— I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

— Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Dette øker et allerede høyt eksamenspress. Det må være lov å ha en dårlig dag, også på eksamen. vi har ingen tro på at dette vil få studenter til å fullføre utdanningen sin raskere. Tvert imot. Med eksamensavgift vil trolig flere studenter stryke på eksamen første gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å innfør en eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterene sine.

Tiltaket skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men Akademikerne-lederen tror det vil føre til at studentene i stedet bruker lengre tid på å fullføre.

Hun mener regjeringen nok en gang angriper gratisprinsippet i høyere utdanning.

— Det er helt utrolig at regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet ved å innføre eksamensavgift, sier Randeberg.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Regjeringen bekrefter inntrykket av at de er en av de mest studentfiendtlige regjeringene vi har hatt, og at kunnskap, forsknings og utvikling ikke er så viktig for Støre og kompani.

Det sier Abid Raja, nestleder og utdanningspolitisk talsperson i Venstre, i en pressemelding etter at regjeringspartiene mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

— Jeg trodde vi hadde lagt den evige kampen om å ikke kutte i studiestøtten bak oss, men regjeringen overgår seg selv. Dette er et håpløst budsjett for norske studenter, og for Venstre er det krystallklart at dette bør være Støre-regjeringens siste statsbudsjett. Regjeringen har sviktet norske studenter i tre år nå, sier Raja.

I pressemeldingen lister Raja opp alt han mener er løftebrudd fra regjeringen.

— De skulle bygge 3000 nye studentboliger i året, innøre 12 måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn under 16 år og lage opptrappingsplaner. Det har de ikke gjort. Denne regjeringen har null ambisjoner på vegne av norske studenter og akademia, og hvert eneste år har de forsøkt å reelt sett kutte i studiestøtten.

Raja mener også det er oppsiktsvekkende at de foreslår å innføre en eksamensavgift.

— Budsjettet vitner om en resignert statsråd. Til sammen ser det ut som Kunnskapsdepartementet er blant de som kommer aller dårligst ut av dagens budsjettforslag.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Med dette budsjettet ser det fortsatt ut som om politistudenter vil utdannes til ledighet. Det er ikke et samsvar mellom antall studieplasser og antall nye stillinger, noe som er svært rart når det er staten som bestemmer både antall studieplasser og antall stillinger, sier Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet de Grønne, i en pressemelding.

— Regjeringen burde nedjustert antallet studieplasser noe, overført disse pengene til flere stillinger og gitt alle nyutdannede en jobbgaranti, fortsetter hun.

I tillegg oppfordrer hun til en overføring fra politidirektoratet og ut til distriktene, noe Liland også mener vi gi nyutdannede bedre muligheter for å komme seg i arbeid.

— Det må være skuffende for folk som ønsker å utdanne seg til en karriere i politiet og se at regjeringen over fire år ikke har klart å gjøre noe så enkelt som å rydde opp i dette problemet som de har all mulighet til å fikse, sier Liland.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Vi er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Dessverre ser vi at det er en realnedgang i årets forsknings- og utviklingsbudsjett, sier styreleder Gunnar Bovim i Norges forskningsråd i en pressemelding.

Han peker på at noe av årsaken er lavere kontigent til Horisont Europa, men:

— Likevel er ikke dette det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger, sier han.

Men noen lyspunkt er det for rådet i regjeringens forslag til statsbudsjett, deriblant en bestilling av en utredning om hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, samt behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forskning, forvaltning og kunstig intelligens.

— Jeg er veldig glad for at vi har fått dette viktige oppdraget. Dersom investeringene til tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke. Derfor er det svæt positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet, sier forskningsrådsdirektør Mari Sundli Tveit.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Akademiet for yngre forskere skriver i en pressemelding at de er bekymret for unge forskere etter at regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem mandag.

— Regjeringen tar en stor risiko når de velger å kutte fremfor å satse på denne sektoren. Norge skal inn i en stor omstilling der kunnskap står sentralt for at vi når vår måle, sier akademiets nestleder, Nora Mathé, i pressemeldingen.

— Undersøkelser har vist at bare en av tre unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere. Vi er derfor bekymret for at enda en periode med reduksjon og signaler om at sektoren skal slankes og må stramme inn kan gjøre rekrutteringen av unge enda mer krevende.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Dessverre reduseres universitetets ramme, som forventet. Dette harmonerer ikke med samfunnets behov for økt kunnskap og kompetanse, sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet, i en pressemelding.

De skriver at mens sektoren i stort får en realnedgang på 1,3 prosent, er nedgangen på 1,6 for hovedstadens nyeste universitet.

OsloMet forklarer den reduserte tildelingen med at regjeringen fortsetter nedtrappingen av studieplasser og stipendiatstillinger fra pandemien, i tillegg til generelle kutt.

Men budsjettforslaget kommer også med en oppside. OsloMet får 15 av de 100 nye studieplassene innen IKT, samt 35 av de totalt 165 nye studieplassene i arbeidsplassbasert barehagelærerutdanning.

— Vi er glade for å kunne utdanne flere kandidater innenfor viktige fagområder. OsloMet har hatt god erfaring med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i flere år allerede, sier rektoren.

I tillegg får universitetet midler til 125 to-årige studieplasser i de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningen, en finansiering som trår til når studentene begynner på det fjerde året av masterløpet.

— Vi har behov for å styrke kompetansen innenfor praktiske og estetiske fag, og tildelingen harmonerer med andre viktige satsinger i statsbudsjettet på praktisk læring i skolen, sier Krogh.

I pressemeldingen peker universitetet også på at det nye finansieringssystemet som trer i kraft ved nyttår gjør at finansieringen av institusjoner som tilbyr mange profesjonsutdanninger blir mer resultatbasert.

— Det vil bli mer krevende dersom rekrutteringen faller. Samfunnet har stort behov for disse utdanningene. Da er det det paradoks at regjeringens finansieringssystem snarere vil kunne svekke fagmiljøenes evne til å øke rekrutteringen og gjennomstrømmingen, sier han.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Universitets- og høgskolerådet skriver i en pressemelding at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 nok en gang viser «manglende ambisjoner for Norges høyere utdanning og forskning».

— Det er uklart. hvordan regjeringen mener vi skal møte fremtidens utfordringer med dette budsjettet. Norge og Europa har behov for å øke konkurransekraften gjennom høy kompetanse. Da er det feilslått av milliarder flyttes fra forskningen sier rådets styreleder Sunniva Whittaker i meldingen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Regjeringen vil at flere skal fullføre studier på normert tid og knytter omgjøring av stipendiat enda tettere til fullføring av grad. Hvordan skal studentene fullføre graden på normert tid når de er avhengig av en ekstrainntekt for å klare seg økonomisk? Skal det kun være de heldige få som har foresatte som kan hjelpe dem økonomisk som skal få stipend?, spør Teknas studentleder Christoffer Røneid i en pressemelding mandag.

De peker på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øker studiestøtten med 2,9 prosent, samtidig som SSB anslår prisveksten til 3,3 prosent.

— Nok en gang viser regjeringen at de ikke prioriterer studenter. Jeg er lei av at de lover å løfte studentene, og at de aldri innfrir løftene. En undersøkelse vi gjennomførte i 2023 viser at flertallet av studenter har rundt 90 kroner å leve for etter at husleien er betalt. Det går ikke lengre, sier Røneid.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Vi er dypt skuffet over at Griegakademiet ikke er prioritert. Det hadde vi forventet. Vi må nå stille spørsmål ved om regjeringen i det hele tatt ønsker å bygge et nytt Griegakademi, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, i en pressemelding mandag.

Hun mener studentene fortjener bedre, etter at regjeringen mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

— Studentene på Griegakademiet fortjener å bli behandlet bedre enn dette. De utgjør en av grunnpilarene i det brede norske kulturlivet. Regjeringen velger i dag å la dem fortsette å studere i lokaler som kan være helseskadelige, sier Hagen.

Den generelle nedgangen i bevilgninger til sektoren omtaler hun som ambisjonsløst.

— Det er bekymringsverdi at dette budsjettet ikke viser vilje til å prioritere forskning. Norge sakker akterut hvis regjeringen ikke følger opp forventningene sine til sektoren med faktiske kroner og øre, sier Hagen i pressemeldingen.

Etter UiBs vurderinger er budsjettets lønns- og priskompensasjon for lav.

— Dette gir et svært stramt budsjett for UiB også i 2025. Det kommende året har sektoren fremfor seg ikke bare harde prioriteringer, men vi ser også at enkelte institusjoner opplever reelle nedskjæringer, sier rektoren.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Universitetet i Agder får en realnedgang på 0,67 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

— Det store nasjonale bildet er at det ikke satses på høyre utdanning og forskning, så det er skuffende, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnesen i en pressemelding.

Der pekes det blant annet på at UiA får større kutt enn andre når regjeringen foreslår omprioriteringer.

UiA skriver i pressemeldingen at det i utgangspunktet skal kuttes likt mellom institusjonene, men at det justeres for høye søkertall, tildelinger fra EU og Norges forskningsråd, og hvorvidt man har mange studieplasser innen helse, lærerutdannigner og matematikk, naturfag og teknologiske fag.

— Kunnskapsdepartementet deler ikke mer om hvordan de kommer frem til disse tallene, så vi er like forundret som i fjor over hvordan man har kommet frem til at UiA skal kutte såpass mye, sier Smith-Tønnesen.

Blant annet foreslår regjeringen et kutt på halvannen million til UiA som følge av at de legger opp til at studentene skal betale en eksamensavgift dersom de tar opp eksamener for å forbedre karakterer.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Over hele landet skjer det nå kutt i studietilbud, kutt i forskningstid, nedleggelser av fag og oppsigelser av ansatte. Dette statsbudsjettet vil gi flere slike kutt, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet.

De skriver i en pressemelding at universiteter og høgskoler i budsjett etter budsjett har blitt nedprioritert, samtidig som regjeringen bruker rekordmye oljepenger. Dette vil gå ut over forskning og undervisning i hele landet mener de.

— Regjeringen gjør tidenes uttak av oljepenger, men klarer ikke å investere i det som kan sikre oss nye inntekter etter oljealderen. Det er korttenkt og uansvarlig. Norge burde gjøre som EU og våre nordiske naboland, og investere mer i forskning for å sikre norsk konkurransekraft, sier Lind.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Realnedgangen innen forskning er dramatisk og svekker vår beredskapsevne og næringsutvikling. Vi trenger å styrke utdanning og forskning, ikke svekke det, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø i en pressemelding.

Der skriver Tekna at de synes det er svært urovekkende med en realnedgang for universitets- og høgskolesektoren.

— Livslang læring blir stadig viktigere i et samfunn i rask endring. Kompetansereformen må komme med midler for alle, også de med høyere utdanning. Livslang læring bør også inn som en del av undervisningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag, gjennom økt grunnfinansiering, mener presidenten.

Tekna bemerker også at forslaget om 100 nye studoeplasser i IKT ikke er nok.

— Vi trenger flere spesialister for å utvikle fremtidens teknologiske løsninger. Dette er noe regjeringen selv etterlyser i Digitaliseringsstrategien. Da må en helhetlig teknologisatsning på plass. Det haster derfor med å få flere til å velge realfag på videregående og på universitetet. Vi trenger også flere studieplasser i IKT, ingeniørstudier og teknologi, sier Haugsbø.

Tekna peker videre på nedgangen i forskningsinnsatsen på det grønne og den digitale omstilingen.

— Vi har etterlyst en opptrappingsplan for instituttsektoren, og en økning i den offentlige andelen av finansieringen av nærings- ph.d. Dette har vi ikke sett i budsjettet.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Førsteinntrykket mitt er at dette forsterker den allerede krevende situasjonen for NTNU. Det bekymrer oss sterkt.

Det sier NTNU-rektor Tor Grande i en pressemelding fra universitetet etter at regjeringen i formiddag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

— I en tid der Norge trenger å satse på kunnskap og kompetanse, velger dessverre regjeringen i realiteten å levere et svakt budsjett for sektoren. Det svekker vår mulighet til å bidra til omstilling, sier Grande.

I pressmeldingen skriver universitetet at den dramatiske konsekvensen av dette budsjettet er at NTNU må fortsette med innsparinger og nedbemanninger.

Samtidig legger rektor Grande til at NTNU er fornøyde med å få 15 nye studieplasser i medisin og 20 nye studieplasser innen IKT.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Det er skuffende at regjeringen ikke har tatt innover seg situasjonen vi studenter opplever. Mangel på studentboliger, dyrtid og ettervirkninger etter pandemien setter sitt preg på mange studenters hverdag. Vi hadde håpet og trodd at regjeringen i dette budsjettet strakk ut en hjelpende hånd til oss studenter, men opplver i stede tå få en knyttneve, sier Theo Fikseaunet, leder for studentutvalget i fagforeningen Econa, i en pressemelding.

Der skriver de at regjeringens forslag til statsbudsjett fremstår som et valgkampbudsjett, men at det kan «virke som om regjeringen ikke ser på landets studenter som en viktig velgergruppe».

De viser blant annet til effekten dårlig økonomi kan ha på studenters psykiske helse.

— Studentenes økonomiske situasjon har ikke akkurat vært noen fest de siste årene, med marginal vekst i studiestøtten. Et viktig tiltak for bedre psykisk helse blant studentene, ville vært å styrke studentøkonomien og øke bevilgninger til studentvelferden. Derfor er det svært skuffende at regjeringen foreslår å øke studiestøtten mindre enn forventet lønnsvekst, sier Fikseaunet, men gir samtidig regjeringen honnør for at foreslår å øke frikortgrensen med 30.000 kroner.

I pressemeldingen advarer også Econas ungdomsutvalg mot å juble for tidlig over regjeringens forslag om å sette av penger til 1650 nye studentboliger.

— Dette er jo i utgangspunktet positivt, men vi må ikke la oss lure. Regjeringen foreslår samtidig en reduksjon i den totale bevilgningen til studentboliger. Jeg frykter at dette vil bremse utbyggingen av studentboliger på lengre sikt, sier lederen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Den norske veterinærforening skriver i en pressemelding at de jubler over forslaget om å øke antallet studieplasser for veterinærutdanningen ved NMBU.

— Vi er svært glade for at regjeringen har lyttet til våre innspill og sørger for flere studieplasser i veterinærmedisin. Samfunnet trenger kompetansen til veterinæren på mange områder, og da er vi nødt til å utdanne flere veterinærer, sier president David Persson i pressemeldingen.

I forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem mandag foreslår regjeringen å gi 1,5 millioner til ti nye studieplasser i veterinærmedisin.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Dette er en ny og krevende situasjon, men den er ikke overraskende. Vi skal fortsatt sørge for at våre utdanninger, forskningsmiljø og samarbeid med næringslivet er motoren for kunnskapsdrevet utvikling i Nord-Norge. Det krever tøffe prioriteringer, og den jobben er vi allerede i gang med.

Det sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, i en pressemelding mandag.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 foreslås det drøye fire milliarder til UiT, en realnedgang på 1,5 prosent.

Men det er kuttet i finansieringen av observasjonssystemet Coat rektoren reagerer kraftigst på.

— Situasjonen er absurd. Mens den arktiske tundraen smelter, avvikler Norge viktig klimaovervåkning, sier Olsen.

Coat overvåker og varsler klimaendringene i Nord, til en 20 millioner statsbudsjettkroner i år.

— Kuttet i statsbudsjettet er i strid med avtalen som regjeringspartiene har med SV, og et brudd på Stortingets klare beskjed. Slik jojo-politikk er uansvarlig for en nasjon som må tilpasse seg raske endringer i klimaet, samtidig som totalberedskapen i nord er viktigere enn noen gang.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond, SAIH, omtaler regjeringens forslag til statsbudsjett som et svik i en pressemelding mandag.

— Denne regjeringen har halvert støtten til utdanning globalt siden den tiltrådte. I urolige tider er utdanning avgjørende for stabilitet og utvikling, sier leder Selma Bratberg i pressemeldingen.

— Nå bør varsellampene begynne å lyse med full styrke. I en tid hvor demokratier og menneskerettigheter verden over er under press, bør ikke Norges løsning være å kutte i støtten til de som skaper løsningene på problemene vi står overfor. Dette er et svik, sier Bratberg.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Dette er nok et svakt budsjett for forskning, innovasjon, høyere utdanning og Norges internasjonale konkurransekraft. Det er skuffende med en realnedgang i budsjettene til forskning og utvikling på 3,5 prosent.

Det sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, i en pressemelding etter at regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

— Som tidligere statsminister i Italia, og mangeårig sentralbanksjef i EU, Mario Draghi har pekt på i den nylig publiserte rapporten «The Future of European Competitiveness», henger Europa og Norge i økende grad etter andre deler av verden. EU har dokumentert at èn euro investert i forskning og utdanning gir fem euro tilbake til samfunnet. Det viser at forskning er en investering, ikke en utgiftspost, sier Stølen.

Men det er ikke bare skuffelse i pressemeldingen fra universitetet.

— Vi er glade for at vi får 15 studieplasser i medisin på Innlandet, og 20 nye studieplasser innen IKT, samt at regjeringen foreslår et lite program på kvanteteknologi.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Ansa, studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet, er kritiske til forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem mandag.

I en pressemelding skriver det at regjeringen svikter de norske utenlandsstudentene.

— Nok en gang er studentene forbigått. Uten en reell økning i studiestøtten, og med stipendene til utenlandsstudenter på stedet hvil, gjør dette hverdagen vanskelig for studenter, sier Ansa-president Øyvind Bryhn Pettersen i meldingen.

— Dette er ikke tiden for å ignorere studenter. Dyrtiden rammer en allerede sårbar økonomi, og studenter i utlandet har opplevd at verdien av studiestøtten synker i takt med kronekursen. Det er tydeligere enn noen gang at studiestøtten er for lav, og at studier i utlandet ikke er en reell mulighet for alle, sier han.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Kunnskap er nøkkelen til vekst og omstilling. Derfor er det skuffende å se at forskning mer eller mindre fremstår som det eneste regjeringen nedprioriterer i dette budsjettet, sier Nina Riibe, administrerende direktør i fagforeningen Econa i en pressemelding etter at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ble lagt frem mandag.

— Detaljstyringen av utdanningssektoren ser dessverre heller ikke ut til å avta. Her håper jeg at politikerne på Stortinget kjenner sin besøkelsestid når de skal behandle forslaget til statsbudsjett.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Landets studenter er provosert over regjeringens foreslåtte statsbudsjett. Vi hadde forventet en skikkelig satsning på oss studenter, ikke enda et brudd med gratisprinsippet, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder av Norsk studentorganisasjon.

De reagerer på at regjeringen foreslår å innføre eksamensavgifter for studenter som vi forbedre karakterer, samt en økning i studiestøtten på «noen usle hundrelapper i måneden».

— Hva er det regjeringen vil, når de ikke engang gir oss en studiestøtte som holder tritt med den forventede prisøkningen i samfunnet? spør Hovedenak i pressemeldingen.

— Dette statsbudsjettet er stikk i strid med det statsministeren har lovet, og som en direkte konsekvens må vi studenter bruke mer tid på jobb og mindre tid på studiene. Dette er ikke økonomisk bærekraftig for samfunnet som helhet.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Akademikerne er ikke særlig imponert over forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem mandag formiddag.

— Mens nabolandene våre øker sine investeringer i forskning og innovasjon, behandler regjeringen forskning som en salderingspost på statsbudsjettet. Det har vi ikke råd til, sier Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.

Ifølge pressemeldingen kutter Kunnskapsdepartementet bevilgningene til forskning og utdanning med mer enn to milliarder krooner.

— Det virker som Hoel har gitt opp kampen om budsjettmidlene internt i regjeringen. Det er ikke bare synd for forskningen, på sikt rammer det Norges evne til å utvikle velferdstjenester, møte klimautfordringene og skape nye arbeidsplasser, sier Randeberg.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Regjeringen foreslår 3 millioner kroner til et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene. Ombudet vil være operativt fra august 2025.

Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) er svært fornøyd.

— Fagskolestudentenes rettsikkerhet styrkes vesentlig når ombudet kommer på plass. Det er viktig at regjeringen leverer på dette nå, i en tid da konkursen ved AOF nettopp har vist at det er store mangler i fagskolestudentenes grunnleggende rettigheter, sier leder i ONF, Thea Tuset.

Her kan du lese alle våre saker om statsbudsjettet 2025.

— Dagens statlige tilskudd har ikke holdt tritt med prisutviklingen i samfunnet. Dette setter begrensninger på hvor mange nye studentboliger samskipnadene kan bygge, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, i en pressemelding.

Rådet skriver i meldingen at de er skuffet over at det ikke foreslås endringer i tilskuddssatsen for studentboliger i forslaget til statsbudsjett for 2025.

De skriver videre at staten i dag betaler 161.000 kroner mindre for hver hybelenhet sammelignet med 2019.

— Statsråden har pekt på at sektoren må tilbake til 2019-nivå, sier Lystad.

De mener at tilskuddet må økes dersom regjeringen skal nå målet om å bygge flere studentboliger i årene som kommer.

— Økte tilskudd ra staten vil sikre at samskipnadene fortsatt kan tilby boliger til en pris som er overkommelig for studentene, sier hun.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Regjeringen er opptatt av at kunnskap må tas raskere i bruk. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU har spesialisert og sikker infrastruktur for å behandle helsedata. Nå gir vi støtte til å utvikle infrastrukturen videre, sier statsråd Oddmund Hoel i en pressemelding mandag.

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å bevilge ti millioner kroner for å styrke samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet og universitetene om å utvikle mer effektive løsninger for øverføring av helsedata til analyseinfrastrukturene ved de tre institusjonene.

— Dette tar oss et skritt videre i å utnytte det enorme potensialet norske helsedata har for forskning og utvikling, sier Hoel.

— Norge har helsedata i verdensklasse, men vi har ikke vært gode nok til å gjøre dataene tilgjengelig for forskning, sier statsråd for helse og omsorg, Jan Christian Vestre, i pressemeldingen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 40 mill til trening, oppdatering og tilgjengeliggjøring av norske og samiske språkmodeller.

Det kommer frem av en pressemelding i forbinelse med fremleggingen av statsbudsjettet.

Modellene skal brukes i utviklingen av verktøy og tjenester basert på kunstig intelligens.

— Kunstig intelligens gir muligheter som vi bør dra nytte av, men vi kan ikk e overlate utviklingen til de store teknologiselskapene alene. En satsning på utvikling av nasjonale språkmodeller er nødvendig for at vi i fremtiden skal kunne kommunisere med maskiner som forstår norsk og samisk språk og kultur, sier statsråd Lubna Jaffery i Kultur- og likestillingsdepartementet i en pressemelding.

Halvparten av bevilgningen foreslås det at skal gå til Nasjonalbibilioteket, som skal trene, oppdatere og tilgjengeliggjøre språkmodeller som andre kan bruke til å utvikle verktøy basert på kunstig intelligens.

Den andre halvparten skal gå til finansiering av datakraft til trening av modellene, som skal leveres av Sigma2 AS, et heleid datterselskap av Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Kuttet i studiegjelden til personer bosatt i de 189 minst sentrale norske kommunene, som ble lekket i opptakten til statsbudsjettet, ble også presentert mandag.

Kunnskapsdepartementet foreslår å slette 25.000 kroner årlig fra studielånet til arbeidstakere i jobb som er bosatt i de 189 kommunene.

Og bor du i Nord-Troms eller Finnmark, og er i jobb og har studielån, kan du få slettet hele 60.000 kroner årlig, en dobling fra dagens nivå.

— Skal vi ta Norge fremover trenger vi verdiskapende næringsliv og gode velferdstjenester i hele landet. Til det trengs folk med rett kompetanse. Nå styrker vi tilgangen på kompetanse der mangelen merkes mest, og vi gjør det på den mest effektive måten, sier statsråd Oddmund Hoel i en pressemelding.

— Gjennom denne nye ordningen vil en nyutdannet arbeidstaker kunne spare flere hundre tusen kroner.

Departementet melder at disse to endringene til sammen vil koste omtrent 1,3 milliarder i året fra 2026.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Regjeringen foreslår mandag å bevilge 24,3 millioner kroner til 325 nye studieplasser i 2025.

— Vi prioriterer utdanninger som dekker de økende kompetansebehovene i hele Norge. Slik møter vi kompetansemangelen som vi særlig merker i distriktene, sier statsråd Oddmund Hoel i en pressemelding.

De 325 studieplassene fordeler seg mellom 100 studieplasser i IKT, 50 studieplasser i medisin, 10 studieplasser til veterinærutdanningen og 165 nye studieplasser til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

— Vi øker kapasiteten i medisin, IKT, veterinærmedisin, og vi legger til rette for å kvalifisere flere av de som i dag jobber i barnehage, men mangler utdanning, sier statsråden.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

I en pressemelding mandag skriver Kunnskapsdepartementet at de ønsker å øke potten for fleksible og desentraliserte utdanninger med 120 millioner i 2025.

— Vi fortsetter å levere på en av de viktigste satsningene fra regjeringen, kunnskap og kompetanse i hele landet. Det er helt nødvendig for å ta Norge fremover, sier statsråd Oddmund Hoel i meldingen.

Han viser til at regjeringen i fjor økte rammebevilgningen til universiteter og høgskoler med 200 millioner kroner for å styrke det fleksible og desentraliserte utdanningstilbudet.

— Det var en del av en flytting av midler fra søknadsbaserte ordninger. Neste år foreslår vi å øke potten med 120 millioner kroner for å gjøre utdanning tilgjengelig for flere gennom å styrke det desentraliserte og fleksible tilbudet, sier statsråden.

Departementet skriver i pressemeldingen at midlene vil fordeles basert på i hvilken grad de faste campusene kan styrke tilbudet i regioner med dårligere tilgang til høyere utdanning, og ut fra omfanget av desentralisert undervisning.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen å bevilge 46,4 milliarder til universiteter og høgskoler.

Det skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding mandag.

Det er omtrent milliarden mer enn hva som ble bevilget i budsjettet for 2024, men i realiteten et liten nedgang når en justerer for prisveksten.

— Kunnskap og kompetanse er helt avgjørende for fremtiden til hele Norge. Skal vi møte ale de utfordringene vi står overfor i årene som kommer, er vi helt avhengige av høyere utdanning, forskning og utvikling. Vi satser på den kompetansen vi har størst behov for i fremtiden, bygge teknologisk infrastruktur, og ruster Norge for fremtiden, sier statsråd Oddmund Hoel i pressemeldingen.

— Vi er nå tilbake på normalnivået for pengebruken før pandemien og de ekstraordinære tiltakene vi hadde da. Vi fortsetter å være i verdenstoppen av offentlig finansiert høyere utdanning og forskning, sier Hoel.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

I forslaget til neste års statsbudsjett vil regjeringen på sikt øke det årlige tilskuddet til kvanteforskning med 70 millioner, melder Klassekampen.

Regjeringen vil styrke satsingen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet vil i så fall bidra med 30 millioner, mens Forsvarsdepartementet bidrar med 30 millioner. Det blir del av en permanent ordning.

– Vi har flinke fagfolk i Norge i dag og etablerte kunnskapsmiljø, men vi ser et stort behov for en satsning innenfor kvanteteknologi. Det er viktig for vår nasjonale kunnskapsberedskap at vi klarer å være med i denne utviklingen og har et nødvendig minimum av egen teknologi og kunnskap på området, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

— Regjeringen har lenge jobbet langs flere spor for fremvoksende teknologier, blant annet med en milliard til kunstig intelligens, en digitaliseringsstrategi, nødvendig nasjonal infrastruktur og ikke minst gjennom forskningssatsingen i forsvarsløftet.

Kvanteteknologi er teknologi som tar utgangspunktet i kvantemekanikk og fysikk. Et eksempel på dette er kvantedatamaskiner, som er mye raskere og kan håndtere mye mer komplekse beregninger enn vanlige maskiner.

Regjeringen foreslår å bruke 1,5 millioner kroner til 15 nye studieplasser i medisin på Lillehammer, skriver NRK.

– Det er viktig å rekruttere fagfolk i regionen vår, og vi vet at de som tar utdanning i regionen har større sjanse for å etablere seg der etterpå, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

Studieplassene inngår i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sykehuset i Innlandet, hvor de tre siste studieårene på medisinstudiet har base på Lillehammer. Dermed vet studentene allerede ved studiestart at de har praksisplass i Innlandet etter tre års studier i Oslo.

Regjeringen oppretter 20 nye studieplasser til den desentraliserte studiemodellen Vestlandslegen ved UiB, skriver universitetet i en pressemelding.

Dermed kan Universitetet i Bergen (UiB) fortsette satsning på Vestlandslegen. Hensikten med modellen er er å utdanne leger på og for Vestlandet. Det innebærer at medisinstudenter først studerer tre år i Bergen før de sendes videre til Stavanger, Førde eller Haugesund.

Per Bakke, dekan ved Det medisinske fakultet på UiB, er svært glad for at regjeringen opprettholder sin støtte.

— Nye studieplasser til Vestlandslegen i Førde vil bli bidra til å styrke rekrutteringen av leger til Sogn og Fjordane, både på sykehus og i primærhelsetjenesten. Det vil også bidra til å styrke samarbeidet mellom sykehusene på Vestlandet og Universitetet i Bergen. Dette er i sannhet en stor dag, sier Bakke i en pressemelding.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) var tilstede da nyheten ble sluppet på en pressekonferanse på sentralsykehuset i Førde onsdag.

— Vi ser at det er så viktig, at det er en nærhet til folk også når det gjelder høyere utdanning. Der man studerer, er det større sjans for at man bosetter seg. Og det skal skje uten at man går på kompromiss med kvaliteten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.

Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.

Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.

I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.

Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.

Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.