Kunnskapsminister Torbjørn Roe Isaksen ble møtt av studentdemonstrasjoner etter forslag om innføring av skolepenger for enkelte utenlandsstudenter.
Kunnskapsminister Torbjørn Roe Isaksen ble møtt av studentdemonstrasjoner etter forslag om innføring av skolepenger for enkelte utenlandsstudenter.

Bekrefter mulig kjempesmell for utenlandsstudenter

Departementet anslår at det er ca 1700 utenlandsstudenter som kan bli møtt med krav om skolepenger og bekrefter at regninga kan bli rundt 100.000 kroner årlig per student.

Publisert Oppdatert

Det er statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet som bekrefter disse tallene overfor Khrono.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å åpne for skolepenger, eller studieavgift for utenlandsstudentene utenfor EU/EØS-området. Dette kobler de med et kutt i rammen for høgskoler og universitet på 161 millioner årlig. 

Les også: 

Departementet poengterer overfor Khrono at det er vanskelig å finne fram til et nøyaktig tall for hvor mange utenlandsstudenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits det dreier seg om. Det finnes ingen samlet oversikt over utenlandsstudenter som verken er bosatt i Norge, er kvotestudenter eller utvekslingsstudenter.

Vanskeligheten oppstår fordi institusjonene ikke har rapporteringsplikt på tallene. Men statssekretær Haugstad (bildet over) bekrefter overfor Khrono at departementet har kommet fram til et anslag om at kravet om skolepenger kan gjelde omlag 1700 utenlandsstudenter.

Bare halvårsvirkning i 2015 

Hittil har det vært kjent at høgskoler og universitet får kutt på 80,5 millioner i 2015 knyttet til nye regler for utenlandsstudenter. 

Det som ikke har vært så godt kjent er at dette bare er halvårsvirkning av forslaget. Helårskuttet som merkes først fra 2016 er på 161 millioner kroner.

Dersom høgskoler og universitet skal kompensere for statsbudsjettkuttene ved å ta skolepenger så vil altså hver enkelt student i snitt måtte betale opp mot 100.000 kroner i studieavgift årlig.

Opp til den enkelte hva de vil ta

— Anslagsvis hvor stor studieavgift hadde departementet sett for seg?

— Det er opp til den enkelte institusjon både om og eventuelt hvor stor studieavgift de ønsker å innkreve av den enkelte student som omfattes av ordningen, sier statsekretær Bjørn Haugstad i en epost til Khrono.

Han legger til:

— Departementet har bevisst ikke lagt til grunn noe konkret nivå på studieavgift. Kuttet er ikke beregnet ut fra forventet studieavgift, men ut fra et anslag over beløpet som sektoren i dag bruker på  studenter  fra tredjeland som man kan forvente at omfattes av ordningen. Institusjonene står derfor fritt til selv å velge nivå.

Haugstad skriver også:

«Departementet ønsker en mer strategisk og målrettet bruk av statlige midler og ønsker derfor ikke å finansiere utdanning for studenter fra tredjeland uten utvekslingsavtaler eller støtterett i Lånekassen. Institusjonene står likevel fritt til å ta opp slike studenter og finansiere disse innenfor egne budsjettrammer. Det er således ikke noe pålegg om å ta opp disse studentene, eller å kreve studieavgift av dem hvis de tas opp. Dersom aktivitetsnivået knyttet til denne gruppen studenter synker, vil også kostnadene synke.»

Sterke protester

Forslagene til Solbergregjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har møtt sterke protester fra både studentledere og organisasjoner samt ledere i akademia.

— Vi reagerer på at regjeringen bevisst går imot Stortinget, dette kan ikke Venstre og KrF godta. Gratis høyere utdanning er et av våre fremste konkurransefortrinn, og bidrar til å tiltrekke studenter med høy kompetanse til norsk høyere utdanning. Dette forslaget vil Norge tape på, sa Anders Kvernmo Langset (sammen med rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, bildet under), leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), da forslaget ble kjent.

Da Røe Isaksen la fram langtidsmeldingen for forskning og høyere utdanning samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram, ble han møtte av taktfaste protestrop.

— Vi er kritiske til at regjeringen ønsker å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS-området og Sveits. Det vil svekke mulighetene for studenter i disse landene til å ta utdanning i Norge, sa rektor Kari Toverud Jensen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Også Universitets- og Høgskolerådet (UHR) reagerte:

— Internasjonalisering er av stor betydning for norsk høyere utdanning, og som et høykostland i utkanten av Europa er det viktig ikke å legge sten til byrden for dem som ønsker å studere i Norge. Norske utdanningsinstitusjoner har også et samfunnsansvar, og Norge bør som et rikt land opprettholde tilbudet om gratis utdanning til alle, sier Ole Petter Ottersen, styreleder i UHR og rektor ved Universitetet i Oslo.

Les også:

Samme prosentkutt hos alle

— Khrono er blitt gjort kjent med at dette kuttet er fordelt flatt på alle institusjonene. Det betyr at Høgskolen i Volda skal kappe like mye som Høgskolen i Narvik, selv om det er kjempeforskjell på de to med tanke på hvor mange studenter de har i aktuell målgruppe. Er dette en skjevhet man er fornøyd med?

— Kuttet er ikke flatt i betydningen at alle institusjoner mister det samme kronebeløpet, men at de mister den samme prosentandelen (i underkant av 0,3 prosent) av sin bevilgning fra staten, skriver Haugstad, og legger til:

— Dette valget skyldes at vi ikke har tilstrekkelig oversikt over fordelingen av tredjelandsstudenter per institusjon, samt at vi ikke ønsket å ramme de institusjonene som i dag har en stor andel tredjelandsstudenter ekstra hardt.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS