Eks-studentleder: Gode grunner for at NSO-ledelsen bør velges for to år om gangen

Det er snart landsmøte i Norsk studentorganisasjon hvor neste års ledelse av organisasjonen velges, og kampen om neste års heltidsverv er allerede i gang for fullt.

Arbeidsutvalget sitter på heltid og består av seks utvalgte studenter som jobber fra juli til juli. Leder og resten av arbeidsutvalget velges for en periode på ett år.

Årets valgkomite har tidligere oppfordret via Khrono til at flere bør melde sitt kandidatur.

Det har tidligere blitt debattert om man burde endre ordningen med varighet på vervene i arbeidsutvalget, slik at de blir valgt for en periode på to år istedenfor ett år, som i dag.

I 2013 leverte det som ble kalt Komité for organisasjonsgjennomgang, en stor rapport og mange vedtektsforslag til landsmøtet, blant annet om toårige verv for leder og nestleder. Dette forslaget ble nedstemt.

— Lengre engasjement gir bedre kontinuitet

André Almås Christiansen var nestleder i NSO i to perioder (2012-2014) og medlem i denne komiteen. Han mener fortsatt det er gode grunner til å vurdere å endre reglementet slik at noen kandidater velges for to år.

— I arbeidet man gjør er det mye som avhenger av relasjoner og kontinuitet, men det er jo også argumenter for at det ikke er like lett med en slik ordning i en studentorganisasjon som NSO, sier han til Khrono.

— Hvilke fordeler får man av å ha hatt vervet ett år fra før ?

— Etter et år blir man kjent med hvordan ting fungerer både på NSO-kontoret og med samarbeidspartnere. Når man har dette under huden er det lettere å bruke enda mer tid og krefter på å jobbe for politiske gjennomslag. Noen er jo utrolig flinke til å ta dette fra dag én, men de fleste blir tryggere i vervet med tiden, sier han.

En uformell spørrerunde Khrono har tatt til tidligere studentledere viser at synet på toårige verv er delt, og at det både er klare fordeler og ulemper.

— Som rådgiver i Høyre merker jeg at NSO-året går fort. Vi rekker å møte leder et par ganger og så er det plutselig en ny en, sier tidligere NSO-leder, Therese Eia Lerøen.

— For min egen del var det veldig nyttig å sitte to år i arbeidsutvalget. Da hadde jeg allerede opparbeidet meg et stort nettverk i storting og regjering og god kjennskap til politiske prosesser. Jeg kom fortere i gang det andre året, sier Eia Lerøen, og legger til:

— Sånn sett er det en klar fordel å sitte mer enn ett år. Man må samtidig stille spørsmålet om man ville mistet mange gode kandidater om man endret ordningen. Å bruke mange år på slike verv i sin beste alder krever jo og noe, sier hun til Khrono.

— Men arbeidsutvalget i NSO er jo også en form for arbeidserfaring?

— Ja, definitivt. Jeg hadde nok ikke hatt den jobben jeg har nå hvis det ikke var for erfaringen i NSO. Men hadde noen spurt meg etter det året som fag- og forskningspolitisk ansvarlig om jeg ville stilt til leder med en binding på to år, er jeg usikker på om jeg hadde gjort det, sier hun.

Anders Kvernmo Langset, også tidligere leder av NSO er skeptisk til en endring av reglementet.

— Hvis man går for en ordning med valg på to år, vil det forplikte dem som stiller i flere år. Det kan være negativt for rekrutteringen, sier han.

Tar tid å få alt under huden

Dagens NSO-leder, Håkon Randgaard Mikalsen, tror begge ordningene har sine fordeler og sier dette er en kjent problemstilling i organisasjonen.

— Det hadde vært fint å hatt muligheten til å selv fullføre de prosjektene man har startet. Som i de fleste stillinger tar det tid å bli kjent med arbeidsoppgavene sine og bli vant til rollen. Dette gjelder for hele arbeidsutvalget. Vi har heldigvis et veldig dyktig sekretariat, som er flinke til å sette oss inn i prosesser og bidra til god overlapp mellom arbeidsutvalgene, sier han til Khrono.

— Samtidig skal disse vervene være tilgjengelige for alle. Er studenter motiverte til å sitte i et slikt verv i to år spør Mikalsen.

Han påpeker at de fleste andre studentorganisasjoner velger kandidater til slike verv årlig. I noen organisasjoner velges man til og med bare for et halvt år.

— Disse vervene skal jo være tilpasset den situasjonen man er i som student. Mange av dem som stiller til ledelsen i NSO har allerede jobbet lokalt på fulltid, sier han.

Han erkjenner samtidig at NSO jobber i en sektor og i et politisk landskap hvor prosesser foregår i mer enn ett år, og at disse ofte ikke sammenfaller med NSOs valgår.

— Dette gjelder for eksempel statsbudsjettet, som er en av de viktigste prosessene å følge for oss. Her begynner egentlig arbeidet på nyåret, sier han.

Kan være negativt for rekruttering

En annen tidligere leder av NSO, Anders Kvernmo Langset (2014-2015), som i dag er politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, vegrer seg for å uttale seg for mye om temaet.

— Det er noe dagens organisasjon må avgjøre i såfall. Jeg vil ikke være syvende far i huset. I dag er det åpning for at kandidatene kan stille på nytt, men det er også overraskende få som gjør det, sier han til Khrono.

Han sier at selv om en slik ordning kan være smart med tanke på forhold til politikere og samfunnet for øvrig, kan det være negativt for rekruttering, og bidra til en høyere terskel for å stille. Han sier at de fleste andre organisasjoner han forholder seg til i sin nåværende jobb har tillitsvalgte som sitter lenger enn ett år, men at studentorganisasjoner er i en særstilling.

— Det er viktig å være relativt tett på studentene man representerer. Man bør ikke være leder i fire år, for eksempel. Men ett eller to år bør ikke spille så stor rolle, sier han.

Økt kompetanse og trygghet

Mats J. Beldo, som var leder av NSO i forrige periode sier at NSO får kommentarer på dette: «Det er alltid en ny en!». Samtidig mener han at NSO har bygd seg opp en tyngde over tid.

— Av mange blir NSO regnet som en av de beste lobbyorganisasjonene i Norge, sier han til Khrono.

Beldo sier at han har opplevd å få økt kompetanse og tyngde i de vervene han har hatt over to perioder.

— Jeg satt to år i universitetsstyret på UiT Norges arktiske universitet. Det ble en helt annen opplevelse det andre året. Det første året ble jeg referert til som «studentrepresentanten». Det neste året bare som «universitetsstyrerepresentant», sier han.

— Det var også et bevisst valg for meg å sitte to år i sentralstyret til NSO før jeg stilte som leder. Dette dro jeg svært stor nytte av som leder, fortsetter han.

Beldo sier han har tenkt på hvordan en ordning med lengre vervperioder i NSO kunne gjennomføres.

— Alle behøver ikke å sitte i to år, men man kunne jo sett på en ordning som innebærer at ikke hele toppledelsen blir byttet ut hvert år, men for eksempel i intervaller, med kortere verv for fagpersoner. Det synes jeg de burde diskutere, sier han.

— Men det er jo en tøff beslutning å stille. Man setter sitt vanlige liv på vent i de årene. Jeg har kjent den arbeidsmengden på kroppen – det kan være relativt brutalt. Å holde på sånn i to år kan være mye, sier han.

• Les også: Her finner du alle saker og innlegg i khrono om landsmøtene i Norsk studentorganisasjon