Norsk studentorganisasjon: Det er styret som skal bestemme om campus Nesna skal legges ned eller ikke

Onsdag var nedlegging av studiested Nesna ved Nord universitet igjen tema i spørretimen på Stortinget og statsråd Iselin Nybø ble stilt til veggs av en rekke politikere fra opposisjonen.

Senterpartiets Marit Arnstad spurte blant annet:

— Hvis styret velger sentralisering, da – hva gjør regjeringen da? Hvis styret velger å ta til etterretning det rektoren sier og bare legger vekt på det ene beinet, som statsråden sier, og ikke det andre – hva gjør regjeringen da? Tar de da grep, eller har de tenkt å gjemme seg bak skjørtene på styret?

Onsdag kveld måtte Nybø også svare i Dagsnytt 18 for brevet hun sendte til styret ved universitetet om saken tidligere i år.

SV leverte også representantforslag til Stortinget om at regjeringen må stoppe den foreslåtte endringen av studiestedsstruktur ved Nord universitet.

— Stortinget må vise tillit til Nord-styret

En av de som reagerer på at både Storting og regjeringen nå viser vilje og ønske om å blande seg inn i arbeidet til styret ved Nord universitet er leder for Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen.

— Det synes jeg er et tullete forslag, sier Mikalsen, og han fortsetter:

— Det kan hende det finnes bedre ord å bruke. Forslag om innblanding er i seg selv urovekkende. Hårreisende. Vi vet at hele poenget med strukturreformen er behovet for at noen fagmiljøer konsentreres, fortsetter han.

— Og Nord universitet har tatt dette alvorlig. Det er klart campus Nesna skal legges ned dersom universitetsstyret finner det uforsvarlig å opprettholde driften, sier studentlederen.

Han mener man skal ha tillit til at universitetsstyret kan ta den avgjørelsen, og ser helst at flere følger Nord sitt eksempel.

— Grunnlaget for strukturreformen var at fagmiljøer er spredt utover og det store potensialet for bedre ressursbruk, sier han.

Det var SV selv, ved kunnskapsminister Tora Aasland, som innførte SAK-midlene tilbake i 2010.

— Det er derfor noe snodig at representanter fra det samme partiet nå prøver å overstyre en utdanningsinstitusjon som gjør noe de selv feilet på da de satt i regjering, sier Mikalsen.

Er styrets jobb

— Men for mange handler dette om distriktspolitikk også? Det var jo Stortinget som opprettet disse høgskolene i sin tid?

— Det er klart, og det skal de få lov til å mene, men de kan ikke gå inn og overprøve universitetsstyrets vedtak. Her er det gjennom lov gitt styret ved universitetene myndighet og plikt til å gjøre slike vedtak, svarer han, og legger til:

— Hvis styret ved Nord universitet finner det uforsvarlig å opprettholde driften på Nesna så er det deres jobb å gjøre noe med det.

Mikalsen finner ikke bare diskusjonen urovekkende, men stillheten rundt den også.

— Det er veldig stille på universitetene om Stortingets innblandning i institusjonenes autonomi rundtom nå.

— Overraskende og uheldig

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, er enig med studentene i at diskusjonen om innblanding er urovekkende.

— Ja, det er overraskende og uheldig. Universitetene får en ramme fra staten og skal ha autonomi til å benytte denne så godt som mulig for å nå universitetets mål, sier Stølen, men legger til at han ikke har noen formening om det er riktig eller ikke å redusere antall campuser ved Nord universitet.

— Men avgjørelsen må tas av universitetets styre, poengterer Stølen.

— Hva ville du sagt om politikerne hadde begynt å blande seg i UiO sin virksomhet?

— Det tar jeg for gitt at ikke skjer. Vi har tidligere gjentatte ganger hatt harde diskusjoner knyttet til vår fagportefølge og der har politikerne vært flinke til ikke å overprøve våre beslutninger ved å henvise til institusjonens autonomi. Dette er slik det må være, konstaterer Stølen.

En avveining

NTNU-rektor Gunnar Bovim er i Nepal i forbindelse med et samarbeidsprosjekt om vannkraft, og understreker at han ikke har fått med seg detaljer om Nord-saken den siste uken.

— Men jeg har merket meg innstillingen til rektor og har stor forståelse for det hun legger frem. Dette er et veldig klart dilemma som de står overfor, som hun, styret, statsråden og politikken generelt står overfor, sier Bovim til Khrono.

Han mener det her er en avveining mellom ulike legitime behov og han tror det er viktig å erkjenne at man som høyere utdanningsinstitusjoner, dersom man mener at forskningsbasert undervisning har en kvalitet, må erkjenne at dét har noen konsekvenser, for eksempel for hvor mange studiesteder det er mulig å holde seg med.

— På den annen side så er nærhet til kompetanse en kvalitet, og det er avveiningen mellom disse det står om. Da er det både lokale og nasjonale forhold som må vurderes.

Innimellom nødvendig

Gunnar Bovim sier at det er veldig mange likheter mellom denne debatten og lokalsykehusdebatten, og viser til at man har blitt enige i dette landet om at forskningsbasert undervisning er en kvalitet, og at det da vil vi komme til et skjæringspunkt mellom det og nærhetsinteressen.

— Samtidig har vi en demokratisk valgt eier og det er ikke unormalt at det er en dialog mellom styret og eier i slike spørsmål. Jeg vil ikke i utgangspunktet kritisere at politikerne er interessert i det, men jeg vil si at rektor ved å legge frem saken har gjort sin jobb som rektor.

Hva ville du sagt om man hadde begynt å blande seg i NTNU sin virksomhet?

— Vi må erkjenne at innimellom er det nødvendig at politisk myndighet er tydelige i hvilke hensyn de mener skal veie tyngst. Struktur er en slik sak. Prinsipielt må vi finne oss i det, og det er naturlig, sier han, og legger til:

— Samtidig må vi huske på at nærhet ikke er det eneste som definerer gode kandidater. Studietilbudets evne til å utdanne gode kandidater er det aller viktigste. Forskningsbasert undervisning er viktig for et universitet, og dersom det ikke kan leveres, er det alvorlig.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Khronos store julequiz

Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser

Nøttesteik — på godt og vondt