Norsk studentorganisasjon: Det er styret som skal bestemme om campus Nesna skal legges ned eller ikke
Struktur. Leder av Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, mener det er urovekkende at politikerne nå diskuterer å blande seg inn i styrets arbeid på Nord universitet. Svein Stølen tar det for gitt at han aldri vil oppleve slik innblanding som rektor og styreleder på Universitetet i Oslo.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Onsdag var nedlegging av studiested Nesna ved Nord universitet igjen tema i spørretimen på Stortinget og statsråd Iselin Nybø ble stilt til veggs av en rekke politikere fra opposisjonen.
Senterpartiets Marit Arnstad spurte blant annet:
— Hvis styret velger sentralisering, da – hva gjør regjeringen da? Hvis styret velger å ta til etterretning det rektoren sier og bare legger vekt på det ene beinet, som statsråden sier, og ikke det andre – hva gjør regjeringen da? Tar de da grep, eller har de tenkt å gjemme seg bak skjørtene på styret?
Onsdag kveld måtte Nybø også svare i Dagsnytt 18 for brevet hun sendte til styret ved universitetet om saken tidligere i år.
SV leverte også representantforslag til Stortinget om at regjeringen må stoppe den foreslåtte endringen av studiestedsstruktur ved Nord universitet.
— Stortinget må vise tillit til Nord-styret
En av de som reagerer på at både Storting og regjeringen nå viser vilje og ønske om å blande seg inn i arbeidet til styret ved Nord universitet er leder for Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen.
— Det synes jeg er et tullete forslag, sier Mikalsen, og han fortsetter:
Universitetene får en ramme fra staten og skal ha autonomi til å benytte denne så godt som mulig for å nå universitetets mål.
— Det kan hende det finnes bedre ord å bruke. Forslag om innblanding er i seg selv urovekkende. Hårreisende. Vi vet at hele poenget med strukturreformen er behovet for at noen fagmiljøer konsentreres, fortsetter han.
— Og Nord universitet har tatt dette alvorlig. Det er klart campus Nesna skal legges ned dersom universitetsstyret finner det uforsvarlig å opprettholde driften, sier studentlederen.
Han mener man skal ha tillit til at universitetsstyret kan ta den avgjørelsen, og ser helst at flere følger Nord sitt eksempel.
— Grunnlaget for strukturreformen var at fagmiljøer er spredt utover og det store potensialet for bedre ressursbruk, sier han.
Det var SV selv, ved kunnskapsminister Tora Aasland, som innførte SAK-midlene tilbake i 2010.
— Det er derfor noe snodig at representanter fra det samme partiet nå prøver å overstyre en utdanningsinstitusjon som gjør noe de selv feilet på da de satt i regjering, sier Mikalsen.
Er styrets jobb
— Men for mange handler dette om distriktspolitikk også? Det var jo Stortinget som opprettet disse høgskolene i sin tid?
— Det er klart, og det skal de få lov til å mene, men de kan ikke gå inn og overprøve universitetsstyrets vedtak. Her er det gjennom lov gitt styret ved universitetene myndighet og plikt til å gjøre slike vedtak, svarer han, og legger til:
— Hvis styret ved Nord universitet finner det uforsvarlig å opprettholde driften på Nesna så er det deres jobb å gjøre noe med det.
Mikalsen finner ikke bare diskusjonen urovekkende, men stillheten rundt den også.
— Det er veldig stille på universitetene om Stortingets innblandning i institusjonenes autonomi rundtom nå.
— Overraskende og uheldig
Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, er enig med studentene i at diskusjonen om innblanding er urovekkende.
— Ja, det er overraskende og uheldig. Universitetene får en ramme fra staten og skal ha autonomi til å benytte denne så godt som mulig for å nå universitetets mål, sier Stølen, men legger til at han ikke har noen formening om det er riktig eller ikke å redusere antall campuser ved Nord universitet.
— Men avgjørelsen må tas av universitetets styre, poengterer Stølen.
— Hva ville du sagt om politikerne hadde begynt å blande seg i UiO sin virksomhet?
— Det tar jeg for gitt at ikke skjer. Vi har tidligere gjentatte ganger hatt harde diskusjoner knyttet til vår fagportefølge og der har politikerne vært flinke til ikke å overprøve våre beslutninger ved å henvise til institusjonens autonomi. Dette er slik det må være, konstaterer Stølen.
En avveining
NTNU-rektor Gunnar Bovim er i Nepal i forbindelse med et samarbeidsprosjekt om vannkraft, og understreker at han ikke har fått med seg detaljer om Nord-saken den siste uken.
Rektor har ved å legge frem saken gjort sin jobb som rektor.
— Men jeg har merket meg innstillingen til rektor og har stor forståelse for det hun legger frem. Dette er et veldig klart dilemma som de står overfor, som hun, styret, statsråden og politikken generelt står overfor, sier Bovim til Khrono.
Han mener det her er en avveining mellom ulike legitime behov og han tror det er viktig å erkjenne at man som høyere utdanningsinstitusjoner, dersom man mener at forskningsbasert undervisning har en kvalitet, må erkjenne at dét har noen konsekvenser, for eksempel for hvor mange studiesteder det er mulig å holde seg med.
— På den annen side så er nærhet til kompetanse en kvalitet, og det er avveiningen mellom disse det står om. Da er det både lokale og nasjonale forhold som må vurderes.
Innimellom nødvendig
Gunnar Bovim sier at det er veldig mange likheter mellom denne debatten og lokalsykehusdebatten, og viser til at man har blitt enige i dette landet om at forskningsbasert undervisning er en kvalitet, og at det da vil vi komme til et skjæringspunkt mellom det og nærhetsinteressen.
— Samtidig har vi en demokratisk valgt eier og det er ikke unormalt at det er en dialog mellom styret og eier i slike spørsmål. Jeg vil ikke i utgangspunktet kritisere at politikerne er interessert i det, men jeg vil si at rektor ved å legge frem saken har gjort sin jobb som rektor.
Forskningsbasert undervisning er viktig for et universitet, og dersom det ikke kan leveres, er det alvorlig.
Hva ville du sagt om man hadde begynt å blande seg i NTNU sin virksomhet?
— Vi må erkjenne at innimellom er det nødvendig at politisk myndighet er tydelige i hvilke hensyn de mener skal veie tyngst. Struktur er en slik sak. Prinsipielt må vi finne oss i det, og det er naturlig, sier han, og legger til:
— Samtidig må vi huske på at nærhet ikke er det eneste som definerer gode kandidater. Studietilbudets evne til å utdanne gode kandidater er det aller viktigste. Forskningsbasert undervisning er viktig for et universitet, og dersom det ikke kan leveres, er det alvorlig.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen Studentar var blindpassasjerar på godstog
Det enda med ein real «vaksenkjeft», ifølgje avisa Hordaland, då politiet tok imot dei på Voss stasjon etter ein heller kort togtur frå Evanger, der dei vart observerte då dei sneik seg under ei presenning.
Ytterlegare straffereaksjonar ser det ikkje ut til å bli mot dei to unge mennene, som viste seg å vere tjekkiske studentar. Den noko impulsive togreisa varte i følgje ein av dei i cirka fem minutt.
– Det er strenge reglar for personopphald på toglinja generelt, og spesielt på eit godstog. Hadde dei vorte med vidare over fjellet i dette vêret, ville det vorte ei ekstremt kald og farleg oppleving gjennom tunnelar og aude område. Toglova er tydeleg, og her måtte me gripa inn for deira eiga skuld, seier innsatsleiar i politiet, Henning Hegbom, til Hordaland.
– Vi tenkte det ville vere ein morosam og billeg måte å reise på. Vi likar å haike og har sove ute i den vakre naturen, fortel ein av studentane.
Trekker seg etter avsløring av band til Epstein
Presidenten ved det anerkjende Bard College i delstaten New York, Leon Botstein, trekker seg etter 50 år i stillinga. Bakgrunnen er offentleggjering av dokument som viser at han hadde band til den overgrepsdømte Jeffrey Epstein.
Ifølgje The New York Times viser dokumenta at banda mellom Epstein og Botstein var tettare enn det som tidlegare har vore kjent. Det har kome fram at Botstein i mange år pleia vennskapet, var på besøk og utveksla meldingar med Epstein. Dette hende etter at Epstein vart blitt dømt for å lagt til rette for prostitusjon av ein mindreårig.
Ei gransking som utdanningsinstitusjonen sjølv har gjort viser at Botstein ikkje har gjort noko ulovleg, men at relasjonen til Epstein hadde sådd tvil om tilliten til Botstein som leiar.
Frå granskinga går det også fram at Botstein hadde fått råd frå ein kollega på leiarnivå om unngå Epstein, men at han ikkje tok omsyn til rådet.
«President Botstein argumenterte sterkt for at Bards behov for finansiering kom først», heiter det i rapporten, ifølgje New York Times. Og vidare skal han ha sagt at «eg ville ha tatt imot pengar frå Satan om det hjelpte meg å tene Gud».
Botstein besøkte ifølgje granskingsrapporten Epsteins private øy, og Botstein inviterte Epstein til Bard College.
Bard-presidenten, som var berre 28 år då han tok toppvervet ved institusjonen, seier han vil halde fram som professor ved institusjonen.
Leon Botstein har vore leiar for det anerkjende Bard College sidan 1978 trekker seg etter at det har kome fram at han hadde relasjonar til overgrepsdømde Jeffrey Epstein. Philip Kamrass/NTB/AP Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet
Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.
Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.
Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.
Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.
To norske professorer utnevnt til ekspertgruppe på Island
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.
– Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.
Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.
– Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.
Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.
SiO: -- Har en solid økonomi
Studentsamskipnaden SiO leverte et årsresultat på 29,4 millioner kroner i 2025, en økning på 7 millioner fra 2024.
– Årets resultat viser at SiO har en solid økonomi som gjør oss i stand til å videreføre og styrke tilbudene til Oslostudentene, selv i et år preget av høye renter og betydelige investeringer, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding
SiO har over flere år gjort store investeringer i studentboliger, og det synes i tallene. I 2025 ble det investert én milliard kroner i studentboligutvikling og tilhørende infrastruktur, og samlet sett økte balanseverdiene med 700 millioner kroner.
Omsetningen til SiO var på 1,6 milliarder kroner i 2025, en økning på 11,3 prosent fra 2024.
Munchmuseet må kutte 20 stillinger
– Som følge av reduserte økonomiske rammer må museet dessverre tilpasse driften, og dette innebærer en reduksjon på om lag 20 årsverk, bekrefter museumsdirektør Tone Hansen i en e-post til Morgenbladet.
I fjor hadde museet troen på at de skulle komme i mål uten nedbemanning, men på et allmøte mandag 20. april ble de ansatte informert om flere sparetiltak, blant annet de 20 årsverkene som skal bort.
I følge deres årsberetning hadde Munchmuseet 193,3 årsverk ved inngangen til 2026. Munchmuseet fikk i Oslobyrådets budsjettforslag i fjor rundt 40 millioner kroner mindre å rutte med de neste fire årene.
Tillitsvalgt for Akademikerne ved Munchmuseet, Tine Schmidt Haislund, sier til Klassekampen at de ansatte er kritiske til ledergruppas prioriteringer når det gjelder innsparing.
– Forslagene som er lagt fram, innebærer ikke nødvendigvis en besparelse. Dersom man for eksempel skal løse enkelte oppgaver ved å hente inn eksterne ressurser, vil dét også koste penger.
Signe Endresen, som er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Munchmuseet, sier til Klassekampen at de ansatte er bekymret og slitne.
– Det har vært mye omorganisering de siste årene.
Munchmuseet driver forskning på kunsthistorie, konservering, kuratorpraksis og formidling.
Rehabiliterer park ved universitetet
Parken som låg mellom Johanneskirken, HF-biblioteket og Muséplassen på Sydneshaugen i Bergen har vore borte i 14 år. No skal grøntområdet som ligg midt i universitetsområdet på Nygårdshøyden i Bergen tilbake til gammal standard, skriv BA.
Grøntområdet var eit populært rekreasjonsområde for studentane og andre på fine dagar. Ifølgje avisa er målet at parken skal bli så lik den gamle som mogleg. I tillegg skal det byggast ein leikeplass, som truleg ikkje er tiltenkt studentane, sjølv om det ifølgje landskapsarkitekt Martin Arons skal gjerast ein «vri» på leikeplassen.
— Det inneber også meir risikofylt leik, seier han.
Arons understrekar at det skal blir rom for studentar også.
— Det blir ein park for alle, seier han til BA.
Parken som ein gong var skal snart kome tilbake. Njord V. Svendsen
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!