Relatert innhold
NMBU: Tamt budsjett med noen lyspunkter
— I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.
— Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.
Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.
Mener regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet
— Dette øker et allerede høyt eksamenspress. Det må være lov å ha en dårlig dag, også på eksamen. vi har ingen tro på at dette vil få studenter til å fullføre utdanningen sin raskere. Tvert imot. Med eksamensavgift vil trolig flere studenter stryke på eksamen første gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.
I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å innfør en eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterene sine.
Tiltaket skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men Akademikerne-lederen tror det vil føre til at studentene i stedet bruker lengre tid på å fullføre.
Hun mener regjeringen nok en gang angriper gratisprinsippet i høyere utdanning.
— Det er helt utrolig at regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet ved å innføre eksamensavgift, sier Randeberg.
MDG vil bytte ut studieplasser med stillinger
— Med dette budsjettet ser det fortsatt ut som om politistudenter vil utdannes til ledighet. Det er ikke et samsvar mellom antall studieplasser og antall nye stillinger, noe som er svært rart når det er staten som bestemmer både antall studieplasser og antall stillinger, sier Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet de Grønne, i en pressemelding.
— Regjeringen burde nedjustert antallet studieplasser noe, overført disse pengene til flere stillinger og gitt alle nyutdannede en jobbgaranti, fortsetter hun.
I tillegg oppfordrer hun til en overføring fra politidirektoratet og ut til distriktene, noe Liland også mener vi gi nyutdannede bedre muligheter for å komme seg i arbeid.
— Det må være skuffende for folk som ønsker å utdanne seg til en karriere i politiet og se at regjeringen over fire år ikke har klart å gjøre noe så enkelt som å rydde opp i dette problemet som de har all mulighet til å fikse, sier Liland.
— Ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger
— Vi er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Dessverre ser vi at det er en realnedgang i årets forsknings- og utviklingsbudsjett, sier styreleder Gunnar Bovim i Norges forskningsråd i en pressemelding.
Han peker på at noe av årsaken er lavere kontigent til Horisont Europa, men:
— Likevel er ikke dette det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger, sier han.
Men noen lyspunkt er det for rådet i regjeringens forslag til statsbudsjett, deriblant en bestilling av en utredning om hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, samt behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forskning, forvaltning og kunstig intelligens.
— Jeg er veldig glad for at vi har fått dette viktige oppdraget. Dersom investeringene til tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke. Derfor er det svæt positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet, sier forskningsrådsdirektør Mari Sundli Tveit.
Bekymret for unge forskere
Akademiet for yngre forskere skriver i en pressemelding at de er bekymret for unge forskere etter at regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem mandag.
— Regjeringen tar en stor risiko når de velger å kutte fremfor å satse på denne sektoren. Norge skal inn i en stor omstilling der kunnskap står sentralt for at vi når vår måle, sier akademiets nestleder, Nora Mathé, i pressemeldingen.
— Undersøkelser har vist at bare en av tre unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere. Vi er derfor bekymret for at enda en periode med reduksjon og signaler om at sektoren skal slankes og må stramme inn kan gjøre rekrutteringen av unge enda mer krevende.
OsloMet: — Som forventet
— Dessverre reduseres universitetets ramme, som forventet. Dette harmonerer ikke med samfunnets behov for økt kunnskap og kompetanse, sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet, i en pressemelding.
De skriver at mens sektoren i stort får en realnedgang på 1,3 prosent, er nedgangen på 1,6 for hovedstadens nyeste universitet.
OsloMet forklarer den reduserte tildelingen med at regjeringen fortsetter nedtrappingen av studieplasser og stipendiatstillinger fra pandemien, i tillegg til generelle kutt.
Men budsjettforslaget kommer også med en oppside. OsloMet får 15 av de 100 nye studieplassene innen IKT, samt 35 av de totalt 165 nye studieplassene i arbeidsplassbasert barehagelærerutdanning.
— Vi er glade for å kunne utdanne flere kandidater innenfor viktige fagområder. OsloMet har hatt god erfaring med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i flere år allerede, sier rektoren.
I tillegg får universitetet midler til 125 to-årige studieplasser i de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningen, en finansiering som trår til når studentene begynner på det fjerde året av masterløpet.
— Vi har behov for å styrke kompetansen innenfor praktiske og estetiske fag, og tildelingen harmonerer med andre viktige satsinger i statsbudsjettet på praktisk læring i skolen, sier Krogh.
I pressemeldingen peker universitetet også på at det nye finansieringssystemet som trer i kraft ved nyttår gjør at finansieringen av institusjoner som tilbyr mange profesjonsutdanninger blir mer resultatbasert.
— Det vil bli mer krevende dersom rekrutteringen faller. Samfunnet har stort behov for disse utdanningene. Da er det det paradoks at regjeringens finansieringssystem snarere vil kunne svekke fagmiljøenes evne til å øke rekrutteringen og gjennomstrømmingen, sier han.
UHR: — Feilslått
Universitets- og høgskolerådet skriver i en pressemelding at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 nok en gang viser «manglende ambisjoner for Norges høyere utdanning og forskning».
— Det er uklart. hvordan regjeringen mener vi skal møte fremtidens utfordringer med dette budsjettet. Norge og Europa har behov for å øke konkurransekraften gjennom høy kompetanse. Da er det feilslått av milliarder flyttes fra forskningen sier rådets styreleder Sunniva Whittaker i meldingen.
Mener regjeringen viser at de ikke prioriterer studenter
— Regjeringen vil at flere skal fullføre studier på normert tid og knytter omgjøring av stipendiat enda tettere til fullføring av grad. Hvordan skal studentene fullføre graden på normert tid når de er avhengig av en ekstrainntekt for å klare seg økonomisk? Skal det kun være de heldige få som har foresatte som kan hjelpe dem økonomisk som skal få stipend?, spør Teknas studentleder Christoffer Røneid i en pressemelding mandag.
De peker på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øker studiestøtten med 2,9 prosent, samtidig som SSB anslår prisveksten til 3,3 prosent.
— Nok en gang viser regjeringen at de ikke prioriterer studenter. Jeg er lei av at de lover å løfte studentene, og at de aldri innfrir løftene. En undersøkelse vi gjennomførte i 2023 viser at flertallet av studenter har rundt 90 kroner å leve for etter at husleien er betalt. Det går ikke lengre, sier Røneid.
UiB: — Dypt skuffet
— Vi er dypt skuffet over at Griegakademiet ikke er prioritert. Det hadde vi forventet. Vi må nå stille spørsmål ved om regjeringen i det hele tatt ønsker å bygge et nytt Griegakademi, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, i en pressemelding mandag.
Hun mener studentene fortjener bedre, etter at regjeringen mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.
— Studentene på Griegakademiet fortjener å bli behandlet bedre enn dette. De utgjør en av grunnpilarene i det brede norske kulturlivet. Regjeringen velger i dag å la dem fortsette å studere i lokaler som kan være helseskadelige, sier Hagen.
Den generelle nedgangen i bevilgninger til sektoren omtaler hun som ambisjonsløst.
— Det er bekymringsverdi at dette budsjettet ikke viser vilje til å prioritere forskning. Norge sakker akterut hvis regjeringen ikke følger opp forventningene sine til sektoren med faktiske kroner og øre, sier Hagen i pressemeldingen.
Etter UiBs vurderinger er budsjettets lønns- og priskompensasjon for lav.
— Dette gir et svært stramt budsjett for UiB også i 2025. Det kommende året har sektoren fremfor seg ikke bare harde prioriteringer, men vi ser også at enkelte institusjoner opplever reelle nedskjæringer, sier rektoren.
UiA: — Forundret
Universitetet i Agder får en realnedgang på 0,67 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
— Det store nasjonale bildet er at det ikke satses på høyre utdanning og forskning, så det er skuffende, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnesen i en pressemelding.
Der pekes det blant annet på at UiA får større kutt enn andre når regjeringen foreslår omprioriteringer.
UiA skriver i pressemeldingen at det i utgangspunktet skal kuttes likt mellom institusjonene, men at det justeres for høye søkertall, tildelinger fra EU og Norges forskningsråd, og hvorvidt man har mange studieplasser innen helse, lærerutdannigner og matematikk, naturfag og teknologiske fag.
— Kunnskapsdepartementet deler ikke mer om hvordan de kommer frem til disse tallene, så vi er like forundret som i fjor over hvordan man har kommet frem til at UiA skal kutte såpass mye, sier Smith-Tønnesen.
Blant annet foreslår regjeringen et kutt på halvannen million til UiA som følge av at de legger opp til at studentene skal betale en eksamensavgift dersom de tar opp eksamener for å forbedre karakterer.
Forskerforbundet: — Korttenkt og uansvarlig
— Over hele landet skjer det nå kutt i studietilbud, kutt i forskningstid, nedleggelser av fag og oppsigelser av ansatte. Dette statsbudsjettet vil gi flere slike kutt, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet.
De skriver i en pressemelding at universiteter og høgskoler i budsjett etter budsjett har blitt nedprioritert, samtidig som regjeringen bruker rekordmye oljepenger. Dette vil gå ut over forskning og undervisning i hele landet mener de.
— Regjeringen gjør tidenes uttak av oljepenger, men klarer ikke å investere i det som kan sikre oss nye inntekter etter oljealderen. Det er korttenkt og uansvarlig. Norge burde gjøre som EU og våre nordiske naboland, og investere mer i forskning for å sikre norsk konkurransekraft, sier Lind.
Tekna: — Dramatisk
— Realnedgangen innen forskning er dramatisk og svekker vår beredskapsevne og næringsutvikling. Vi trenger å styrke utdanning og forskning, ikke svekke det, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø i en pressemelding.
Der skriver Tekna at de synes det er svært urovekkende med en realnedgang for universitets- og høgskolesektoren.
— Livslang læring blir stadig viktigere i et samfunn i rask endring. Kompetansereformen må komme med midler for alle, også de med høyere utdanning. Livslang læring bør også inn som en del av undervisningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag, gjennom økt grunnfinansiering, mener presidenten.
Tekna bemerker også at forslaget om 100 nye studoeplasser i IKT ikke er nok.
— Vi trenger flere spesialister for å utvikle fremtidens teknologiske løsninger. Dette er noe regjeringen selv etterlyser i Digitaliseringsstrategien. Da må en helhetlig teknologisatsning på plass. Det haster derfor med å få flere til å velge realfag på videregående og på universitetet. Vi trenger også flere studieplasser i IKT, ingeniørstudier og teknologi, sier Haugsbø.
Tekna peker videre på nedgangen i forskningsinnsatsen på det grønne og den digitale omstilingen.
— Vi har etterlyst en opptrappingsplan for instituttsektoren, og en økning i den offentlige andelen av finansieringen av nærings- ph.d. Dette har vi ikke sett i budsjettet.
NTNU: Sterkt bekymret
— Førsteinntrykket mitt er at dette forsterker den allerede krevende situasjonen for NTNU. Det bekymrer oss sterkt.
Det sier NTNU-rektor Tor Grande i en pressemelding fra universitetet etter at regjeringen i formiddag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.
— I en tid der Norge trenger å satse på kunnskap og kompetanse, velger dessverre regjeringen i realiteten å levere et svakt budsjett for sektoren. Det svekker vår mulighet til å bidra til omstilling, sier Grande.
I pressmeldingen skriver universitetet at den dramatiske konsekvensen av dette budsjettet er at NTNU må fortsette med innsparinger og nedbemanninger.
Samtidig legger rektor Grande til at NTNU er fornøyde med å få 15 nye studieplasser i medisin og 20 nye studieplasser innen IKT.
Studentutvalg: — En knyttneve
— Det er skuffende at regjeringen ikke har tatt innover seg situasjonen vi studenter opplever. Mangel på studentboliger, dyrtid og ettervirkninger etter pandemien setter sitt preg på mange studenters hverdag. Vi hadde håpet og trodd at regjeringen i dette budsjettet strakk ut en hjelpende hånd til oss studenter, men opplver i stede tå få en knyttneve, sier Theo Fikseaunet, leder for studentutvalget i fagforeningen Econa, i en pressemelding.
Der skriver de at regjeringens forslag til statsbudsjett fremstår som et valgkampbudsjett, men at det kan «virke som om regjeringen ikke ser på landets studenter som en viktig velgergruppe».
De viser blant annet til effekten dårlig økonomi kan ha på studenters psykiske helse.
— Studentenes økonomiske situasjon har ikke akkurat vært noen fest de siste årene, med marginal vekst i studiestøtten. Et viktig tiltak for bedre psykisk helse blant studentene, ville vært å styrke studentøkonomien og øke bevilgninger til studentvelferden. Derfor er det svært skuffende at regjeringen foreslår å øke studiestøtten mindre enn forventet lønnsvekst, sier Fikseaunet, men gir samtidig regjeringen honnør for at foreslår å øke frikortgrensen med 30.000 kroner.
I pressemeldingen advarer også Econas ungdomsutvalg mot å juble for tidlig over regjeringens forslag om å sette av penger til 1650 nye studentboliger.
— Dette er jo i utgangspunktet positivt, men vi må ikke la oss lure. Regjeringen foreslår samtidig en reduksjon i den totale bevilgningen til studentboliger. Jeg frykter at dette vil bremse utbyggingen av studentboliger på lengre sikt, sier lederen.
Jubler over flere veterinærplasser
Den norske veterinærforening skriver i en pressemelding at de jubler over forslaget om å øke antallet studieplasser for veterinærutdanningen ved NMBU.
— Vi er svært glade for at regjeringen har lyttet til våre innspill og sørger for flere studieplasser i veterinærmedisin. Samfunnet trenger kompetansen til veterinæren på mange områder, og da er vi nødt til å utdanne flere veterinærer, sier president David Persson i pressemeldingen.
I forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem mandag foreslår regjeringen å gi 1,5 millioner til ti nye studieplasser i veterinærmedisin.
UiT: — Absurd
— Dette er en ny og krevende situasjon, men den er ikke overraskende. Vi skal fortsatt sørge for at våre utdanninger, forskningsmiljø og samarbeid med næringslivet er motoren for kunnskapsdrevet utvikling i Nord-Norge. Det krever tøffe prioriteringer, og den jobben er vi allerede i gang med.
Det sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, i en pressemelding mandag.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 foreslås det drøye fire milliarder til UiT, en realnedgang på 1,5 prosent.
Men det er kuttet i finansieringen av observasjonssystemet Coat rektoren reagerer kraftigst på.
— Situasjonen er absurd. Mens den arktiske tundraen smelter, avvikler Norge viktig klimaovervåkning, sier Olsen.
Coat overvåker og varsler klimaendringene i Nord, til en 20 millioner statsbudsjettkroner i år.
— Kuttet i statsbudsjettet er i strid med avtalen som regjeringspartiene har med SV, og et brudd på Stortingets klare beskjed. Slik jojo-politikk er uansvarlig for en nasjon som må tilpasse seg raske endringer i klimaet, samtidig som totalberedskapen i nord er viktigere enn noen gang.
SAIH: — Dette er et svik
Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond, SAIH, omtaler regjeringens forslag til statsbudsjett som et svik i en pressemelding mandag.
— Denne regjeringen har halvert støtten til utdanning globalt siden den tiltrådte. I urolige tider er utdanning avgjørende for stabilitet og utvikling, sier leder Selma Bratberg i pressemeldingen.
— Nå bør varsellampene begynne å lyse med full styrke. I en tid hvor demokratier og menneskerettigheter verden over er under press, bør ikke Norges løsning være å kutte i støtten til de som skaper løsningene på problemene vi står overfor. Dette er et svik, sier Bratberg.
NSO: — Landets studenter er provosert
— Landets studenter er provosert over regjeringens foreslåtte statsbudsjett. Vi hadde forventet en skikkelig satsning på oss studenter, ikke enda et brudd med gratisprinsippet, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder av Norsk studentorganisasjon.
De reagerer på at regjeringen foreslår å innføre eksamensavgifter for studenter som vi forbedre karakterer, samt en økning i studiestøtten på «noen usle hundrelapper i måneden».
— Hva er det regjeringen vil, når de ikke engang gir oss en studiestøtte som holder tritt med den forventede prisøkningen i samfunnet? spør Hovedenak i pressemeldingen.
— Dette statsbudsjettet er stikk i strid med det statsministeren har lovet, og som en direkte konsekvens må vi studenter bruke mer tid på jobb og mindre tid på studiene. Dette er ikke økonomisk bærekraftig for samfunnet som helhet.
Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.
Kaja Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, reagerer på forslag om eksamensavgift. Skjalg Bøhmer Vold — Virker som statsråden har gitt opp
Akademikerne er ikke særlig imponert over forslaget til statsbudsjett som ble lagt frem mandag formiddag.
— Mens nabolandene våre øker sine investeringer i forskning og innovasjon, behandler regjeringen forskning som en salderingspost på statsbudsjettet. Det har vi ikke råd til, sier Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.
Ifølge pressemeldingen kutter Kunnskapsdepartementet bevilgningene til forskning og utdanning med mer enn to milliarder krooner.
— Det virker som Hoel har gitt opp kampen om budsjettmidlene internt i regjeringen. Det er ikke bare synd for forskningen, på sikt rammer det Norges evne til å utvikle velferdstjenester, møte klimautfordringene og skape nye arbeidsplasser, sier Randeberg.