Student Zachariah Mushawatu, førsteamanuensis Rail Safiyev og student Amir Aman har kommet til Norge gjennom ordningene Students at Risk og Scholars at Risk. Foto: Sverre Ø. Eikill, SAIH
Student Zachariah Mushawatu, førsteamanuensis Rail Safiyev og student Amir Aman har kommet til Norge gjennom ordningene Students at Risk og Scholars at Risk. Foto: Sverre Ø. Eikill, SAIH

Slåss for ordning for forfulgte studenter

Arendalsuka. Prøveordningen Students at Risk er ikke garantert videreført i 2019. Det bekymrer SAIH-leder Beathe Øgård.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Students at Risk

Students at Risk (StAR) er en ordning for studentaktivister som har blitt politisk forfulgt og nektet tilgang til høyere utdanning på grunn av sitt engasjement for demokrati og menneskerettigheter.

Foreløpig er ordningen en tre-årig prøveordning støttet over statsbudsjettet.

40 studenter har så langt blitt tatt opp i ordningen, fordelt på tre opptak, og får mulighet til å fullføre studiene ved et universitet eller en høgskole i Norge.

Hovedmålsettingen med Students at Risk er å gi unge mennesker som kjemper for frihet og rettigheter i hjemlandene sine en anledning til å fullføre sine studier i trygge omgivelser.

Arendal (Khrono): To studenter; en fra Zimbabwe og en fra Etiopia, samt en førsteamanuensis fra Aserbajdsjan, sto på scenen i Arendal onsdag morgen og fortalte hva det har betydd for dem å komme til et norsk universitet og høgskole.

De to studentene er her gjennom den ordningen Students at Risk, som er en prøveordning finansiert over Utenriksdepartementets budsjett.

Frykter for ordningen

Leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Beathe Øgård, er bekymret over at ordningen ikke skal bli videreført.

— Vi slåss for framtiden til programmet nå. Ordningen har fungerer godt, det viser midtveisevalueringen. Vi trenger et løfte om at den vil komme inn i statsbudsjettet for 2019, for prosessen med å få de forfulgte studentene hit tar tid, sier hun.

40 studenter har kommet

SAIH har bedt om en garanti for at ordningen blir videreført i tre år til, og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) har også anbefalt at den videreføres. Det er SIU (snart under navnet Diku) som administrerer ordningen og som også var medarrangør i Arendal.

Vi trenger et løfte om at den vil komme inn i statsbudsjettet for 2019, for prosessen med å få de forfulgte studentene hit tar tid.
Beathe Øgård
Leder, SAIH

Innvendingene mot ordningen har vært at for få av studentene reiser hjem igjen etter studiene i Norge.

— Det er mange grunner til at noen av dem ikke kan dra hjem igjen, sier hun.

Så langt har 40 studenter kommet til Norge gjennom ordningen.

Reiser hjem igjen

Amir Aman fra Etiopia er nylig ferdig med en master i global journalistikk ved NLA-høgskolen i Kristiansand og skal reise hjem til Etiopia om et par uker. Han kom til Norge i 2015, etter blant annet å ha deltatt i demonstrasjoner for frigivelse av politiske fanger og deretter blitt nektet skolegang.

— Forholdene har heldigvis bedret seg i Etiopia nå, etter at vi fikk ny statsminister. Jeg er veldig optimistisk nå, selv om ikke alt er ok, sier Amir.

— Hvilke planer har du når du kommer hjem?

— Det første jeg skal gjøre er å dra og besøke familie i Eritrea, der min mor kommer fra, siden det er blitt mulig å reise dit nå, sier han.

Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed har løslatt en rekke politiske fanger og startet dialog med opposisjonelle grupper, og grensen mot Eritrea er åpnet.

Økning i angrep

Zachariah Mushawatu fra Zimbabwe studerer ved Universitetet i Bergen. Han var nasjonal talsperson for den nasjonale studentforeningen i hjemlandet, noe som førte til at han ble arrestert og fikk store problemer. Blant annet jobbet han for å få til en finansieringsordning for studenter.

Han fortalte at situasjonen for landets studenter er blitt verre etter det omstridte valget i sommer, der sittende president Emmerson Mnangagwa vant og opposisjonspartiet hevder at det skjedde som følge av valgfusk.

Førsteamanuensis Rail Safiyev kom til Norge og Universitetet i Bergen fra Aserbajdsjan gjennom det internasjonale nettverket Scholars at Risk i 2016. Han fikk problemer blant annet på grunn av at han skrev en hovedoppgave om korrrupsjon.

Siste årsrapport fra Scholars at Risk dekker hendelser fra 1. september 2016 til 31. august 2017 og rapporterer om totalt 257 angrep i 35 land mot akademikere.