Stor usikkerhet om statsbudsjettet. «Se til Sverige», ber rektorer

Regjeringen ber universiteter og høgskoler forberede seg på kutt og en reise tilbake til 2019 når det gjelder økonomiske betingelser. 

I forkant av framleggingen av forslaget til neste år statsbudsjett, som legges  fram mandag 7. oktober, ber rektorer ved ulike norske universiteter og høgskoler om at det satses på forskning. 

Og de ber regjeringen se til Europa og våre naboland.

NTNU-rektor Tor Grande viser til satsingene som gjøres i Sverige og Finland, og han peker på at begge disse landene står overfor minst like store utfordringer innen forsvar og helse. Han mener regjeringen må følge etter nabolandene. 

— Vi ser av internasjonal rapporter at man henger etter og bør styrke forskningen. Norge henger også etter. Forskning må styrkes, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

— Vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å finne en stor satsing på forskning. Det samme gjelder Finland, trekker rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen fram. 

— Så jeg tenker at vi bør gå i våre naboers fotspor, det har med vår konkurranseevne å gjøre, sier Sunniva Whittaker, leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR).

arendalsuka

Oddmund Hoel: Stillingskutt er den nye virkeligheten

Også usikkerhet om modell og fordeling

Rektorene er bekymret og usikre foran framleggingen av årets statsbudsjett. Fra 2025 gjelder den nye finansieringsmodellen. 

Signaler fra regjeringen om at forskningstunge breddeuniversiteter skal prioriteres, reiser et spørsmål om det blir større omfordeling mellom institusjonene enn man hadde sett for seg.

— Vi vil følge nøye med på dette når budsjettet legges fram og ber regjeringen også se til UiS når den gjør sine prioriteringer. Hvis vi år etter år skal få dårligere uttelling enn gjennomsnittet for sektoren, så er vi på ville veier, sier rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

Forskningsindikatorene skal inn i basisbevilgningen fra 2025, utdanningsindikatorene består i en åpen ramme, men nytt er det som nå er kalt gjennomstrømmingsindikatoren.

Et spørsmål er om regjeringen vil fortsette med kuttet de kaller «inndekning satsinger», andre kaller det satsingskutt. 

— Vi kan ikke se bort fra at kutt for å dekke satsinger blir videreført. Det er nødvendig med nye satsinger, men det er tiltak som burde fått friske midler, og ikke være basert på kutt, sier Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Svarene på spørsmål og usikkerhet kommer mandag 7. oktober. Her er ti rektorers egne forventninger og bekymringer. 

økonomi

Hoel krever 2019-nivå. For de eldste universitetene vil det bety vekst

UHR: Kunnskapsberedskap

— Jeg håper at regjeringen ser hvor viktig det er med kunnskapsberedskap. Kunnskap er en del av Norges totalberedskap, og her spiller universiteter og høyskoler en viktig rolle, sier leder i Universitets- og høgskolerådet Sunniva Whittaker.

Hun håper regjeringen vil se til våre naboer Sverige og Finland. 

Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. 

I Finland skal forskningssektoren skjermes for kutt, her har de politiske partiene blitt enige om at de vil øke investeringene i offentlig og privat forskning og utvikling til 4 prosent av BNP innen 2030.

— Så jeg tenker at her bør vi gå i våre naboers fotspor, det har med vår konkurranseevne å gjøre, sier Whittaker.

Hun viser også til Draghi-rapporten, der det sies at kompetansemangelen i Europa fram mot 2035 vil være tydeligst på de områdene der jobben krever høyere utdanning.

— Hvilke kutt er du mest bekymret for?

— Mange opplever pressede budsjetter og ser seg nødt til å nedbemanne. Nå håper jeg virkelig det ikke kommer flere overraskende kutt til sektoren og at det såkalte satsingskuttet ikke kommer denne gangen, sier hun.

Regjeringen har nå foreslått å kutte studielånet for kandidater som bosetter seg i distriktene, et tiltak som skal koste til sammen 1,3 milliarder kroner

Whittaker er bekymret for hvor disse pengene skal tas fra.

— Dette er jo noe som skjer i etterkant av studiene og derfor ikke universitets- og høgskolesektorens ansvar. Vi er bekymret for om dette vil gå ut over UH-sektorens budsjett, sier hun.

budsjetter

Private høgskoler er langt over 2019-nivå i tilskudd

UiS: Vi er forskningstunge

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS) er spent på hvordan tildelingen til UiS blir, sett i forhold til gjennomsnittet i sektoren.

Han viser til at UiS hadde en realnedgang i bevilgningen på 1,8 prosent fra 2023, mens tilsvarende for universiteter og høgskoler totalt sett var en realnedgang på 0,7 prosent.

Mohn viser også til at statsråd Oddmund Hoel under Arendalsuka i år sa at de gamle, forskningstunge universitetene skal ha en bedre basisfinansiering, fordi de skal være best på forskning.

UiS er et av de nye universitetene, men fyller 20 år denne høsten og er det femte universitetet som ble etablert i Norge.

— UiS er et forskningstungt universitet og ligger på tredje plass i publisering per faglig ansatt, så vi er spent på hva vi får i uttelling i forhold til BOTT-universitetene (universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, red.mrk.), sier han.

I en kronikk i Stavanger Aftenblad nylig skrev Mohn at faren ved slike signaler som statsråden kom med ikke bare er at de kan hemme finansieringen av forskningen ved UiS, men at knesetting av en tydelig arbeidsdeling kan stikke kjepper i hjulene for universitetets ambisjoner.

Les også frå 2022

Rektorar misnøgde med budsjettet: — Ein svart dag

Han påpeker også at regjeringens prioriteringer ikke treffer UiS, blant annet fordi dette ikke er et universitet med flere campuser.

— Ved UiS er overbevisningen at læringsmiljøet blir bedre om studentene møter lærerkreftene og hverandre ansik til ansikt i et stort og mangfoldig studentmiljø, skriver han.

— Hvilken opptur håper du kommer i statsbudsjettet mandag?

— Vi har et gryteklart profesjonsstudium i psykologi. Nokut har akkreditert det og Kunnskapsdepartementet har gitt klarsignal til etablering, men vi trenger studieplasser. Får vi tilsagn om studieplasser nå, kan vi komme i gang med studiet i 2025. Det er den oppturen vi håper på, sier han.

UiS har søkt om 48 studieplasser til profesjonsstudiet i psykologi.

— Norge har store utfordringer med utenforskap og psykisk helse. Vi står klare til å bidra til å løse utfordringene, men vi trenger studieplassene for å få utdannet flere psykologer, sier han.

UiB: Forventer rammekutt

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, sier at UiB forventer fortsatte rammekutt og at situasjonen i sektoren viser at dette nå begynner å få alvorlige konsekvenser.

økonomiåret 2023

Tøffe tider i 2023: Usikkerhet, innsparing og trang økonomi

— Vi trenger ikke se lenger enn til Sverige for å finne en stor satsing på forskning. Det samme gjelder Finland. Forskning og utdanning er avgjørende for både kunnskapsberedskap, og omstilling av det norske samfunnet, velferden og et fremtidsrettet næringsliv.

Ifølge lekkasjer fra statsbudsjettet får UiB 20 nye studieplasser i medisin til den desentraliserte studiemodellen Vestlandslegen. Disse skal legges til Førde.

— Vi er glad for å ha fått studieplasser, men venter også på grønt lys for Griegakademiet. Det er kritisk viktig for fagmiljø og studenter, og vi har ventet i mange år, sier Hagen.

På spørsmål om hvilken opptur hun håper på i statsbudsjettet, svarer hun:

— Vi forventer, som vi er blitt forespeilet, en budsjettnøytral innføring av ny finansieringsmodell.

VID: Beklager utfasing av studieplasser

Rektor Bård Mæland ved VID vitenskapelige høgskole oppfatter at Oddmund Hoels uttalelser om at tilskuddsnivået skal tilbake til 2019-nivået primært er knyttet til utfasingen av nye studieplasser og stipendiatstillinger.

— Som vitenskapelig høgskole økte vi gjennom pandemien kapasiteten kraftig på fagmiljø, forskerutdanning og kandidater innenfor samfunnskritiske yrker som sykepleie, vernepleie og sosialt arbeid. Helse- og velferdssektoren har et stort behov for slike profesjonsutøvere, og gjennom utdanningsløftet fikk regjeringen en gyllen og rimelig mulighet til å fortsette å utdanne et større antall kandidater enn før 2020, sier han.

— Vi beklager sterkt denne utfasingen. Det er i tillegg svært krevende å bygge opp og bygge ned kapasitet i et såpass kort tidsintervall, selv om det var bebudet, legger han til.

— Hvilken opptur håper du på i statsbudsjettet mandag?

— Statsråden er godt informert om VIDs rolle som knutepunkt på vegne av Arkivverket for historisk arkivmateriale fra kirkesamfunn, misjonsorganisasjoner og diakonale organisasjoner, som jo er en svært viktig del av utviklingen av det moderne Norge. Her er det for tiden så stor pågang at VID trenger å øke kapasiteten for å ivareta dette ansvaret på vegne av Arkivverket. Her håper jeg statsbudsjettet gir et viktig løft, sier han.

Videre skulle han gjerne sett flere studieplasser innen sykepleie, men innser at realismen i en slik satsing ikke er særlig stor i og med at slike studieplasser nå fases ut.

— Det er beklagelig all den tid bortfall av karakterkrav viser at det står mange søkere klar til å ta fatt på disse studiene, sier han. 

— Frykter du et nytt satsingskutt i neste års statsbudsjett?

— Jeg frykter det, og det vil i så fall bidra til økt press på økonomisk omstilling ved de institusjonene som allerede er inne i krevende omstillingsprosesser. Om regjeringen gjennom statsbudsjettet velger å dempe dette omstillingspresset, tror jeg vi vil komme vesentlig raskere til målet med å forberede fremtidig faglig og økonomisk bærekraft.

UiO: Det må satses på forskning

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er opptatt av at statsbudsjettet må gjenspeile at forskning og innovasjon må være grunnmuren for utviklingen av samfunnet.

— Vi ser at europeiske rapporter som Draghi- og Letta-rapportene konstaterer at Europa henger etter, og det anbefales at midlene innen Horisont Europa fordobles. Norge henger også etter og det må investeres mer i forskning og innovasjon og konkurransearenaene knyttet til dette. Investeringene i forskning og innovasjon er helt nødvendig for å styrke Norges konkurransekraft, og må ikke bli en salderingspost, sier Stølen.

Han trekker også fram at når så nivået er lagt, så er det nødvendig at man prioriterer de midlene man her.

— Man må prioritere fremragende forskning og kvalitet. Det er det som skal til. Og så må vi bli flinkere til å ta kunnskapen i bruk. Dette er de to fremste tingene vi er opptatt av, også i møtet med neste års statsbudsjett, sier Stølen.

den økonomiske nedturen

Sammenligner sektoren med tankskip: — Tar tid å endre kurs

— Hvilken opptur håper ditt universitet på?

— Vi er den institusjonene som siden 2019 har hatt svakest utvikling, og stemmer Khronos beregninger mangler det 454 millioner for at vi skal ligge på 2019-nivå, der statsråden ønsker at vi skal være. Vi er glad for studieplassene som nå kommer i Innlandet, men for oss blir det viktigste at bevilgningen til forskning styrkes, ikke bare direkte til universitetet, men også gjennom ulike konkurransearenaer hvor kvalitet er hovedkriteriet, sier Stølen.

Regjeringen har varslet at UiO får 15 nye studieplasser til desentralisert medisinutdanning i Innlandet.

MF: Håper de unngår satsingskutt

Vidar Haanes er rektor ved MF vitenskapelig høyskole. Når det gjelder usikkerhet rundt årets statsbudsjett trekker Haanes fram at de, som de fleste andre, har problemer med å regne ut hva gjennomstrømningsindikatoren vil innebære. 

— Vi vil gå noe ned på grunn av lavere studiepoengproduksjon. Vi vil savne den økningen vi ville fått som følge av nye ERC- og NFR-tildelinger. For oss er det substansielle beløp, sier Haanes. 

— Hvilken opptur håper ditt universitet på?

— Vi tror ikke på noen opptur. Men vi ville bli glade om det ikke foretas et generelt satsingskutt. Vi tenker at tildelingene til sektoren nå er kuttet mer enn nok. I Finland og Sverige øker de med milliarder til forskning og høyere utdanning, sier Haanes.

nær 170 dager som statsråd

— Vi har fortsatt sterke og romslige budsjetter til forskning og høyere utdanning her i landet

Politihøgskolen: Har merket seg politisatsing 

Nina Skarpenes er rektor ved Politihøgskolen, som jo hører inn under et annet departementet, Justisdepartementet.

— Vi på Politihøgskolen har merket oss regjeringens signaler om satsing på politiet, og ikke minst at grunnbemanningen skal øke. Vi er opptatt av at dette også må bety at nyutdannet politi raskest mulig får jobb, det gir trygghet for politistudentene våre og for samfunnet, sier Skarpenes. 

Hun legger til:

— Vi legger også til grunn at regjeringen ivaretar satsingen på piloten om å utdanne bachelorstudenter i Alta, hvor vi er godt i gang med planleggingen. Vi håper videre at det blir rom for videre satsing på etter- og videreutdanninger som signalisert i revidert budsjett — og at vi får rom til å trappe opp langsiktige investeringer i kunnskapsutvikling og forskning. Vi skal følge spent med når budsjettet legges frem, sier Skarpenes.

USN: Usikre på overgang til ny modell

Pia Cecilie Bing-Jonsson er rektor ved universitetet i Sørøst-Norge. Hun forteller at ved USN er de først og fremst usikre på om overføringen av oppgaver fra HK-dir og andre direktorater som man har sett de seneste årene, vil fortsette, og om det vil følge med tilstrekkelig finansiering med oppgavene.

— Hvilke faktorer har dere ikke oversikten over med tanke på finansieringsmodell?

— Det mangler fortsatt en endelig avklaring på hvordan en budsjettnøytral overgang til det nye finansieringssystemet vil bli innrettet. Vi håper at det ikke kommer ubehagelige overraskelser der. Det er også litt usikkerhet rundt effekten av ny indikator for fullføring av studieprogram.

— Hvilken opptur håper ditt universitet på?

— Vi håper at det fortsatt blir en styrking av flercampusinstitusjoner og desentrale studier. Vi vil håper også at studentenes vilkår blir styrket. Det er viktig at studentene blir godt ivaretatt nå.

— Frykter du/dere et nytt satsingskutt (kuttet som erstattet ABE-reformen)? Hva tenker dere om slike kutt?

— Dersom midlene faktisk omfordeles til satsinger, kan vi forstå satsingskutt, men ikke hvis det er reelle kutt. Det er uansett viktig med forutsigbarhet, og at satsingskuttene ikke varierer for mye fra år til år. Vi håper at vi ikke får ubehagelige overraskelser, og med det mener vi nye og uventende kutt eller andre vesentlige endringer.

NTNU: Ser for seg nedgang på 1 prosent i flere år

Tor Grande er rektor ved landets største universitet, NTNU. Han sier han er glad for lekkasjene som forteller om studieplasser til medisin både i Ålesund og Levanger, men NTNU er spente på å se hvordan disse skal finansieres.

den økonomiske nedturen

Nedbemanning og mindre under­visning. Nå må de styre med mindre penger

— Statsråden har jo ellers vært veldig tydelig på at vi skal tilbake til 2019-nivå. Konsekvensen er jo at totalrammen blir redusert, og vi er spente på hvordan dette får utslag, sier Grande.

Han trekker samtidig fram at de også blir bedt om å prioritere nye oppgaver, så som sikkerhet. 

— Det kommer nye forventninger til sektoren, samtidig som vi får dårligere rammebetingelser. Det er krevende. Men mindre penger innebærer at vi må redusere aktiviteten, det betyr at vi må bli færre ansatte. Vi har stort sett ansettelsesstopp over hele linja ved NTNU, og for noen deler av organisasjonen innebærer det dessverre oppsigelser. Vi er i vår dialog med vår eier meget tydelig rundt hvilke konsekvenser reduserte bevilgninger vil få, sier Grande.

På NTNU er situasjonen tøffere på enkelte fakulteter og institutter enn andre, men Grande er tydelig på at situasjonen preger hele universitetet.

— Vi har tatt høyde for at vi vil se en innstramming i økonomien flere år fram i tid, og har tatt utgangspunkt i en reduksjon av budsjettrammen på en prosent årlig. Sett med våre øyne er dette en dramatisk situasjon hvis man tenker landets omstillingsevne på sikt, men et realistisk utgangspunkt gitt de signalene vi har fått, sier Grande.

— Håper dere på en opptur i budsjettet?

— Vi ønsker oss mer penger til forskning, gjerne gjennom Forskningsrådet. Det er dessverre liten grunn til å tro på at dette kommer. Bevilgningene til den frie og tematiske forskningen har blitt mindre. Dette er bekymringsfullt eksempelvis i forhold til det grønne skiftet, sier Grande, og han også trekker fram:

— I Sverige styrker de nå bevilgningene til forskning og innovasjon betydelig. Draghi-rapporten peker på at slik økt satsing er nødvendig, og Finland er også et land der man går i en annen retning enn oss. Der satser man betydelig både på utdanning og forskning. I Finland har man en strammere økonomi enn vi har i Norge, og en vel så tøff situasjon med tanke på geopolitikk og sikkerhet. Vi må anta at helseutfordringene i befolkningen også ligner på våre utfordringen, men likevel gjør de disse prioriteringene, sier Grande.

HVL: — Vi trenger en kunnskapsberedskap

Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), trekker fram at den geopolitiske situasjonen og andre samfunnsendringer gjør at prioriteringer og satsinger i statsbudsjettet blir noe mer usikre for universiteter og høgskoler.

— Det er signalisert kutt i rammene som følge av nedtrapping av tildelinger i forbindelse med koronapandemien. Det er endringer vi er kjent med, men som politisk burde vært bremset opp for å stimulere og utvikle våre profesjons- og arbeidslivsrettete utdanninger. Det har kommet signaler om en endring av finansiering av etter- og videreutdanning for lærere og barnehagelærere, fra å være konkurranseutsatt til å bli del av tildelingene fra Kunnskapsdepartementet. Det er stor usikkerhet rundt størrelsen på tildelingen i forhold til det nivået vi har i dag, sier Yttri. 

— Hvilken opptur håper du og dere på?

— Høgskulen på Vestlandet håper på en økt satsing på flercampusinstitusjonene. Vi driver utdanning og forskning med særdeles høy samfunnsverdi for et stort geografisk område. Ellers håper vi jo at regjeringen ikke tar ut nedtrapping av koronatiltakene full ut. Mange av disse midlene var rettet mot samfunnskritiske utdanningen, vi trenger en kunnskapsberedskap, sier Yttri.