Støtter krav om utdanningsfaglig kompetanse ved opprykk

Publisert - Sist oppdatert
UiO-rektor Svein Stølen er positiv til at undervisningskompetanse skal vektlegges ved opprykk, men er bekymret for effekten det kan ha for likestillingen i faglige lederstillinger. Foto: Ketil Blom Haugstulen

UiO-rektor Svein Stølen er positiv til at undervisningskompetanse skal vektlegges ved opprykk, men er bekymret for effekten det kan ha for likestillingen i faglige lederstillinger. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Høring. Norske universiteter og høgskoler støtter krav om utdanningsfaglig kompetanse for å få opprykk til professor, men flere mener krav om det samme ved ansettelser kan gjøre rekruttering vanskeligere.

Regjeringen foreslår å endre forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Saken gikk ut på høring tidligere i år, og 3.april gikk høringsfristen ut. Samlet har over 40 instanser svart - både universiteter, høgskoler, fagforeninger og studenter.

I forskriften er det forslag om å styrke kravene om utdanningsfaglig kompetanse, både for opprykk og ansettelse som professor og førsteamanuensis.

Kunnskapsdepartementet ber også instansene svare på om underviserkompetanse bør være et krav ved ansettelse av førsteamanuenser, eller om den nyansatte kan opparbeide seg den kompetansen i løpet av de første årene vedkommende er ansatt.

Les også: Foreslår strengere krav til undervisning for opprykk

De aller fleste er positive til at utdanningsfaglig kompetanse skal vektlegges i større grad.

Flere etterlyser mer presise og gjennomarbeidede kriterier. De kritiserer uspesifikk begrepsbruk, som åpner for subjektive og skjønnsmessige vurderinger. Flere trekker fram problemene ved å dokumentere «bred erfaring med veiledning».

Advarer mot byråkratisering

UiO frykter at krav om veiledning på Ph.d.-nivå kan motvirke UiOs likestillings-arbeid i mange år fremover.
Svein Stølen og Gunn-Elin Bjørneboe
UiOs høringsuttalelse

Både Norsk studentorganisasjon og Universitetet i Oslo viser til Underdal-utvalget, som skal vurdere stillingsstrukturen på universiteter og høgskoler. De mener det er for tidlig å gjøre endringer i forskriften før man har fått vurderingen derfra.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) støtter forslaget, men frykter at man bare legger til krav, uten å lette på noe annet:

«Selv om NTL støtter oppvurderingen av undervisningskompetanse i forskriften, bør man vurdere helheten i kriteriene og hvorvidt dette kan skape nye skjevheter. Vi ønsker ikke en ytterligere byråkratisering av denne sektoren og ber departementet sikre at de foreslåtte endringene ikke gjør systemet stivere og mindre fleksibelt enn det er med dagens forskrift.»

Forskjellig syn på kvinneandel

Tidligere har OsloMet-rektor og leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen), Curt Rice, vært positiv til forslaget om å vektlegge undervisningskompetanse sterkere ved opprykk.

— Dette vil gjøre det lettere for kvinner å bli professorer. Det er betydelig forskjell i krav til forskningskompetanse for en førsteamanuensis og en professor, men ingen forskjell i kravet til undervisningskompetanse. I dette systemet er det ikke en forventning om at en professor har utviklet seg som underviser, har Rice tidligere sagt til Forskerforum.

Universitetet i Oslo (UiO), er derimot bekymret for nettopp kvinneandelen i sitt høringssvar. De er i utgangspunktet enige i at utdanningsfaglig kompetanse skal verdsettes høyere, og at utdanningsfaglig kompetanse skal tillegges økt vekt ved ansettelser og opprykk.

Samtidig mener de krav om bred erfaring med veiledning kan by på problemer ved rekruttering av internasjonal kompetanse. De mener at det ved UiO kan være vanskeligere å nå målet om 40 prosent kvinneandel i faste vitenskapelige stillinger og faglige lederstillinger med de foreslåtte endringene.

UiO «frykter at krav om veiledning på Ph.d.-nivå kan motvirke UiOs likestillingsarbeid i mange år fremover, fordi selv om UiO jobber systematisk for oppnevning av flere kvinnelige veiledere, er det langt frem til bred veiledningserfaring for UiOs kvinnelige førsteamanuenser.»

Vanskeliggjør rekruttering

Noen av institusjonene som har levert høringssvar mener krav om undervisningskompetanse allerede ved ansettelsen kan gjøre det vanskeligere å rekruttere.

NTNU skriver at «slike tilleggskrav kan vanskeliggjøre rekrutteringen. Dette vil gjelde spesielt innenfor teknologiske fag, der en ønsker søkere også fra f.eks. industrien.»

Den private Handelshøyskolen BI trekker fram det samme poenget. De mener at med tanke på rekruttering, bør man få tid på seg til å opparbeide seg pedagogisk kompetanse i løpet av 2-3 år.

Hvis ikke, mener de det «vil kunne gjøre det vanskeligere med hensyn til internasjonal rekruttering på professornivå, som allerede er krevende, dersom vi skal måtte legge en særnorsk norm og dokumentasjonskrav til grunn for ansettelsen.»

Borg: Like høye krav

NTNUs prorektor for utdanning, Anne Borg, har ledet en arbeidsgruppe som så på hvordan man kan koble kompetanse på undervisning og opprykk.

— For det første trekker vi fram at det er viktig at det stilles høyere krav når man skal bli professor, enn når det handler om å bli førsteamanuensis. I dag er det likelydende krav, men på lik linje med at man stiller høyere krav på forskning for professorer, må dette også gjelde undervisning. Her må det være en trappestige av krav, der man må vise utvikling også på undervisningsområdet hvis man skal bli professor, sa Borg til Khrono i høst.

Alternativ 1 kan være til hinder for rekruttering av gode vitenskapelige ansatte til første-amanuensis-stillinger i tilfeller der kandidater har hatt stillinger der det ikke vært mulig å tilegne seg pedagogisk kompetanse tilsvarende minimums-kravet.
Solve Sæbø og Katarina Klaren
Høringsuttalelsen til NMBU

Støtte til å opparbeide kompetanse

Så langt Khrono kan se, er det av de store høyere utdanningsinstitusjonene kun UiT Norges arktiske universitet som støtter alternativ 1 når det kommer til krav ved ansettelser av førsteamanuenser: at både forsknings- og utdanningskompetanse ut over minstekravet bedømmes og teller i rangeringen av søkere.

UiT mener «ordningen med tilsetting på kvalifiseringsvilkår vil dekke behovet for å kunne tilsette kandidater som ikke er fullt ut kvalifiserte.»

De fleste andre støtter alternativ 2, nemlig at de grunnleggende kvalifikasjonene for undervisning og veiledning er «maksimumskrav» som kan opparbeides de to første årene etter ansettelsen eller opprykket.

HSN midt imellom

Høgskolen i Sørøst-Norge ligger litt imellom disse to standpunktene, og mener hovedsakelig at undervisningskompetansen bør være et krav som ikke skal ha betydning for rangeringen av søkerne ved ansettelsen.

«Det må imidlertid antas at innenfor et tidsrom på 5-6 år så vil undervisningskompetanse være innarbeidet i en slik grad at alternativ 1 vil være den mest hensiktsmessige utformingen av forskriftens ordlyd,» skriver de videre.

NMBU resonnerer seg fram til at selv om man ønsker at undervisning og forskning skal være likestilt ved ansettelser, så kan alternativ 1 «være til hinder for rekruttering av gode vitenskapelige ansatte til førsteamanuensisstillinger i tilfeller der kandidater har hatt rekrutteringsstillinger i instituttsektoren, nærings-phd-stillinger eller annen rekrutteringsstilling der det ikke har vært mulig å tilegne seg pedagogisk kompetanse tilsvarende minimumskravet.»

Vil ha krav ved ansettelser

De som derimot går for krav om undervisningskompetanse ved ansettelser er Norsk studentorganisasjon og Norges forskningsråd.

Forskningsrådet sier de støtter forslaget om at undervisningserfaring tas i betraktning ved rangeringen av søkere ved ansettelse til førsteamanuensisstilling og at også kompetanse ut over minstekravet skal ha betydning for ansettelsen. «Vi forutsetter at det da legges godt til rette for å tilegne seg undervisningserfaring og undervisningskompetanse tidlig i karrieren, blant annet under postdoktorperioden,» skriver Forskningsrådet.

Mats J. Beldo er leder av NSO. De krever at undervisningskompetanse likestilles med forskerkompetanse ved ansettelser. Foto: David Engmo

Mats J. Beldo er leder av NSO. De krever at undervisningskompetanse likestilles med forskerkompetanse ved ansettelser. Foto: David Engmo

Studentene, både Studenttinget på NTNU og NSO sentralt mener undervisningskompetanse må være et krav ved ansettelser. NSO mener det allerede er bestemt i Kvalitetsmeldningen, hvor det blant annet står at det skal stilles krav ved ansettelser.

«NSO mener det nå er på tide med en reell likevekting mellom forskning- og utdanningsfaglig kompetanse ved vitenskapelige tilsetninger. Det er nå viktig at regjeringen forplikter seg til å følge opp kvalitetsmeldingen de har vedtatt og sikrer denne likestillingen gjennom loven.»

Dokumentasjonstrøbbel

NTNU er blant dem som påpeker at blant annet krav om «kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid» kan være vanskelig å dokumentere. De skriver at det kunne vært aktuelt å «la seg bistå av Universitets- og høgskolerådet i å utvikle nærmere retningslinjer og kriterier».

Som oppsummering mener de at det «gjenstår et betydelig arbeid for å operasjonalisere de nye punktene i forskriften».

Flere kritiserer også formuleringene for å være vage, og OsloMet etterlyser i sin høringsuttalelse «en grundig og systematisk gjennomgang av hele forskriften, da denne fremstår fragmentert og vanskelig tilgjengelig og inneholder tilsynelatende utilsiktede forskjeller i regelverket avhengig av stillingskategori.»

Høgskolen i Østfold (HiØ) mener at «deler av forskriften med fordel kan bli mer presis for å sikre lik praksis.»

Les også:

Fakta

De foreslåtte endringene

I § 1-2.Kriterier for ansettelse i stilling som professor foreslår regjeringen å endre punkt 3, fra:

«Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning»

Til

«I tillegg til de krav til grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det dokumenteres:

  • Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid
  • Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis både på master- og ph.d.- nivå
  • Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet ved egen institusjon og/eller i fagfellesskap»

I § 1-4.Kriterier for ansettelse i stilling som førsteamanuensis, punkt 3, fra:

«Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.»

Til

«Beherske grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning (grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning). Ferdighetene kan utvikles gjennom egne program (minimum 200 t), relevante kurs og/eller egen praktiske undervisning og skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling».

Når det gjelder krav om ansettelse som førsteamanuensis spør departementet om man ønsker at:

  • Både forsknings- og utdanningskompetanse ut over minstekravet bedømmes og teller i rangeringen av søkere (alternativ 1).

Eller:

  • De grunnleggende kvalifikasjonene for undervisning og veiledning er «maksimumskrav» som kan opparbeides de to første årene etter ansettelsen/opprykket (alternativ 2).

For professorstillingen vil arbeidsgruppens forslag medføre at søkere som har opparbeidet en høy forskningskompetanse gjennom ansettelser i stipendiat-, postdoktor og/eller forskerstillinger, men ikke har opparbeidet utdanningsfaglig kompetanse i disse arbeidsforholdene, ikke vil være kvalifisert for ansettelse på professornivå. De vil måtte søke seg inn på førsteamanuensisnivå og, gjennom kompetanseoppbygging i arbeidet på dette nivået, utvikle tilstrekkelig utdanningsfaglig kompetanse til å kvalifisere for ansettelse på professornivå.

Kilde: Regjeringens høringsbrev

#LMNSO. Kine Nossen ble gjenvalgt til arbeidsutvalget, men trakk seg etter at ingen ville ha vervet som internasjonalt ansvarlig. Etter ny valgrunde ble Jone Trovåg i stedet gjenvalgt til vervet.

#LMNSO. Håkon Randgaard Mikalsen er valgt til leder for Norsk studentorganisasjon for studieåret 2018-19. — Foretaksmodellen vil snu opp ned på norsk høyere utdanning, sa han etter at resultatet ble klart.