«Bannet i kjerka»: Fikk kommentarer og stygge blikk. Nå mener han at noe har endret seg.

Takhøyden i Norsk studentorganisasjon (NSO) har tatt viktige steg i rett retning. Forrige helg hadde NSO sin årlige høstkonferanse med tema «å banne i kjerka». Jeg var, særlig i forrige periode, en som hyppig nok bannet i kirka, og fikk merke at det ikke alltid var like lett.

Jeg har opplevd min fair share av kommentarer, stygge blikk og direkte konfrontasjoner om hvor ødeleggende jeg var for studentbevegelsen. Det gjør jeg ikke lenger. NSOs arbeidsutvalg, særlig med Marte Øien i spissen, har fokusert veldig på takhøyde og meningsmangfold.

Denne helgen utfordret vi mange ulike vedtatte sannheter blant studenttillitsvalgte som for noen år siden kanskje hadde vært sett på som destruktivt og lite produktivt. Å ha åpne diskusjoner om hvorvidt heltidsstudenten er noe som er mulig eller verdt å realisere var utrolig interessant, men også noe jeg for bare kort tid siden ikke trodde var mulig i NSO. Når vi videre gikk til debatten med tittelen «Er studentene klimaverstinger?» med noe såpass spenstig som Frp og MDG som debattanter. Jeg og flere andre koste oss med å se det som tidligere ikke kunne utfordres virkelig bli utfordret.

Jeg vet ikke om dette var tanken til arbeidsutvalget da de la opp programmet til høstkonferansen men jeg er tryggere enn noen gang på at 1,5G med dagens stipendandel, faglig frihet og institusjonell autonomi er saker NSO skal stå på barrikadene for. Jeg er overbevist om at NSO skal være tydelig i sine krav til akademia om å møte FNs bærekraftsmål og komme med solide gjennomtenkte sektorspesifikke forslag til renere drift og satsingsområder.

For omtrent et år siden opplevde jeg direkte konfrontasjoner hvor jeg ble spurt: «Hva faen er det du holder på med?» og «Hvorfor tror du at det er greit å mene dette?». Det er veldig lite gøy å være engasjert i en organisasjon hvor visse ytringer blir møtt på en slik måte. Nå er vi kommet dit at vi sitter på høstkonferansen og diskuterer Gard Løken Frøvolls forslag om å øke låneandelen for studiestøtten åpent og ærlig. Der utforsket vi temaet fullt ut og det viste seg at overraskende mange løftet hånden mot slutten hvor det ble gjort en improvisert håndsopprekning for/mot dette forslaget. Det blir en spennende debatt inn mot Landsmøtet 2020.

Jeg har fått et forsterket håp for at NSO er beste måte å jobbe for en bedre studiehverdag for norske studenter, men dette gode meningsmangfoldet som skapes nå må jobbes med kontinuerlig for at det skal bestå. Det gjør NSO sterkere.