Emne: kierulf-utvalget

Ytringsfriheten starter på arbeidsplassen

Nye Aarebroter blir neglisjert og marginalisert

Forlagenes markeds­makt truer den akademiske friheten

Økt forsknings­formidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet

Er begrepet akademisk ytringsfrihet nyttig?

Begrepet «akademisk ytringsfrihet» tilfører ikke noe og kan tvert imot forvanske eller tåkelegge en del viktige spørsmål og forbindelses­linjer, mener professor Terje Einarsen.

Hvem er bekymret for den akademiske ytrings­­friheten?

Debatten om Kierulf-rapporten risikerer å tilsløre mer enn den oppklarer.

Ytrings­kulturen i akademia og løpende villsvin har noe til felles

Hverken villsvin eller utfordringene med akademisk ytringsfrihet kan fanges med blikket festet på ett og samme punkt. Begge deler er i bevegelse i et skiftende terreng.

Utviklingsavtaler løser ikke styrings­utfordringene i aka­demia

Styringsmeldingen, Hatlen- og Kierulf-utvalget har pekt på utviklingsavtalene som løsningen på hvordan universiteter og høyskoler skal styres og finansieres. Det er ikke en god løsning.

Problematisk beskriv­else av «kanselleringskultur» i Kierulf-rapporten

I rapporten om akademisk ytringsfrihet pekes det på «kanselleringskultur» som en trussel. Likevel bidrar Kierulf-utvalgets bruk av begrepet til en potensiell utdefinering av visse stemmer.

Kierulf-utvalget går rundt grøten

«Akademikere har seg selv å takke for problemene de opplever når de ytrer seg», mener professor emeritus Per Arne Bjørkum.

Ytringsvettregel én, to og tre

Etter å ha fått mye erfaring med formidling, opplever jeg også at de støttende stemmene stilner, skriver professor Tony Burner.

Med geofagene inn i frem­tiden: en orien­tering til Ola Borten Moe

«Vi kan berolige statsråden med at vi fortsatt utdanner kandidater med sterkt etterspurt ekspertise innen geologi og geofysikk som behøves i olje- og gassindustrien»

Vi oppfordrer våre ansatte til å bidra til et opplyst offentlig ordskifte

«Av og til, og oftere enn før, får jeg som rektor spørsmål fra samfunnsborgere, journalister, studenter og medarbeidere om innholdet i uttalelser fra den enkelte medarbeider er i tråd med universitetets posisjon», skriver USN-rektor Petter Aasen.

Alt må ikke telles

«En formidlingsindikator vil neppe fange opp mangfoldet av aktiviteter forskere deltar i», skriver Silje Maria Tellmann og Ingvild Reymert.

Kierulf-utvalget: Berget som fødte en mus

Det er få konkrete lovendringer og de få nye bestemmelsene er temmelig tannløse, skriver Kristian Gundersen om Kierulf-utvalgets rapport.

Demokratiet trenger akademikere som ytrer seg

«Det frie ord møter urovekkende utfordringer som gjør at vi må snakke klart og tydelig om den akademiske ytringsfriheten og aldri ta denne rettigheten for gitt», skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Akademisk frihet for yngre forskere

«Midlertidighet og usikre stillingsforhold skaper en usikkerhet som rammer unge forskeres akademiske frihet», skriver nestleder i Akademiet for yngre forskere, Kjersti Lohne.

Når akademikere tar seg ytringsfriheter

Med enkle grep kan vi alle ta ansvar for at akademikeres reelle ytringsrom kan holdes videst mulig.

Mye kritikk, men lite lytting i akademia

Akademikere kan bli bedre på å erkjenne feil og vise større nysgjerrighet for hverandres meninger, mener professor Hilde Gunn Slottemo.

Akademisk ytrings­frihed: Danske tilstande

Indtil nu er der ikke tegn på, at ansvarlige politikere i Danmark vil besinde sig og gå til forsvar for akademisk frihed, skriver professor emeritus Heine Andersen.

Et forsvar for Forsvarets aka­demiske ytrings­frihet

Militære vitenskapelig ansatte i uniform som formidler på TV, har i det siste skapt stor debatt. Problemstillingen er velkjent.

Den akademiske frihetens nye former

Akademikere må drive en slags tofrontskrig. Økt profesjonalisering, byråkratisering og kommersialisering på den ene fronten. På den andre truer «krenkelseskulturen».

Akademisk ytringsfrihet og akademisk forfall

Det er all grunn til å tvile på om sentrale spørsmål i samband med den akademiske ytringsfriheten vil bli belyst på en skikkelig måte av Kierulf-utvalget.

To klargjøringer vedrørende utvalget for akademisk ytringsfrihet

Har fått kritikk på personvern og «tydeleg antipati mot kvinner som ytrar visse meiningar».

Personvern og posisjonering i akademisk ytringsfridoms­utvalet

— Kvinnelege akademikarar har fått innskrenka sin akademiske ytringsfridom grunna kjønnsidentitetsideologiens hegemoni og mangelen på støtte til vår rett og plikt til å ytra oss i kjønnsdebatten, skriv Kalvig og Brattgjerd.

Akademisk frihet i seks punkter

Henrik Asheims uttalelser om akademisk frihet inneholder politiske slagsider som universitets- og høgskolesektoren ikke trenger.

Fem mulige trusler mot den akademiske ytringsfriheten

En utfordring ligger i at ulike typer trusler kommer fra nokså ulikt hold, og at det derfor er vanskelig å identifisere treffende virkemidler som virker overfor alle.