Tidligere studentledere gjør opp status når Norsk studentorganisasjon fyller 10
Studentpolitikk. Norsk studentorganisasjon fyller 10 år og kan feire flere historiske gjennomslag.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Gjennomslag for 11 måneder studiestøtte, reversering av samskipnadsloven, opprettelsen av «Students At Risk», ingen innføring av skolepenger for internasjonale studenter, en betydelig økning i tallet på studentboliger, innføring av meritteringsordninger for undervisning, krav til pedagogisk kompetanse ved ansettelser, lovfestet studentombud og skroting av en foretaksmodell i høyere utdanning.
Dette er saker som nevnes av tidligere ledere når 10 år med Norsk studentorganisasjon skal oppsummeres.
Det var en fantastisk felles seier, som sikret at det ikke ville bli stortingsflertall for skolepenger for internasjonale studenter.
Marianne Andenæs
— Studentene, med NSO i spissen, har fått historiske gjennomslag de siste ti årene, sier tidligere NSO-leder (2016/2017), Marianne Andenæs.
To ble til én
Før 2010 var det to interesseorganisasjoner for norske studenter. En for høgskolene, Studentenes landsforbund (StL), og en for universitetene, Norsk studentunion (NSU).
I år er det ti år siden disse fusjonerte til én organisasjon: Norsk studentorganisasjon (NSO). Nåværende leder, Marte Øien, er den tiende lederen av NSO.
— Jeg er utrolig stolt over at vi er en organisasjon som tør å utfordre oss selv. Det mener jeg gjør at vi står sterkere samlet som én organisasjon, noe som er en av de store styrkene til NSO, sier dagens leder, Marte Øien til Khrono.
Som en roman av Dickens
Håkon Randgaard Mikalsen, som var leder i 2018 og 2019 sier han ser på de siste ti årene med studentpolitisk historie som en roman av Charles Dickens.
— NSO ble jo stiftet for nesten ti år siden, og siden da har vi bygget nærmere 12.000 ekstra studentboliger, vi har fått en egen stortingsmelding om utdanningskvalitet, 11 måneder studiestøtte, og studentombud, sier Mikalsen og fortsetter:
— Samtidig har studenttallet økt så mye at de ekstra studentboligene ikke bedrer dekningsgraden, 11 måneders studiestøtte er finansiert av andre kutt til studentene, og andelen studenter med alvorlige psykiske symptomplager har økt fra 16 til 29 prosent. «It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness...», sier han.
Mikalsen jobber i dag som politisk rådgiver i Ansa, interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet.
Jeg opplevde det året som tida da vinden snudde i studentens favør.
Ola M. Rydje
Mats Johansen Beldo var leder i 2017 og 2018 og forteller at et turbulent år med metoo og store mørketall på studenter som hadde blitt trakassert i løpet av studietiden, på en måte var en nedtur i seg selv.
— Man ble oppriktig forbannet over at flere hadde fått ødelagt studietiden sin på grunn av noe som i utgangspunktet aldri burde vært mulig. Sektorens tafatthet på området var slående. Derfor sier det seg selv at den største oppturen uten tvil var at vi fikk gjennomslag for å lovfeste ordningen med studentombud for alle studenter, noe som sikrer rettsvernet til alle studenter i norsk høyere utdanning, forteller Beldo, som i dag er rådgiver i Kunnskapsdepartementet.
— Tida da vinden snudde
Ola Magnussen Rydje var leder i 2013 og 2014. Siden har han blant annet vært kommentator i flere år i Dagbladet, og tiltrer nå som taleskriver i Kunnskapsdepartementet. Rydje sier til Khrono at han opplevde å være vitne til et skifte det året han var leder i NSO.
Han forteller at etter 2013/2014 opplevdes det ikke lenger som at kravet om både flere studentboliger og økt studiestøtte ble sett på som urimelig.
— Etter avtale med Krf og Venstre doblet Solberg-regjeringen boligbyggingen, og forpliktet seg til å gjenreise heltidsstudenten. Det tok mange år å komme dit, og det skulle gå noen år til før 11 måneder ble en realitet, men jeg opplevde det året som tida da vinden snudde i studentens favør. For ikke å glemme at forslaget om skolepenger for internasjonale studenter ble parkert, sier han.
Husker jubelen i salen
Man ble oppriktig forbannet over at flere hadde fått ødelagt studietiden sin på grunn av noe som i utgangspunktet aldri burde vært mulig.
Mats Beldo
I tillegg til gjennomslag for 11 måneder studiestøtte trekker flere av de tidlige studentlederne fram det at man ved flere anledninger har stoppet innføring av skolepenger for internasjonale studenter som en av de viktigste seierne.
Anders Kvernmo Langset som var leder i 2014 og 2015 og i dag er politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, synes det var frustrerende at studentene stadig har måttet kjempe for gratisprinsippet i høyere utdanning.
— Det burde vært en grunnstein i Norge, sier han.
Marianne Andenæs, som var leder i 2016 og 2017 forteller at det året var Ola Borten Moe leder av Senterpartiets programkomité, og han hadde skolepenger for internasjonale studenter som en av sine kampsaker opp mot partiets landsmøte.
- — NSOs landsmøte og Sps landsmøte ble avholdt samme helg det året, og vi brukte salen til Twitter-storm mot forslaget. Jeg husker utrolig godt jubelen i salen på NSOs landsmøte da nestleder, Pål Adrian Ryen, annonserte fra talerstolen at vi hadde vi hadde klart det. Det var en fantastisk felles seier, som sikret at det ikke ville bli stortingsflertall for skolepenger for internasjonale studenter den kommende stortingsperioden, sier hun.
- Les også: Kraftig forverring av studenters psykiske helse
Utsatt for kritikk
Men det har ikke alltid vært like god stemning i studentorganisasjonen. Opp igjennom har det blant annet kommet kritikk om pengebruk, at NSO er for langt fra vanlige studenter, og at for få studenter vet hvem de nasjonale tillitsvalgte er.
— Den typen kritikk har studentbevegelsen alltid måttet tåle. Likevel, jeg skulle ønske alle visste hvor mye våre tillitsvalgte har jobbet og slitt for norske studenter hver eneste dag. Dette arbeidet har gjort at hverdagen til vanlige studenter har blitt bedre, sier Karsten Werner Nielsen.
Nielsen har jobbet i studentbevegelsen siden 1997, først i Norsk studentunion, så i Norsk studentorganisasjon, der han nå er kommunikasjonsrådgiver.
Studenttinget ved Høgskulen i Molde fattet nylig et førstegangsvedtak om å melde seg ut av Norsk studentorganisasjon. Tidligere har flere andre medlemslag fattet et slikt vedtak, men ingen medlemslag har noen gang realisert utmelding. For at Studenttinget i Molde skal kunne melde seg ut, må neste års parlament også bestemme seg for det samme.
— De opplever at NSO har for lite fokus på sine medlemslag og for mye fokus på lobbyvirksomhet opp mot Stortinget, forklarte styreleder ved Høgskolen i Molde, Markus Lilleheil, til Khrono i november, om hvorfor medlemslaget vurderte å melde seg ut.
Dette er illustrerende for en uenighet som kommer opp hvert år på landsmøtene. Skal NSO først og fremst være en lobby-organisasjon eller drive med medlemsstøtte?
Denne konflikten går tilbake til da man var to organisasjoner, ifølge Karsten Werner Nielsen.
— Sammenslåingen innebar at to vidt forskjellige kulturer kom sammen. Fordelen med at man bytter ut tillitsvalgte hvert år, er at kulturen ikke ligger i veggene på samme måten. Derfor fikk NSO «satt seg» på organisasjon nokså tidlig, sier han.
Få, men klare, mål
— Denne diskusjonen vil nok ikke stoppe. Den viser at vi har et stort mangfold, og at det er ulike ønsker fra medlemslagene, sier Nielsen.
Han mener det nok ikke er mange bedrifter eller organisasjoner som kunne klart en sammenslåing på ett år. Både han, og de to første NSO-lederne, Anne Karine Nymoen og Kim Kantardjiev, mener det er en seier i seg selv er at de klarte å få organisasjonen opp på bena så raskt.
— Kan det ikke også være en utfordring at de tillitsvalgte på fulltid byttes ut hvert år?
— Det er klart det er litt utfordrende at en ny gjeng kommer inn akkurat når den forrige gjengen er på topp. I andre organisasjoner sitter ledelsen over mye lenger tid. Men dette er også gøy, og vi har vært heldige som har hatt topp tillitsvalgte over disse ti årene, og at noen har villet sitte lenger enn ett år, sier Nielsen.
Han mener samtidig at det har vært viktig for organisasjonen at hovedmålene har vært de samme hele tiden.
— Vi har turt å ha få, men klare og tydelige mål. Da vet politikerne hva dette er, selv om det jo kan være vanskeligere å få disse gjennomført.
Spisset og politisk
Kim Kantardjiev, som var leder i 2011 og 2012 mener det alltid vil være gnisninger i en organisasjon som omfavner så forskjellige institusjoner.
— Sammenlignet med andre i sektoren er NSO likevel et forbilde for hvordan man kan være både spisset politisk og samtidig holde organisasjonen samlet. Noe av det handler kanskje om at sektoren har endret seg betydelig siden NSOs oppstart, en endring som også NSO har vært viktige i å forme - der motsetningene mellom høgskoler og universiteter har blitt mindre: Forskningsinnsatsen på tidligere høgskoler er blitt større og utdanningssatsingene på universitetene styrket, sier Kantardjiev.
Han mener det ikke var gitt fra starten av at NSO kunne være så ambisiøse i for eksempel debatten om struktur i høyere utdanning, fordi flere i sin tid tok til orde for at man skulle bli en mer velferdsorientert organisasjon, og mindre fagpolitisk.
— Det skjedde, heldigvis, ikke, sier han.
Kantardjiev er i dag avdelingsleder for kompetanse og politikk i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).
Samtidig har studenttallet økt så mye at de ekstra studentboligene ikke bedrer dekningsgraden, 11 måneders studiestøtte er finansiert av andre kutt til studentene, og andelen studenter med alvorlige psykiske symptomplager har økt fra 16 til 29 prosent.
Håkon Randgaard Mikalsen
— Bemerkelsesverdig samlet
Marianne Andenæs mener «universitet versus høgskole» ikke er den store skillelinjen i organisasjonen lengre.
— Men det betyr jo ikke at det ikke er politiske og organisatoriske uenigheter internt. Det ser man jo hvert år på landsmøtets talestol, og det er jo akkurat sånn et landsmøte skal være - med god takhøyde, sier hun.
Håkon Randgaard Mikalsen understreker at demokrati ikke krever at man er en uniform bevegelse.
— Studentbevegelsen har alltid diskutert, og NSO sin politikk er ikke blitt til ved akklamasjon. Det er politiske kamper, organisatoriske kamper, kompromisser og diskusjoner som har ledet frem til NSO sine standpunkt. Det er også en del av styrken til NSO. Også har man selvsagt løse kanoner og mindre fraksjoner med markeringsbehov fra tid til annen, akkurat som i de fleste andre organisasjoner, partier - eller kongehus. Men alt i alt, bemerkelsesverdig samlet, sier han.
— Sammen er man slagkraftig
Så hvordan synes de tidligere lederne at NSO har fungert som én, samlet organisasjon?
— Enormt bra, sier Ola Magnussen Rydje.
— Sammen er man slagkraftig, og vanskelig å overse når viktige beslutninger skal fattes eller ressurser fordeles. En samlet studentbevegelse har kjempet hardt for å sikre studerende mennesker milliarder av kroner og bedre rettigheter. Alle har vært tjent med at studentene snakker med én stemme, sier han.
Den første lederen av NSO, Anne Karine Nymoen er i dag avdelingsdirektør i Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid i Kunnskapsdepartementet. Hun sier til Khrono at sett utenfra framstår NSO slik hun håpet den skulle være:
— Som en samlet og sterk studentstemme når det trengs, med et mangfold av medlemslag med ulike meninger og prioriteringer.
Nymoen mener studentene verken er mer eller mindre viktig som velgergruppe i dag enn for ti år siden.
— Sakene man jobber for er stort de samme: Utdanningskvalitet, studiestøtte, studentboliger, og NSO jobber fortsatt profesjonelt og målrettet. I et større perspektiv har unge tatt en tydeligere plass i de viktigste debattene, for eksempel i klimasaken, og det gjelder også studentbevegelsen og NSO, sier hun.
Noen ting er i endring
Kim Kantardjiev opplever at mye er likt som for ti år siden. Han mener at studentbevegelsen, både da og nå, kan karakteriseres som mer profesjonalisert enn tidligere, og mer preget av lobby enn aksjoner.
Samtidig mener han noen ting klart har endret seg.
— Store saker, miljø peker seg spesielt ut, som man tidligere har ansett som utenfor NSOs område, har kommet så høyt opp på agendaen at det er nesten umulig å ignorere. Det skaper mer konflikt i organisasjonen, men er noe jeg tror man vil se mer av fremover, sier han.
Han tror det vil fortsette å være en økende forventning om at studentenes interesseorganisasjon skal ta et samfunnsansvar for saker utenfor universitets- og høgskolesektoren.
— Dette var mindre viktig da NSO startet, det var relativt bred enighet om hvilke saker som lå utenfor NSOs mandat å mene noe om, forteller han.
Det er også noen antydninger til «institutional capture», der studentene anser seg å være på lik linje med alle andre i for eksempel styrer, og ikke som en unik rolle som representant for studentenes meninger.
Kim Kantardjiev
Kantardjiev mener profesjonaliseringen som NSO både har vært et resultat av, og en pådriver for, har spredt seg til studentparlamenter og studentting i hele landet.
— Det gir mye gjennomslag, men det er også noen antydninger til «institutional capture», der studentene anser seg å være på lik linje med alle andre i for eksempel styrer, og ikke som en unik rolle som representant for studentenes meninger. Det har løst seg tålelig bra hittil, men det ville forundre meg om ikke det tilspisser seg etter hvert som budsjetter blir strammere, både for universiteter og høgskoler, og for samskipnader, sier han.
— Gjort ære på arven fra StL og NSU
Tidligere NSO-leder Anders Kvernmo Langset mener det utelukkende er et gode at studentene har én felles stemme i møte med Stortinget, regjering, rektorene og samfunnet for øvrig.
— Det hadde vært for dumt om studentene under samme universitets- og høgskolelov, samme statsråd og samme sektor skulle hatt flere organisasjoner til å representere seg, fortsetter han.
Mats Beldo sier det ikke er uvanlig å møte studenter som aldri har vært borti begrepet studentpolitikk eller NSO, men at det likevel er liten tvil om at NSO har vært en bærende kraft for å sikre gjennomslag og styrke studenters rettigheter.
— Blant politikere, journalister og andre interesseorganisasjoner blir NSO trukket frem som premissleverandør «numero uno», og de skryter av effektiviteten og profesjonaliteten til studentene. Jeg mener NSO har hatt en eventyrlig gjennomslagskraft for å bevare, og forbedre studentvelferden og studenters rettigheter i Norge, og er en pådriver for studenters rettigheter internasjonalt de siste ti årene, og jeg håper så inderlig at det er noe som vil fortsette de neste ti også, sier han.
André Almås Christiansen var nestleder i to perioder - og satt på fulltid fra 2012-2014. I dag jobber han som rådgiver innenfor samfunns- og myndighetskontakt ved OsloMet.
Han mener NSO i sine første ti år har gjort ære på arven fra StL og NSU, som sterke lobbyister og ved å få noen gjennomslag som «det for litt siden så utopisk ut å oppnå».
— Langsiktig, profesjonelt arbeid har fungert, og NSO har også vist at de kan mobilisere når det kommer politiske mulighetsrom eller bevegelsen kaller til kamp mot dårlige politiske forslag, sier han.
Flere studenter og større satsinger
Karsten Werner Nielsen mener det er flere ting som har endret seg de siste ti årene.
— Det er flere studenter nå, så organisasjonen representerer også flere. Dessuten har vi sett en større satsing på høyere utdanning hos flere av partiene, sier han.
Nielsen mener både regjeringen og opposisjonspartiene har ønsket å satse på utdanning og kunnskap i denne perioden.
— Dette medfører kanskje noe mindre debatt. De store diskusjonene om hvor man skal med utdanning og forskning mangler nå, sier han.
André Almås Christiansen mener høyere utdanning og studenter som gruppe har fått et løft, og han tror dette henger sammen med at man har klart å gjøre seg til et av de viktigste svarene på finanskrise, oljeprisfall og dertil arbeidsledighet.
— I dag ser jeg at man i større og større grad konkurrerer mot andre interesser, om strammere budsjetter. Det gir NSO en kjempeviktig jobb å gjøre for å koble satsing på gode rammer for studenter og kvalitet i utdanning til samfunnsutviklingen og det Norge trenger, sier han.
Ola Magnussen Rydje mener studentbevegelsen det siste tiåret har blitt mektigere, bedre organisert og mer profesjonell.
— Det er lett å bli utålmodig når man bare har et år på seg til å skaffe resultater, men langsiktig arbeid lønner seg alltid mest, sier han.
