Nye Aarebroter blir neglisjert og marginalisert

Forlagenes markeds­makt truer den akademiske friheten

Økt forsknings­formidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet

«Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.

Er begrepet akademisk ytringsfrihet nyttig?

Begrepet «akademisk ytringsfrihet» tilfører ikke noe og kan tvert imot forvanske eller tåkelegge en del viktige spørsmål og forbindelses­linjer, mener professor Terje Einarsen.

Hvem er bekymret for den akademiske ytrings­­friheten?

Debatten om Kierulf-rapporten risikerer å tilsløre mer enn den oppklarer.

Utviklingsavtaler løser ikke styrings­utfordringene i aka­demia

Styringsmeldingen, Hatlen- og Kierulf-utvalget har pekt på utviklingsavtalene som løsningen på hvordan universiteter og høyskoler skal styres og finansieres. Det er ikke en god løsning.

Administrativt ansatte bør ytre seg mer

Administrativt ansatte bør ikke bare læres opp i, men også bruke sin ytringsfrihet i større grad, mener to forskingsrådgivere.

For tankefrihetens skyld

Da det akademiske møtte ytringsfrihetsdebatten i en offentlig utredning, ble resultatet taushet om at både ytringsfrihet og akademisk frihet er umulig uten formfrihet.

Kierulf-utvalget går rundt grøten

«Akademikere har seg selv å takke for problemene de opplever når de ytrer seg», mener professor emeritus Per Arne Bjørkum.

Ytringsvettregel én, to og tre

Etter å ha fått mye erfaring med formidling, opplever jeg også at de støttende stemmene stilner, skriver professor Tony Burner.

Vi oppfordrer våre ansatte til å bidra til et opplyst offentlig ordskifte

«Av og til, og oftere enn før, får jeg som rektor spørsmål fra samfunnsborgere, journalister, studenter og medarbeidere om innholdet i uttalelser fra den enkelte medarbeider er i tråd med universitetets posisjon», skriver USN-rektor Petter Aasen.

Alt må ikke telles

«En formidlingsindikator vil neppe fange opp mangfoldet av aktiviteter forskere deltar i», skriver Silje Maria Tellmann og Ingvild Reymert.

Kierulf-utvalget: Berget som fødte en mus

Det er få konkrete lovendringer og de få nye bestemmelsene er temmelig tannløse, skriver Kristian Gundersen om Kierulf-utvalgets rapport.

Demokratiet trenger akademikere som ytrer seg

«Det frie ord møter urovekkende utfordringer som gjør at vi må snakke klart og tydelig om den akademiske ytringsfriheten og aldri ta denne rettigheten for gitt», skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Akademisk frihet for yngre forskere

«Midlertidighet og usikre stillingsforhold skaper en usikkerhet som rammer unge forskeres akademiske frihet», skriver nestleder i Akademiet for yngre forskere, Kjersti Lohne.

Forunderlig at samfunns­­forskere bagatelliserer ytrings­kultur

Hvordan står det til med ytringsfriheten i akademia – i verdens frieste land og med verdens mest rundhåndete offentlige forskningsfinansiering? Toppscore her også?

Når akademikere tar seg ytringsfriheter

Med enkle grep kan vi alle ta ansvar for at akademikeres reelle ytringsrom kan holdes videst mulig.

Mye kritikk, men lite lytting i akademia

Akademikere kan bli bedre på å erkjenne feil og vise større nysgjerrighet for hverandres meninger, mener professor Hilde Gunn Slottemo.

Akademisk ytrings­frihed: Danske tilstande

Indtil nu er der ikke tegn på, at ansvarlige politikere i Danmark vil besinde sig og gå til forsvar for akademisk frihed, skriver professor emeritus Heine Andersen.

Et forsvar for Forsvarets aka­demiske ytrings­frihet

Militære vitenskapelig ansatte i uniform som formidler på TV, har i det siste skapt stor debatt. Problemstillingen er velkjent.

Den akademiske frihetens nye former

Akademikere må drive en slags tofrontskrig. Økt profesjonalisering, byråkratisering og kommersialisering på den ene fronten. På den andre truer «krenkelseskulturen».

Eg reflekterer for lite over ytrings­fridom

Eg kjenner absolutt på at vegen kan vera kort frå at forskinga mi gjeng frå uinteressant til problematisk i auga til russiske styresmakter.

Ytringsfridoms­utval, lovverk og ei utfordring til Kierulf-utvalet

Innleggsforfattarane reagerer på korleis innspill til Kierulf-utvalet blir handsama som offentlege ytringar.

Akademisk ytringsfrihet og akademisk forfall

Det er all grunn til å tvile på om sentrale spørsmål i samband med den akademiske ytringsfriheten vil bli belyst på en skikkelig måte av Kierulf-utvalget.

To klargjøringer vedrørende utvalget for akademisk ytringsfrihet

Har fått kritikk på personvern og «tydeleg antipati mot kvinner som ytrar visse meiningar».

Personvern og posisjonering i akademisk ytringsfridoms­utvalet

— Kvinnelege akademikarar har fått innskrenka sin akademiske ytringsfridom grunna kjønnsidentitetsideologiens hegemoni og mangelen på støtte til vår rett og plikt til å ytra oss i kjønnsdebatten, skriv Kalvig og Brattgjerd.

Akademisk frihet i seks punkter

Henrik Asheims uttalelser om akademisk frihet inneholder politiske slagsider som universitets- og høgskolesektoren ikke trenger.

Fem mulige trusler mot den akademiske ytringsfriheten

En utfordring ligger i at ulike typer trusler kommer fra nokså ulikt hold, og at det derfor er vanskelig å identifisere treffende virkemidler som virker overfor alle.