kronikk ● saira basit
Et forsvar for Forsvarets akademiske ytringsfrihet
Militære vitenskapelig ansatte i uniform som formidler på TV, har i det siste skapt stor debatt. Problemstillingen er velkjent.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Russland invaderer Ukraina. Forskere fra Forsvarets høgskole (som består av Befalsskolen, Cyberingeniørskolen, Institutt for forsvarsstudier, Krigsskolen, Luftkrigsskolen, Sjøkrigsskolen, Språk- og etterretningsskolen og Stabskolen) formidler sin ekspertise om anvendelsen av militærmakt ut til samfunnet.
Hvorfor er det vanskelig for noen å akseptere uniformerte forskere fra Forsvaret på TV, i et demokrati hvor akademisk ytringsfrihet skal stå sterkt?
Ved instituttet går alle forskere i sivilt. Ved de resterende syv avdelinger møter militære vitenskapelig ansatte opp på jobb i uniform. De forsker, utvikler, underviser og formidler i uniform, dagen lang.
Debatten har utspilt seg i flere mediekanaler, deriblant Aftenposten, Dag og Tid, Nettavisen, Dagsnytt 18 og Minerva. I sum mener de som er imot at det å bære uniform ikke er forenelig med det å være en meningsbærer.
De som er for, setter pris på tillitsbyggingen som oppstår mellom Forsvaret og samfunnet ellers. Det finnes oftest mange meninger om en sak, og det er bra. Men hva er det som gjør at mange ønsker at de uniformerte vitenskapelig ansatte skal skjule hva de egentlig er i offentligheten?
I møtet mellom akademisk ytringsfrihet og Forsvaret oppstår enkelte dilemmaer:
Etterlevelsen av sivil-militære relasjoner er en del av lojalitetsplikten i Forsvaret og kan skape dilemmaer i møte med akademisk ytringsfrihet. Alle militært tilsatte er pliktig å adlyde sivile politiske myndigheter i Norge i bruken av militærmakt.
I løpet av flere tiår med fredstid har folk flest fått et fjernt forhold til Forsvaret, og det er blitt nedprioritert. Nå er de fleste interessert i analysene fra Forsvarets høgskole, fordi de forstår alvoret.
Saira Basit, førsteamanuensis og dekan ved Forsvarets høgskole
Denne plikten er avgjørende og absolutt, fordi Forsvaret har fullmakt til å utøve voldsmakt – eller trusler om vold – på vegne av staten. I mange stater er det over lange perioder tvil om det er de militære styrkene eller politikerne som egentlig har makten.
I eksempelvis Tyrkia, Pakistan og Myanmar har militære styrker gjennomført statskupp, og det har også under sivile og delvis demokratiske styresett vært tydelig at de militære har hatt ulike grader av politisk makt.
I Norge, derimot, er Forsvaret fullstendig underlagt sivile myndigheter og skal lojalt levere på politiske beslutninger. Dette hersker det lite tvil om, men det kan likevel være vanskelig å tolke en uniformert vitenskapelig ansatt som ytrer uenighet mot et politisk vedtak, og det kan betraktes som illojalt fra ledelseshold.
Den uniformerte forskeren kan også bli beordret ut i et oppdrag hun eller han har uttrykt offentlig misnøye med, noe som kan påvirke tilliten hos lagkamerater, ledelsen eller publikum, men dette er ingen gitt sak.
Et annet mulig dilemma er hvorvidt mottaker av ytringen forstår at den uniformerte er underlagt akademisk frihet, og dette kan særlig gjelde publikum fra andre nasjoner som ikke kombinerer uniformerte forsvarsansatte med akademisk ytringsfrihet.
I krise eller krig kan det tenkes at stater misbruker den akademiske ytringen for å tillegge Forsvaret en offisiell mening, eller det kan skapes tvil om Forsvarets oppfattelse av situasjonen. Om de akademiske ytringene berører en politisk beslutning, kan konsekvensene bli alvorlige.
Et relatert dilemma kan oppstå når Forsvaret som offentlig instans ikke kommuniserer aktivt om en krig, krise eller konflikt, og narrativene i hovedsak bæres av Forsvarets vitenskapelig ansatte. Dette kan forsterkes ved upresis bruk av titler av den ansatte eller av media.
Hvordan skal publikum forstå Forsvarets egentlige posisjon, og er Forsvarets høgskoles forskere klar over at det er de som setter agendaen?
Et siste potensielt dilemma som er verdt å nevne er beskyldninger om manglende uavhengighet. På grunn av at Forsvarets høgskole administrativt er underlagt Forsvaret, blir enkeltforskere av og til avfeid for å ikke være uavhengige og akademisk frie. Dette gjelder også forskerne som ikke bærer uniform. Slike beskyldninger kan også komme fra for eksempel nyhetsredaksjoner, og er en kontinuerlig forklaringskamp.
Hvordan skal vi så stille oss til disse dilemmaene? Her finnes det ikke noe fasitsvar. Det er opplagt at lojalitetsplikten i Forsvaret kan legge press på deler av den akademiske ytringsfriheten, og at de uniformerte i hovedsak kjenner på og tar dette store ansvaret.
Det betyr at de er bevisst deres ytringers mulige negative alvorsgrad og koblingen opp mot nasjonal sikkerhet. Fagmiljøene og de ansatte må selv ta et hovedansvar for å definere hvor grensen går for den akademiske ytringsfrihet i uniform.
Det må utvikles en konstruktiv og sunn kultur for diskusjoner og meningsbrytning i fagmiljøene knyttet til disse spørsmålene, en kultur som gjør det enkelt og naturlig å spørre kollegaer om råd dersom man er i tvil. Denne kulturen bør inkludere nøyaktig formulering av akademisk tittel og høyskoletilhørighet.
Videre må vi i et demokrati som vårt ha tillit til at publikum er opplyst og evner å tenke kritisk når en uniformert presenterer seg med akademisk tittel og ansatt ved en høyskole. Hvor mye vekt skal vi legge på at noen kanskje ikke forstår?
Et viktig aspekt ved dette er at flere stemmer får komme frem, og at media ikke i hovedsak baserer seg på enkeltpersoner. Denne effekten synes å ha kommet ut av den nylige debatten relatert til uniformerte vitenskapelig ansatte.
Nå er mange flere fra Forsvarets høgskole kommet på banen. Med at noen blir beskyld for å tråkke over streken, kommer det motdebatt. Det er et sunnhetstegn for et demokrati.
Uavhengighet og akademisk frihet er sentralt for å opprettholde sunn avstand til avtageren, og for å levere upartisk FoU (forskning og utvikling, red.anm) og undervisning, som av og til kan være kritisk til ulike aspekter ved Forsvarets organisasjon.
Å vise frem at Forsvaret har personell som er dedikert til kunnskapsutvikling – gjennom forskning, utvikling, undervisning og formidling – kan også bidra til å skape større tillit mellom Forsvaret og befolkningen. Det kan komme godt med når det virkelig gjelder.
Uniformerte vitenskapelig ansatte ved Forsvarets høgskole er ikke bare forskere og lærere. De er offiserer og spesialister som også deltar på trening, øvelser og operasjoner. Kombinasjonen av erfaring og forskning gir en helt spesiell kompetanse som gir grunnlag for analyser når eksempelvis situasjonen i Ukraina skal fortolkes.
Sannhetssøken som et grunnleggende prinsipp for det rettsstatlige demokratiske samfunnet vi lever i, blir enda mer fremtredende og kritisk når krig og konflikt råder.
Det kan også ha stor betydning for unge og fremtidige offiserer og spesialister å se forelesere i uniform som gir analyser i media. Det bidrar til å vise at denne type kunnskap verdsettes, og Forsvarets naturlige plass i samfunnet.
I løpet av flere tiår med fredstid har folk flest fått et fjernt forhold til Forsvaret, og det er blitt nedprioritert. Nå er de fleste interessert i analysene fra Forsvarets høgskole, fordi de forstår alvoret.
Så hva skal vi gjøre? Det er i alle fall verdt å stille spørsmål om hvorvidt det er riktig å be militærakademikere skjule det de egentlig er ved å stikke innom omkledningsrommet før de skal på TV. Det skal ikke mer enn et nettsøk til for å finne ut at de går på jobb i uniform.
Å utøve akademisk ytringsfrihet i uniform er overhodet ikke noe de må, men noe de ønsker. Det vi absolutt ikke bør gjøre er å sørge for at vitenskapelig personell legger unødvendige bånd på seg selv. Da går vi kanskje glipp av viktig kunnskapsformidling. Vi trenger våre militærakademikere og må få flere stemmer opp og ut.
For å følge mer med på debatten om akademisk ytringsfrihet, se til lanseringen av rapporten fra ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet 21. mars, hvor undertegnede er medlem.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
