Utfordrer USN på om de ønsker å være et ekte universitet

I desember anklaget professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Peter Fjågesund egen universitetsledelse for å ikke ta grunnforskning på alvor.

— Jeg mener det er et helt grunnleggende kriterium for et universitet at en har grunnforskning som en vesentlig del av virksomheten, sier han til Khrono.

Ledelsen ved USN sitt syn på grunnforskning — og også disiplinfag — blir ifølge Fjågesund tydeliggjort i arbeidet med å lage ny strategi.

I en innlegg i Khrono viste han til et blogginnlegg fra viserektor for forskning, Heidi Ormstad, der «behovsidentifisert forskning» nevnes i positive ordelag, samt et utkast til nytt strategidokument der anvendt forskning blir trukket mest fram og det står at «grunnforskning og disiplinfag kan bidra på relevante områder».

Fjågesund var ikke fornøyd med svaret han fikk fra ledelsen.

— Jeg har blitt ganske frustrert over svarinnlegget. De har noen ekstremt kryptiske formuleringer. Jo mer jeg har lest det, jo mer innholdsløst har jeg oppdaget at det er. De slår rundt seg med noen bombastiske klisjeer om forskning som alle kan være enige i, ja. Men de gir ingen klar melding om hva USN skal og ikke skal drive med.

Har sendt brev til ledelsen

Rektor Petter Aasen og tre viserektorer skrev blant annet:

«Grunnforskningen er selvsagt avgjørende for virksomheten ved et universitet. Anvendt forskning må bygge på grunnforskning. Også ved USN skal det selvsagt være rom for at fagmiljøene tar utgangspunkt i problemstiler som springer ut av forskningen selv».

— De mener du driver med stråmannsargumentasjon i ditt innlegg, Fjågesund?

— Og jeg snur det tilbake på dem. De svarer ikke på om USN skal drive med grunnforskning eller ikke, sier han.

Nå har Fjågesund skrevet et langt svarbrev til ledelsen. En forkortet versjon av dette har han latt Khrono få publisere.

Fjågesund forteller at brevet til rektoratet også inneholder en god del annet han mener bør kritiseres. Han kritiserer blant annet at representasjonen er altfor dårlig.

— Vi har blitt fratatt demokratiet vi en gang hadde. Vi har altfor få representative organer. De fleste føler ikke at de er med og har en stemme i hvilken vei USN skal gå, sier han.

Autoritært

I svaret sitt til ledelsen fastholder han at ledelsen egentlig ikke er interessert i grunnforskning, og mener dette kan leses mellom linjene — også i rektoratets eget svar.

Han knaser til:

«Enten evner ikke USNs ledelse å uttrykke seg klart og tydelig, eller så har den helt bevisst valgt formuleringer som ikke skal forplikte den til at grunnforskningen har en selvsagt plass i USN. Selvsagt kan rektoratet innvende at jeg leser formuleringene deres slik fanden leser Bibelen, men i så fall har de til de grader invitert til det».

Fjågesund skriver også at den nye normalen ved USN, med et fravær av demokrati har «et iboende autoritært islett».

«Grunnforskningen har i sin natur et betydelig element av uavhengighet, og gjør sterkere krav på å stå på egne ben enn det den anvendte forskningen gjør. Derfor er jeg bekymret, men dessverre ikke overrasket, over at det i et universitet dominert av anvendt forskning ikke er flere som hever stemmen mot den retningen USNs ledelse ønsker å legge seg på,» skriver han.

Rektor Petter Aasen, viserektor for forskning, Heidi Ormstad, viserektor for utdanning, Ingvild Marheim Larsen og viserektor for ekstern samhandling, Kristian Bogen ved USN har oversendt Khrono en skriftlig kommentar i forbindelse med brevet.

Rektor og viserektorer kommenterer

Der viser de til sitt forrige svarinnlegg hvor de beskrev den faglige plattformen som USN er tuftet på.

«Her heter det at institusjonens hovedprofil er profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger. Både forsknings- og utdanningsvirksomheten kjennetegnes ved tett samspill med samfunns- og arbeidsliv i regionen. Denne hovedprofilen er stadfestet av institusjonens nåværende styre og ligger til grunn for en pågående strategiprosess,» skriver de fire universitetslederne og fortsetter:

«Selvsagt er verken styret eller rektoratet ved USN imot grunnforskning. USN skal også ha noe grunnforskning, men ikke konkurrere med f.eks. UiO om å være et grunnforskningsuniversitet. Vår hovedprofil innen forskning skal være mot det anvendte, noe som også er naturlig gitt profilen på store deler av utdanningsvirksomheten vår».

Mindre grunnforskning de siste årene

Som Khrono har skrevet har andelen av forskning ved universiteter og høgskoler som er grunnforskning sunket fra 48 til 38 prosent de siste 20 årene. Resten er anvendt forskning.

Tradisjonelt har det vært en klar arbeidsdeling, der universitetene har stått for mesteparten av grunnforskningen og instituttsektoren har hatt mest anvendt forskning. Det har også vært en del grunnforskning ved høgskolene, og den vanligste forskningen ved universiteter har vært grunnleggende forskning.

Bidrar de nye universitetene til endringen?

— Ja, sannsynligvis, sier professor ved Senter for profesjonsstudier, Fredrik Thue til Khrono.

— Som nykommere er disse nye universitetene avhengige av å konkurrere på premisser som gjør at de kommer mest mulig gunstig ut. Mens de har vanskelig for å konkurrere med de klassiske universitetene om sterkt ettertraktede grunnforskningsmidler, har de bedre forutsetninger for å hevde seg i konkurransen om anvendte programmer og forskningsprosjekter. Dermed er det nok riktig å si at de er med å drive fram en slik utvikling, sier han.

Thue har ledet en forskergruppe som nylig leverte en delrapport om akademisk ytringsfrihet. Der er de blant annet inne på at måten universitets- og høgskolesektoren styres på har forandret seg kraftig de siste tiårene.

— De nye universitetene har ikke den samme tradisjonen for selvstyre som de gamle. Der er det tradisjon for at administrasjonen har mye makt, og disse institusjonene har alt i utgangspunktet vært politisk konstruerte enheter, sier Thue.

Skillelinjer har blitt bygget ned

Siden 1960-tallet har Norge forandret seg mye. Universitets- og høgskolesektoren har gått fra å være svært hierarkisk og elitistisk til å bli mer åpen.

Thue forteller at det tidligere var enda tydeligere at grunnforskning foregikk ved universitetene og anvendt forskning ved forskningsinstituttene. Det var også en klar deling mellom universitetene og vitenskapelige høyskoler på den ene siden, og andre postgymnasiale utdanninger på den andre. Skillet mellom professorer og dosenter og andre vitenskapelige tjenestemenn var også langt klarere enn i dag.

— I Norge har vi i stor grad dedifferensiert — bygget ned skillelinjene mellom universiteter og høgskoler, og professorer og andre vitenskapelig ansatte. I 1993 ble fem forskningsråd slått sammen til ett, noe som ga mindre rom for grunnforskning. Med Kvalitetsreformen og Strukturreformen ble det ytterligere dedifferensiert, sier han.

Nå har vi fått en mer individualisert konkurranse om privilegier, forteller Thue.

— Det lyses ut masse anvendte forskningsprogrammer og litt til grunnforskning. Skal man få frie midler gjennom Forskningsrådet må man være virkelig god. Dermed må mange prosjekter som i realiteten er grunnforskningsmotivert, tilpasses mer eller mindre anvendte programmer. Problemet er at dette blir så flytende. I realiteten blir det mye halvanvendt forskning. Universitetene bruker mye krefter på å tilpasse seg en politisk økonomi for forskning som er lite grunnforskningsorientert.

— Den måten man har taklet veksten i universitets- og høgskolesektoren på, med stadig sterkere nedbygging av skillelinjer mellom ulike institusjoner og virksomhetstyper, kan absolutt diskuteres, sier Thue.

les fjågesunds svarbrev til ledelsen

Jeg sitter igjen med en ubehagelig følelse etter å ha lest svaret fra ledelsen