Her er daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.h.) sammen med nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, (nr 2 f.h.) på kakefest hos NSO og daværende leder Anders Langset (t.v.) og Krfs Anders Tyvand (nr 2 f.v.) for å feire et godt budsjettforlik for studentene i 2014.Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Her er daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.h.) sammen med nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, (nr 2 f.h.) på kakefest hos NSO og daværende leder Anders Langset (t.v.) og Krfs Anders Tyvand (nr 2 f.v.) for å feire et godt budsjettforlik for studentene i 2014.Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Nye beregninger: Studentene selv har finansiert 11 måneders studiestøtte

Studentstøtte. Beregninger Kunnskapsdepartementet har gjort for SV viser at regjeringen har finansiert 11 måneders studiestøtte med å endre og ta bort andre støtteordninger for studentene. — Skamløst, sier studentleder Bjørn Harald Hegreberg Garborg.

Publisert   Sist oppdatert

11 måneders studiestøtte var en viktig seier for studentorganisasjonene. Nå viser beregninger Kunnskapsdepartementet har gjort for SV at regjeringen har finansiert den utvidete studiestøtten med å endre og ta bort andre støtteordninger for studentene.

SV la onsdag 7. november fram sitt alternative statsbudsjett. I forbindelse med budsjettarbeidet har partiet spurt Kunnskapsdepartementet om hvor mye staten har spart på endringer og innskjerpinger som er foretatt i studentstøtte gjennom de siste årene.

Regnestykket som regjeringen selv har foretatt viser at det er studentene selv som har bekostet innfasingen av 11 måneders studiestøtte, og i tillegg går regjeringen i pluss på studentens bekostning.
Mona Fagerås
Stortignsrepresentant, SV

Se også: Her er beregningene til departementet

Samlet årlig beregnet innsparing per 2019, ekskl. lånetransaksjoner (i 1 000 kroner)

Tiltak Innsparing
Rentepåslaget for studielån fra og med 2015204.000
Utfasing av kvoteordningen fra og med 2016–1753.370
Reduksjon av fratrekk på studielånsrenten fra og med 2017365.700
Avvikling av reisestipend i Norge og Norden for studenter mv.25.550
Omlegging av ordningen for omgjøring av lån og stipend256.434
Endring i rentebelastningsreglene ved deltidsutdanning4440
Netto årlig beregnet innsparing per 2019909.494

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Departementet beregnet innsparingen til 909,4 millioner kroner.

Disse innsparingene er gjort samtidig som regjeringen har holdt løftet sitt og innfaset 11 måneders studiestøtte. Prislappen for dette har vært drøye 700 millioner kroner.

Departementet viser også til i en kommentar (se faktaboks) at det det har vært en realvekst på 6,7 prosent i utdanningsstøtte under Solberg-regjeringen fra 2013-2019.

Les også:

SV reagerer sterkt på tallene

SVs Mona Fagerås er ikke fornøyd med situasjonen. Hun trekker fram at totalt har regjeringen spart nesten en milliard kroner ved å svekke ordninger for studentene.

— Når Stortinget vedtok å innføre 11 måneders studiestøtte, så var det selvsagt for å styrke studentenes økonomiske situasjon, ikke svekke den, sier Fagerås til Khrono.

Hun fortsetter:

— Regnestykket som regjeringen selv har foretatt viser at det er studentene selv som har bekostet innfasingen av 11 måneders studiestøtte, og i tillegg går regjeringen i pluss på studentens bekostning.

Fagerås mener dette er svært alvorlig, og står i sterk motstrid til det regjeringen selv skryter av- og deres målsetting om at flere skal gjennomføre studiene på normert tid.

— I stedet må studentene jobbe mer og studere mindre for å få endene til å møtes. Dette henger ikke på greip, sier SVs talsperson for utdanningssaker.

Studentleder: — Dette er jo skamløst

Bjørn Harald Hegreberg Garborg er leder av Studentparlamentet ved OsloMet. Han reagerer kraftig på tallene fra departementet.

— Dette er jo skamløst. For det første hadde de jo lovet dette med 11 måneders studiestøtte for lenge siden. Hvis de ikke skulle gjennomført opptrappingen hadde det jo vært helt katastrofe, sier Garborg og legger til:

Studentleder på OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Studentleder på OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— At det nå kommer fram at denne opptrappingen er finansiert gjennom omlegging i studiestøtten som har rammet ulike studentgrupper er rett og slett ikke bra. Regjeringen viser her fram at de gir med den ene handa, mens de tar med den andre. Det kan ikke vi studenter være fornøyd med.

Fagerås trekker på sin side fram at i SVs alternative budsjett så går de imot regjeringens endring av stipendordningen.

— Vi legger inn igjen disse 256 millioner regjeringen har lagt opp til å spare på stipendomleggingen og vi øker studiestøtten til å være på 1,3 G i folketrygden. Det siste er en ekstrautgift på 131,7 millioner kroner. I tillegg vil vi bygge 800 flere studentboliger enn regjeringen- totalt 3000 boliger i 2019, forteller Fagerås.

Dette er stipendomleggingen

Underskriftskampanjen studentene har igangsatt mot stipendomleggingen hadde onsdag 7. november kl. 15.00 samlet 16.235 underskrifter.

Jeg synes ikke jeg har fått noen gode svar på hvorfor regjeringen fremmer dette forslaget,
Bjørn Harald Hegreberg Garborg
Studentleder, OsloMet

Saken handler om at regjeringen foreslår å endre ordningen for å få stipend i Lånekassen. I dag gis alt som lån, men inntil 40 prosent blir omgjort til stipend etter hvert som studentene får studiepoeng ved å stå på eksamen.

Regjeringen vil nå at 15 prosent av stipendandelen skal gis etter fullført grad. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener forslaget bør avvises og håper også stortingsflertallet er uenige med regjeringen. Studentene mener at dette ikke vil løse årsakene til at studenter faller fra og er bekymret for konsekvensene.

Departementet har skissert at de vil spare 256,4 millioner kroner på en slik ordning.

Samtlige studentorganisasjoner og demokratier har reagert på forslaget.

Tydelig stemme for gulrot

OsloMets studentleder Garborg har vært blant de tydeligste stemmene mot stipendomleggingen. Og han har i flere innlegg i Khrono spurt Iselin Nybø om regjeringens motivasjon for å fremme forslaget.

Les også:

Fakta

Forklaring på beregninger fra Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet anfører følgende etter at de har beregnet innsparingene SV spør etter:

«Vi vil bemerke at det i samme tidsperiode er gjennomført betydelige styrkinger av utdanningsstøtten. Trinnvis innfasing av 11 mnd. studiestøtte har, inkl. forslaget om en tredje uke med støtte i 2019-budsjettet, en anslått kostnad på nesten 500 mill. kroner per 2019. Videre ble basisstøtten økt utover prisvekst både i 2014-, 2015- og 2016-budsjettet til en samlet kostnad på drøyt 200 mill. kroner. I tillegg ble det i 2017-budsjettet etablert en ordning med gjeldsettergivelse for personer som tar seg jobb i skolen etter å ha fullført femårig lærerutdanning. Ordningen har en anslått kostnad på 134 mill. kroner fra og med 2025.

Vi vil også bemerke at det har vært en betydelig vekst i utgiftene til utdanningsstøtte under Solberg-regjeringen. Bevilgningen til stipendutgifter (summen av postene 50, 70 og 71 på kap. 2410) var i saldert budsjett for 2013 på 9 041 mill. kroner, tilsvarende 10 211 kroner i 2019. I forslaget til 2019-budsjett er tilsvarende bevilgning på 10 893 mill. kroner. Dermed er realveksten 6,7 pst. mellom 2013 og 2019.»

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Jeg synes ikke jeg har fått noen gode svar på hvorfor regjeringen fremmer dette forslaget, sier Garborg.

Han trekker fram at regjeringen på denne måten framhever at hele grader har mye større verdi enn enkeltemner, og at studenter som gjør omvalg ikke er smarte.

— Hva med livslang læring? Hva med faglig påfyll? Hva med tverrfaglighet? Hva om jeg ønsker å fylle på sykepleierutdannelsen min med noen emner innenfor teknologi, entreprenørskap eller tegnspråk? Vil ikke jeg da bli en sykepleier med ekstra verdi for samfunnet, trekker Garborg fram som noen spørsmål han har stilt Iselin Nybø som han mener fortsatt er ubesvart.

Varslet allerede i Kvalitetsmeldingen

Fagerås trekker fram at allerede da regjeringen varslet en slik endring i forbindelse med stortingsmelding nr 16, «Kvalitet i høyere utdanning»- så sa SV fra at de var imot dette forslaget.

Mona Fagerås. Foto: SV
Mona Fagerås. Foto: SV

— Vi mener det undergraver prinsippet om lik rett til utdanning for alle. Det forsterker forskjellene mellom de som har foreldre som kan støtte dem økonomisk og ikke. For å nevne noe av det vi da var bekymret for. De studentene som sliter mest fra før, vil få det tøffere, sier Fagerås og hun legger til:

— Jeg vil dessuten ikke akseptere premisset om at omvalg er udelt negativt. Ungdom kan ikke vite alltid hva de har lyst til å «bli» når de er ferdig med videregående. Kanskje var ikke studievalget det de trodde det skulle være, eller kanskje erfarer de at de ikke hadde interessen eller forutsetningen et yrke krever. Jeg vil mye heller at en student som trodde den ville bli sykepleier, men som oppdaget at det ikke var riktig, ombestemmer seg, i stedet for å få umotiverte sykepleiere ut i jobb.

Virkemiddel mot frafall?

Fagerås trekker fram at det er positivt at yrkesutøvere har en breddekompetanse med seg- f.eks en politi som første studerte sosiologi eller barnevern trenger ikke være så dumt. På denne måten kan omvalg bidra til høyere kvalitet.

— Intensjonen om å få bukt med uønsket frafall deler jeg derimot. Men da blir spørsmålet- som jeg håper vi får mer svar på i dag- er den foreslåtte endringen av stipendordningen det beste virkemidlet? Er det andre virkemidler som vil fungere bedre? Skal vi bruke pisk- gulrot- eller begge deler? SV mener regjeringen bommer her og legger inn igjen de ca 256 millionene som regjeringen tar ut i vårt alternative statsbudsjett, understreker Fagerås.