Her er ekspertenes forslag til hvordan den akademiske ytringsfriheten skal styrkes

(Følg direkte stream fra Kierulf-gruppens presentasjon og pressekonferanse nederst i saken).

I dag, onsdag 30.mars, presenterer utvalgsleder, Anine Kierulf, ekspertgruppens råd og forslag til tiltak for å verne den akademiske ytringsfriheten.

Les hele rapporten her (pdf)

Mange konkrete forslag

Utvalget kommer med en rekke forslag i sin 120 sider lange NOU 2022: 2 (Norges offentlige utredninger), med undertittel: «God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag».

Utvalget foreslår også endringer i universitets- og høyskoleloven § 1-5 (se forslagene i sin helhet lenger ned i saken).

Utvalget skriver at lovforslagene har fire hovedmål:

• tydeliggjøre det institusjonelle ansvaret for ansatte og studenters akademiske frihet
• presisere at det institusjonelle ansvaret innebærer å sørge for opplæring i og forutsetninger for at ansatte og studenter kan utøve akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet
• tydeliggjøre at den akademiske friheten fra eksterne instrukser og styring også gjelder formidlingsdelen av de akademiske oppgaver
• løfte frem den individuelle retten til, og ansvar for å drive akademisk formidling.

Kierulf-utvalget kommer med en rekke hoved- og underpunkter i sine forslag til tiltak. Dette er et sammendrag av punktene med underpunkter.

1. Utvalget foreslår å endre universitets- og høyskoleloven § 1-5 (se fullstendig ordlyd lenger ned i saken).
2. Utvalget foreslår ikke endringer i Grunnloven eller i annet regelverk.
3. Utvalget forslår at utviklingsavtalene til de statlige universitetene og høyskolene skal inneholde mål knyttet til formidling.
4. Utvalget foreslår en formidlingsindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.
5. Utvalget foreslår at rapporteringssystemet for formidlingsvirksomhet forenkles kraftig.
6. Utvalget legger frem utkast til en erklæring om akademisk ytringsfrihet (se egen sak).
7. Utvalget foreslår ti ytringsvettregler (se egen sak).
8. Institusjonene bør synliggjøre i sine strategier at akademisk ytringsfrihet, allmennrettet faglig formidling og aktiv deltakelse i det åpne ordskiftet, er en selvsagt del av universitetsoppdraget.
9. Utvalget understreker at klok ledelse er avgjørende for å sikre en god akademisk ytringsfrihetskultur.
10. Med utvalgets forslag til uhl. § 1-5 nytt tredje ledd, vil universitetene og høgskolene få et eksplisitt ansvar for å ha systemer og rutiner for opplæring i akademisk frihet og akademisk ytringsfriheten.
11. Siden god ledelse er avgjørende for å skape en god akademisk ytringskultur, må også ledere læres opp.
12. Utvalget mener at formidlingsaktiviteter kan vektlegges mer ved ansettelser og opprykk.
13. Doktorgradsutdanningene står sentralt i utviklingen av akademia og i å fremskaffe ny kunnskap til samfunnet. Utvalget anbefaler derfor at universiteter og høgskoler innfører et krav til at alle doktorgradsavhandlinger inneholder et element av allmennrettet formidling.
14. Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet forskriftsfester en ordning med krav om norsk sammendrag i doktorgradsavhandlinger, slik at kravet også omfatter private universiteter og høgskoler.
15. Utvalget forventer at institusjonene tar sitt lovfestede ansvar for norsk fagspråk på alvor.
16. Staten som oppdragsgiver må sikre åpenhet om forskningsresultater og gi rom for at resultater kan formidles. Utvalget ber Kunnskapsdepartementet om å pålegge Forskningsrådet å sørge for at det publiseres sammendrag også på norsk av alle prosjektene i Forskningsrådets prosjektbank.
17. Utvalget mener det er viktig at det pågående arbeidet med åpen forskning, og særlig åpen tilgang til forskning, videreføres.
18. Regjeringen bør løpende vurdere status for samarbeidet med land innenfor Panoramastrategien (Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA red.mrk)
19. Utenriksdepartementets håndtering av eksportkontroll av kunnskapssamarbeid bør rammes inn av særlige konsultasjons- og beslutningsprosesser der kunnskapssektoren inngår, og der beslutninger fattes i regjering.
20. I politikkutvikling for akademisk ytringsfrihet i utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeid med utfordrende land, bør Norge koordinere seg med EU og OECD for å bidra til mest mulig likeartet praksis.
21. Utvalget ber regjeringen om å støtte pågående arbeid i EU om styrking av akademisk frihet generelt og spesielt akademisk ytringsfrihet.
22. Utvalget mener prosjektfinansiering gjennom avtalene med EU og mottakerlandene om EØS-finansieringsordningene, i større grad bør bidra til å bedre vilkårene for ansattes akademiske ytringsfrihet.
23. Utvalget ber regjeringen etablere Student at Risk-ordningen permanent og støtte Scholars at Risk-ordningen, og ber universitetene og høgskolene om å være aktive i nettverkene.

Ny indikator for formidling

17. mars kom Siri Hatlen med sin rapport med forslag til endringer i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Der foreslår de at alle indikatorer på forskning blir kuttet. Kierulf-utvalget på sin side foreslår en ny indikator for formidling inn i finansieringssystemet.

De foreslår også at systemet for å registrere formidling blir kraftig forenklet. Dette siste poengterer de bør skje uavhengig av om man ender opp med en ny indikator eller ikke.

Utvalget understreker at det i dag ikke finnes noen belønning for formidling i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Utvalget mener at et resultat er at betydningen av formidling blir underkommunisert.

«Når forskning og undervisning telles, måles og belønnes, må det også gjelde formidling», skriver de.

Utvalget foreslår en formidlingsindikator i finansieringssystemet, men de legger til at hvis de andre tellekantene innen forskning blir borte så må forslaget vurderes i lys av dette.

I utredningen blir det også slått fast at dagens rapporteringssystem for formidlingsvirksomhet er svært komplisert, og man tror at dette bidrar til mangelfull registrering av formidling.

Vil ha formidling inn i utviklingsavtaler

Utvalget peker på at de er kjent med at det i løpet av 2022 skal utarbeides nye utviklingsavtaler for alle de 21 statlige universitetene og høgskolene.

Derfor foreslår de at utviklingsavtalene skal inneholde mål knyttet til formidling.

«Slike mål kan være kvalitative eller kvantitative og variere mellom institusjonene», skriver utvalget.

Det trekker også fram at ettersom de private høgskolene og Politihøgskolen og Forsvarets høgskole ikke har utviklingsavtaler, anbefaler utvalget at oppmerksomhet om formidlingsaktivitet i større grad vektlegges i tilskudds- og tildelingsbrev til disse institusjonene.

debattklima

Rektor Mohns oppgjør med ytringsrommet i akademia: — Takhøyden har gått ned

En rekke innspill om språk

Utvalget trekker fram at kunnskapsformidlingen hovedsakelig må skje på det språket som er fellesspråk i Norge.

— Universiteter og høgskoler har derfor en viktig rolle for å sikre et velfungerende norsk fagspråk, og å tilby opplæring og oppfølging til dem som ikke har norsk som førstespråk, understreker utvalget.

Utvalget peker også på at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom bruk av engelsk og ivaretakelse av norsk fagspråk. Men de ser at det byr på utfordringer og de understreker at dette må møtes med målrettede virkemiddel.

De trekker fram at universiteter og høgskoler i sine tildelingsbrev for 2022 har fått en rekke krav på seg, og utvalget forutsetter at disse blir fulgt opp og at institusjonene må fange opp anbefalingene fra Språkrådet.

Kravene til universiteter og høgskoler innebærer krav til norskopplæring for utenlandske forskere og undervisere, ansvaret for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk tydeliggjøres og at alle institusjonene skal ha språkstrategier som er forankret i overordnede strategier.

Akademikernes eget ansvar

«Uansett lovendringer, formidlingsinsentiver og institusjonelle ordninger blir den akademiske ytringsfriheten ikke bedre enn det akademikere til enhver tid selv gjør den», skriver Kierulf-utvalget.

De legger til at det er den enkelte ansatte og student som må forvalte den frihet og det ansvar som er nødvendig for å åpne det felles rommet som trengs for at meningsbrytning og ideutveksling skal kunne skje, og for å fylle dette rommet på en måte som legger til rette for sannhetssøken.

— Det er bare på denne måten vi sammen kan bidra til god kunnskapsutveksling, formidling og opplysning. Vi må skape den ytringskulturen vi ønsker oss, for oss selv, for våre kollegaer og for samfunnet. Hver dag, heter det i utredningen.

Internasjonalt

Norsk akademia må manøvrere i et internasjonalt landskap som i noen tilfeller kan være utfordrende.

Her foreslår de blant annet støtte til Students at Risk og Scholars at Risk-ordningene, støtte til FNs og EUs arbeid med akademisk ytringsfrihet, sterkere forventning om akademisk ytringsfrihet til landene som mottar midler gjennom til EØS-finansieringsordningene og å ta opp akademisk ytringsfrihet i Nordisk ministerråds arbeid.

Utvalget anbefaler at Utenriksdepartementet samarbeider med sektoren ved håndtering av eksportkontrollregelverket i forbindelse med kunnskapssamarbeid, og at beslutninger om dette løftes til regjeringsnivå.

Mandatet

Utvalgets mandat har vært å beskrive mulige trusler mot den akademiske ytringsfriheten, blant annet med utgangspunkt i internasjonale utviklingstrekk.

Utvalget skulle gi et grunnlag for å diskutere forutsetninger for akademias bidrag til samfunnsdebatten og foreslå tiltak for å tydeliggjøre vitenskapelig ansattes akademiske ytringsfrihet og institusjonenes ansvar for å fremme den.

Mandatet er rettet inn mot vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler, men også mot andre grupper, som studenter, administrativt ansatte, ansatte i forskningsinstitutter og helseforetak «der det måtte passe», heter det i den 120 sider lange NOUen som var klar 21.mars.

Førsteamanuensis og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf Anine har ledet arbeidet som har pågått i åtte måneder, se faktaboks for de øvrige medlemmene i utvalget.

• Her kan du lese hele rapporten fra Kierulf-utvalget: Akademisk ytringsfrihet. God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag

Lovforslag