Debatt ● hilde larsen damsgaard

Det handler om å bygge en god ytrings­kultur nedenfra, hver dag

«Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunns­oppdraget som utdanning og forskning», skriver dosent Hilde Larsen Damsgaard.

Se Khronos debatt om Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet, som fant sted i Khronos lokaler torsdag 31. mars.

Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hilde Larsen Damsgaard
Hilde Larsen Damsgaard
Dosent ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge

Onsdag 30.3.22 la Anine Kierulf frem NOU 2022: 2 med tittelen Akademisk ytringsfrihet. God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag.

Det er sjelden jeg gleder meg til presentasjonen av en norsk offentlig utredning. Men det gjorde jeg mens jeg ventet på at Kierulf skulle bli frisk av korona. Det er også sjelden jeg blir begeistret når jeg får presentert eller leser en offentlig utredning. Det ble jeg i møte med Kierulf-utvalgets rapport.

Jeg skal her si noe om hvorfor.

Rapporten bidrar til at ytringsfrihet holdes høyt og understrekes. Vi lever i en verden med altfor mange eksempler på at det kan være livstruende å si hva man mener og å ytre seg om makthaveres disposisjoner og maktmisbruk.

Kierulf-utvalgets ytringsvettregler kan hjelpe oss å snu i tide. Vi kommer ingen vei med å grave oss ned og late som om debattukulturen går over av seg selv

Hilde Larsen Damsgaard, dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge

For mange er det rett og slett dødsfarlig å tale noen midt imot. Det er derfor helt nødvendig å verne om ytringsfriheten som en grunnleggende menneskerettighet. Rapporten gjør det.

Det er ikke dødsfarlig å tale noen midt imot i den akademiske verden. Men det er likevel for mange som har erfart at det er for vanskelig. Derfor må ytringsfriheten holdes høyt som en rettighet, også i akademia. Rapporten gjør det også.

Dessuten ser utvalget akademisk ytringsfrihet som en forutsetning for å utøve den individuelle delen av akademisk frihet. Det må følgelig være stor takhøyde for å ytre seg og delta i samfunnsdebatten, også som akademiker. Utvalget slår et slag for klokere ledere som har kunnskap om ytringsfrihet. Det er det behov for.

Vi trenger ledere som ikke forveksler lojalitet og lydighet og som har en evne til å fastholde ytringsfriheten også i møte med ytringer de selv ikke liker.

Akademisk ytringsfrihet må gis innhold, poengteres og konkretiseres. Den fremlagte rapporten bidrar til det. Samtidig knyttes ytringsfriheten til kvalitetskrav i akademia. Ytringsfrihet handler også om et ytringsansvar. Dette kan forstås som et ansvar for å bidra med kunnskap for å få en opplyst debatt og ansvar for å gjøre kunnskap tilgjengelig i et samfunn.

Men det handler også om å ivareta akademiske krav om saklighet, gitte normer og standarder. Vi har en frihet, men også en forpliktelse og et ansvar.

Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunnsoppdraget som utdanning og forskning. En slik understreking er helt nødvendig, for i praksis er ikke disse virksomhetene likestilte. Det er det som gir uttelling i tellekantene (som Hatlen-utvalget heldigvis tar til orde for å gjøre noe med) som gjennomgående prioriteres.

Med dagens system gir det ikke økonomisk uttelling å delta i samfunnsdebatt eller å drive med annen form for faglig formidling. Det lønner seg ikke karrieremessig å bruke tid på å skrive, diskutere eller på annen måte gjøre fagkunnskap tilgjengelig for folk.

Nyeste artikler

Mest lest

Men samfunnsoppdraget og samfunnsdebatten fordrer at vi prioriterer formidling. Dette fordrer på sin side at også norsk opprettholdes som fag-, forsknings- og formidlingsspråk.

En prioritering av formidling krever mot. Ikke bare fordi det å jobbe mye med formidling egentlig ikke lønner seg, men også fordi det kan straffe seg å være hardt å stikke hodet frem. Vi ser stadige eksempler på det jeg tidligere har omtalt som en debattukultur preget av personangrep, skyldplassering og mistenkeliggjøring.

Noen kan også erfare å bli møtt med øredøvende stillhet og ignorering. I systemer med demokratiunderskudd og lav takhøyde får debattklimaet dårlige kår. Ledere som stadig tar kvinnen eller mannen og ikke ballen, kan få meningsbrytningen til å forstumme.

Der kollegaer snakker hverandre ned og bruker uenighet som grunnlag for ufinhet og degradering, blir det fort taust. Miljøer med lite respekt for studentmangfoldet og studentstemmene, ruster heller ikke studentene til aktiv samfunnsdebattdeltakelse.

Kierulf-utvalgets ytringsvettregler kan hjelpe oss å snu i tide. Vi kommer ingen vei med å grave oss ned og late som om debattukulturen går over av seg selv. Vi må snarere jobbe aktivt med å si nei til ukulturen og å gi reelt rom for meningsmangfold og flerstemte faglige fellesskap i det offentlige rom, men ikke minst internt i våre egne faglige rekker.

«Vær modig», sier Kierulf-utvalget. Vær åpen, tolk folk i beste mening, vær saklig og vennlig selv om du er uenig. Vær raus, ønsk motstemmer velkommen. Støtt dem som formidler.

Dette handler, som utvalget selv uttrykker det om å bygge en god ytringskultur nedenfra, hver dag. Det fordrer ivaretakelse av akademisk ytringsfrihet som en rettighet, en forpliktelse og et ansvar både utenfor eget fagmiljø og hjemme hos oss selv.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

akademisk ytringsfrihet meninger ola borten moe akademisk frihet akademia ytringsfrihet anine kierulf debatt hilde larsen damsgaard
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS