utenfor universitetet, sier UiO-rektor Svein Stølen, som oppfordrer nye doktorer til å la samfunnet ta i bruk kunnskapen fra forskning.
Forskningsformidling 2.0 Forskerrollen som samfunnsopplyser er ikke helt død i vrimmelen av alternative fakta, men forskningsformidling er heller ikke hva det var, skriver postdok Erlend Paasche og professor May-Len Skilbrei.
Skodvin fra Tromsø vant årets Forsker Grand Prix Hjerneforsker Torbjørn Øygard Skodvin fra UiT Norges arktiske universitet vant kveldens finale i Forsker Grand Prix. — Jeg vil gjerne at du blir fastlegen min, sa jurymedlem og skuespiller Hallvard Holmen til årets vinner.
Akademisk mangfold etter Aarebrot Hvem skal gjøre B-lagets oppgaver i framtida, hvis man utelukkende ønsker å rekruttere fra A-laget ved hver utlysningsprosess i akademia, spør Arve Hjelseth ved NTNU.
«Det er ikkje plass til slike som Aarebrot på universitetet no» Frank Aarebrot ville aldri ha fått jobb på eit norsk universitet i dag, trur ven og fagfelle Pål Bakka,
Null poeng til Aarebrot? Innsatsen til Frank Aarebrot telte ikke i tellekantsystemet, skriver professor emeritus Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo.
Ønsker meir og betre forskingsformidling Forsking må formidlast på ein god og interessevekkande måte overfor folk flest for å oppretthalde og styrke forståinga for kor viktig kunnskapsutvikling er for samfunnet, skriv rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen.
Klarer du å skrive helt uten å bruke forkortelser? Forkortelser er kjekke å ha. De hjelper deg til å spare tid og plass. Det kan ha sin pris. Det er ikke sikkert leseren forstår deg. Kan du klare deg uten forkortelser? Prøv, da vel, utfordrer Audun Farbrot.
Ikkje ha PowerPoint-panikk! Å hevda at PowerPoint gir dårlig undervisning er som å hevda at salt gir dårleg mat, skriv medievitar Joachim Laberg.
Hvilke overskrifter irriterer deg mest? En overskrift skal ikke bare fortelle hva artikkelen handler om. Den må også vekke interesse og nysgjerrighet hos leserne. Men, en halsløs jakt på lesere kan gi overskrifter som irriterer, skriver Audun Farbrot.
Svarer på alt mellom himmel og jord Blir du brun i solarium hvis det blåser? Kan maur gi oss antibiotika? Hvorfor svetter brunosten mer enn hvitosten?
Bytt ut formidling med kunnskapsutveksling Mangel på tillit er den største utfordringen i dagens formidling. Hvorfor ikke erstatte enveisbegrepet formidling med det mer symmetriske kunnskapsutveksling, spør rektor Ole Petter Ottersen.
«Vi har et forbannet ansvar og en plikt til å sørge for en sivilisert debatt» Formidling er en av de fire lovpålagte oppgavene til universiteter og høgskoler, men forskerne selv er uenige om de formidler nok.
Formidling under debatt 24.11.16 Nytt Norsk Tidsskrift (NNT) arrangerer debatt om formidling av forskning.
Noregs 12 mest siterte Thomson Reuters kjem kvart år ut med ei liste kor topp éin prosent av forskarar med gjennomslagskraft på sitt felt er med. NTNU, UiO og UiB har to forskarar kvar på lista, medan UiT har ein.
NTNU: Stjerner i øynene, med stjerner i auditoriet I juni 2017 kommer Starmus-festivalen til Trondheim. NTNU-rektor Gunnar Bovim er stolt og trekker fram en av hovedgjestene som aldri tidligere har gjestet Norge: Stephen Hawking.
Ullprat, astrofysikk og klima Det er spenn i forskningen som får Forskningsrådets priser på tilsammen 2,5 millioner kroner i kveld. Ann-Cecilie Larsen ved Universitetet i Oslo får pris for forskning på astrofysikk og HiOA-forsker Ingun Grimstad Klepp for «ullprat».
40 klare for Forsker grand prix Stipendiat Anne-Grete Kaldahl ved Høgskolen i Oslo og Akershus er en av 40 deltakere som skal konkurrere om hvem som klarer å formidle forskningen sin best.
Fleire brukar millionar av kroner på formidlingspoeng Fleire høgskular og universitet har det allereie internt: Eit belønnings- og poengsystem for formidling. No blir ei statleg ordning, og pengar, etterlyst.
Dokumentar av UiB-forsker på Netflix Professor Terje Tvedt fra Universitetet i Bergen sin dokumentarserie «En reise i vannets fremtid» er kjøpt av Netflix som har 81 millioner abonnenter i 190 land.
Hellum har tøyset seg til finalen Morgenbladet skal kåre landets beste formidlere. 40 finalistnavn er på vei til juryen. Marit Kjos Hellum ved Høgskolen i Østfold har tøyset seg til finalen.
383 nominerte til å verta beste formidlar 383 ulike nominasjonar kom inn i Morgenbladet si kåring av den beste førelesaren i landet. Flest har Universitet i Oslo med 72 nominerte.
Sats på gode undervisere! Meritterte undervisere bør belønnes med tre ekstra lønnstrinn, og alle som underviser, bør få en «pedagogisk mappe» som forteller hvilken undervisningskompetanse de har, mener prorektorene ved UiT Norges arktiske universitet og NTNU.
Høgskolen går inn i Store norske leksikon Høgskolen i Oslo og Akershus følger nå etter samtlige åtte universiteter inn i Foreningen Store norske leksikon.
Avis misfornøyd med akademiker-manus Aftenposten søker medarbeider som kan gjøre gråstein til gull. Det vil si: Redigere «absurd dårlige manus» fra akademikere.
Nidoblet medieomtale etter kurs i formidling Jordmorprofessor Ellen Blix har hatt aller mest økning i formidlingsaktivitet av de 12 som har gått på kurset i fremragende forskningsformidling.
Knuser myter om forskningsformidling Kronikken som sjanger er skjerpende for tanken, og derfor nyttig i forskning, skriver førsteamanuensis Anne Birgitta Nilsen.
Redd for å tabbe deg ut i sosiale medier? Må vi være ekstra forsiktige når vi kommuniserer kunnskap i sosiale medier? Er det tryggere å være “bare” privat?
HiOA-forsker til finalen Foran en fullstappet sal stakk HiOA-forsker Elisabeth Wiken Telenius av med en av to finaleplasser i årets Forsker Grand Prix.
Forskere med fire minutter i Grand Prix Hun skal bruke fire minutter på å formidle hvordan trening virker på demente. Elisabeth Wiken Telenius skal på scenen i Forsker Grand Prix.
Vil tenne ilden i forskerspirer Nysgjerrige i alle aldre får prøve, spørre, diskutere og fundere når engasjerte forskere møter publikum i Oslo sentrum denne helgen.
HiOA-ansatte formidler mer Ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus holder flere foredrag, lar seg intervjue mer i media og skriver flere kronikker enn før.
Direktefrokost om formidling — Forskning og formidling bør ses som to sider av samme sak, sa HiOAs Harald Hornmoen under frokostmøtet om forskningsformidling. Rundt 50 frammøtte i salen og vel 100 via direktesendingen fulgte seminaret.
Nyeste artikler
Sykepleierutdanning på samlebånd?
Politivold-saken på Kongsberg: — Jeg mistet skoleplassen
Her er vinneren av Arguments og Khronos skrivekonkurranse
Danse Macabre
Ekspertutvalg: Anbefaler nye retningslinjer for digital læringsanalyse
Mest lest
Akademia skal ikke være for alle – en provokasjon
Innførte masterkrav. Halvparten av søkerne forsvant
Politivold-saken på Kongsberg: — Jeg mistet skoleplassen
Dette er prislappen for Curt Rice sin avgang
Har gyldig bachelor, men OsloMet vil ikke godta den