Steffensen (Frp) sjokkert over studentenes olje-nei
Klima. Norsk studentorganisasjon vedtok denne helga at Norge må utfase sin petroleumsvirksomhet. Leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen, mener at studentene med dette trekker stigen opp etter seg.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
På sitt landsmøte i helga brukte Norsk studentorganisasjon (NSO) over en time på å diskutere klima. Organisasjonen vedtok en klimauttalelse der de krever at staten skal slutte å finansiere petroleumsforskning, at petroleumsvirksomhet må utfases og at staten skal omprioritere ressursene til forskning på fornybar energi.
Studentene kan ikke forvente at vi skal fortsette å ha verdens beste ordninger for studenter, om velferdsgrunnlaget forsvinner.
Etter resolusjonen ble vedtatt skrev flere delegater under på en protokolltilførsel hvor de ga uttrykk for at de ikke støttet uttalelsen.
— Det var nok en del som mente at NSO ikke bør mene noe om denne typen temaer, sier Anne Helene Bakke, en av forslagsstillerne bak resolusjonen og sentralstyremedlem i NSO, til Khrono.
— Jeg ser den - klima handler jo ikke om undervisning eller studiekvalitet, men NSO bør også ha meninger om klima, mener jeg, sier hun og fortsetter:
— Alle må ta sin del for å løse dette problemet og NSO representerer en generasjon som vil bli sterkt preget av klimaendringene. Nå vil arbeidsutvalget ha et helt annet grunnlag for å uttale seg om klima, og de har et mandat for å støtte klimastreiker, og så videre, sier hun.
— Dette er viktig for NSO, sier NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen til Khrono.
— Studentene gir med dette et tydelig signal til landets politikere. Statsråd Iselin Nybø adresserte resolusjonen fra talerstolen og vi vet at det er stort fokus på klima og samfunnsansvar i sektoren, sier han.
Angriper EUs kvotesystem
I resolusjonen krever NSO at utdanningsinstitusjonene viser at de tar egen forskning på alvor og derfor har som mål å halvere sine utslipp innen 2025 og være klimanøytrale innen 2030.
NSO angriper også EUs kvotesystem i uttalelsen. De skriver at «Klimakuttene innenfor universitets- og høyskolesektoren må være reelle kutt i klimautslipp, ikke gjennom kjøp av klimakvoter».
Likevel var det særlig punktet om at Norge må utfase petroleumsvirksomhet som skapte debatt i salen. I det opprinnelige forslaget til resolusjon sto det at staten burde utfase petroleumsvirksomheten «innen 2030».
Fag- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Andreas Trohjell var en av dem som argumenterte mot å ha en slik tidsfrist for når virksomheten skal avvikles:
— Vi kan ikke vedta en sluttdato for virksomheten. Jeg har vært litt delaktig i utformingen av resolusjonen, men nå er jeg svært, svært skuffet. Med det siste punktet kommer jeg til å stemme mot resolusjonen. Hvis landsmøtet vil ha et stort flertall bak resolusjonen, må det punktet faktisk ut. Hvis vi skal stå sammen om en egentlig veldig god resolusjon, må dere stemme for noen av strykningsforslagene, sa han fra talerstolen.
Øivind Schothorst fra Norges handelshøyskole (NHH) var også skeptisk:
— Vi som studentorganisasjon skal ikke mene noe om utfasingen av oljesektoren. Jeg er for eksempel veldig opptatt av kriminalomsorg, og det vil kanskje også ha en indirekte effekt på studenter, men jeg syns ikke dette er riktig fora å mene noe om kriminalomsorg i. Det er helt riktig at NSO skal mene noe om hvordan vi skal utdanne for framtiden, men det er ikke riktig at NSO skal mene noe om hvordan framtidens økonomi skal se ut, sa han fra talerstolen.
Det endte med at punktet ble endret til at «Den norske stat må utfase petroleumsvirksomhet, til fordel for mer klimavennlig virksomhet».
Steffensen: — Smått utrolig
Til tross for omformuleringen ga stortingsrepresentant for Frp og leder av Utdannings- og forskningskomiteen, Roy Steffensen, tydelig uttrykk på sosiale medier for hva han mener om NSOs vedtak:
«Norge har verdens beste studielåns- og stipendordninger, vi bygger billigere studentboliger og studiene er gratis, men organisasjonen til studentene er altså villig til å trekke opp stigen etter seg, for på landsmøtet til Norsk studentorganisasjon i helgen vedtok de at de ville fase ut oljenæringen som bidrar med i underkant av 300 milliarder kroner til statens netto kontantstrøm,» skriver han på Twitter og Facebook.
Til Khrono utdyper han hva han mener:
Vi har verdens beste studielåns- og stipendordninger, billige studentboliger og gratis studier, men organisasjonen til studentene er altså villig til å trekke opp stigen etter seg, for lørdag vedtok de at de vil fase ut oljenæringen som bidrar med ca 300 mrd til staten
— Roy Steffensen 🇺🇦 (@roysteffensen) 8. april 2019
— Jeg synes det er smått utrolig at studentene vil fase ut den næringen som bidrar med så mye penger til staten og som gir grunnlag for velferdspolitikken og penger til studentboliger, gratis studier, rimelige studielån og gode stipendordninger. Studentene kan ikke forvente at vi skal fortsette å ha verdens beste ordninger for studenter, om velferdsgrunnlaget forsvinner, sier han og fortsetter:
— Lederen av FNs klimapanel var i Norge for noen måneder siden og sa at han mener Norge kan nå sine klimaforpliktelser samtidig som vi har en olje- og gass-industri. Vi har den reneste produksjonen av olje og gass i verden. Norsk gass er kjempeviktig for å nå målene i Parisavtalen. Norsk olje- og gass bidrar til redusert bruk av kull, ved at andre land kan importere vår gass. Dette er en del av den globale løsningen, sier han.
— Vi ønsker ikke å rasere velferdssamfunnet, vi ønsker å finne løsninger som gjør at vi kan leve uten at klimaet går dukken, svarer NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen, og fortsetter:
— Jeg tror at dersom den norske velferdsstaten ene og alene er avhengig av at vi utvinner olje, bør Steffensen være veldig enig med oss i at vi må komme igang med en omstilling snarest, sier han og legger til at de mest konservative landene i verden står sammen om bærekraftsmålene 2030.
Forsknings- og utdanningsminister, Iselin Nybø (V) sier generelt om klimaengasjement til Khrono at hun heier på de studentene som løfter klima som problemstilling og viser at de tar dette på alvor.
— Det er alvor! Klima er den neste generasjonens store utfordring. Det er vår utfordring og, men neste generasjon får jo dette i full kraft over seg. Studentene som studerer i dag er morgendagens arbeidstakere. Det er de som skal finne løsningene som skal være bærekraftige og som sørger for at vi og kan ha gode samfunn i framtiden. Klimaproblematikken er viktig for hver eneste student, sier hun til Khrono.
Forsikringsvedtak
NSO vedtok også annen ny politikk i helga. I Handlingsplanen står det nå at «NSO skal arbeide for at studentar blir omfatta av yrkesskadeforsikringslova».
— Dette handler om noe som forhåpentligvis få studenter trenger å oppleve, men siden man ikke er omfattet av yrkesskadeforsikringsloven som student, løper man en betydelig risiko. Dersom man blir ufør som student, med den magre inntekten man har i studietiden, så havner man i en økonomisk situasjon som rett og slett er dritt. Og det er det vi nå skal arbeide for å utbedre, sier NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen til Khrono.
Skal ikke jobbe for å inkludere asylsøkere
Delegasjonen fra Universitetet i Olso (UiO) foreslo å få inn to punkter om inkludering av flyktninger og asylsøkere i akademia i Handlingsplanen. Punktene var at «alle utdanningsinstitusjoner skal bidra med validering av flyktningers og innvandreres høyere utdanning, slik at dette arbeidet går raskere» og at:
«Det må tilrettelegges for at flyktninger som kommer til Norge skal kunne fortsette sin høyere utdanning og inkluderes i det akademiske miljøet. Det skal bli mulig for asylsøkere å fortsette sin utdanning i Norge mens de venter på å få behandlet asylsøknaden».
Leder av Studentparlamentet ved UiT, Daniel Hansen Masvik, var en av dem som reagerte på henvisningen til asylsøkere i dette forsalget.
— I verste fall kan vi ende opp med å gi insentiver til at folk uten behov skal komme hit for å studere. Det er ikke verden som betaler for dette, men norske skattebetalere, sa Masvik til Khrono fredag.
Landsmøtet vedtok til slutt å ta inn en kraftig endret versjon av det ene punktet, som ble seende slike ut: «Det må leggjast til rette for at flyktningar som kjem til Noreg skal kunne halde fram med sin høgare utdanning og inkluderast i det akademiske miljøet».
Referansene til asylsøkere er dermed fjernet.
Nybø: — Kommer ikke til å bli enige om konverteringsordningen
Under «studentenes spørretime» på landsmøtet benyttet leder av Studentparlamentet OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg, anledningen til å utfordre statsråd Iselin Nybø om stipendkuttet – den såkalte konverteringsordningen.
— Det er mange som snakker varmt om livslang læring, hvorfor vil man da gjøre det dyrere å studere årsenheter og enkeltemner som livslang læring ofte består av, spurte han, og minnet Nybø på at hun fra stortingets talerstol skal ha sagt at «17 000 fra eller til ikke er så farlig».
— Konverteringsordningen er nok en ordning som regjeringen og NSO ikke kommer til å bli enige om, så vi må finne en måte å leve med den uenigheten, svarte Nybø.
— Det jeg vet jeg har sagt er at jeg ikke tror det er de 17 000 kronene som avgjør om man velger å bytte studieretning hvis man har valgt feil. Det står jeg fortsatt ved. Når du velger et studie må det selvsagt være noe du trives med, noe du kan se for deg at du kan jobbe med resten av livet. Da er det viktig at du har mulighet til å bytte. Jeg mener ikke at de 17 000 kronene står i veien for det, sa hun.
Til Khrono sier Nybø at hun er opptatt av å få fram de sakene regjeringen og NSO er enige om og som hun mener regjeringen virkelig har levert på.
— Det handler om 11 måneders studiestøtte som vi holder på å bygge opp og en rekordsatsing på studentboliger. Vi lyste ut 3400 tilsagn til studentboliger. Det er rekordstort - vi fikk ikke så mange søknader en gang. Det handler også om å heve kravene til de som skal undervise, det handler om å styrke utdanningskvaliteten, det handler om studentombud. Det er en rekke saker hvor regjeringen virkelig har levert for studentene. De har alt i alt god grunn til å være fornøyde med regjeringens innsats, sier hun.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Jusstudent vant klimapris
Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.
I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.
Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.
— Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.
— Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.
Les hele begrunnelsen her.
Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.
Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).
Gina Gylver. Ole Berg-Rusten Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se Stenger universitet for å spare energi
Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.
Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.
– Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.
Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.
Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.
Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.
Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.
Nord med nytt ph.d.-program
Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.
Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.) Hege Eilertsen/Nord universitet – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).
Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.
Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!