NTNU: Sterkt bekymret

NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

— Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

— Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

— Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

«Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

Sintef, fire norske universiteter og Electronics Coast blir et av 27 europeiske kompetansesenter for mikrobrikker, støttet av EU og Forskningsrådet.

NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet skal sammen med Sintef og Electronic Coast i fire år samarbeide om kompetansesenteret CC-Norchip.

— Under pandemien så vi en global leveransekrise av mikrobrikker. Dette, i tillegg til den geopolitiske situasjonen, har satt fokus på sårbarhetene for tilgangen til avansert teknologi. Vi er derfor veldig glade for at Norge nå vil ta del i denne satsingen, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital, i en pressemelding.

Etablering av kompetansesenteret starter i januar 2025, og partene vil drive samarbeidet i fire år.

NTNU satte opp to eksamener på samme tidspunkt, skriver Adresseavisen.

Avisen har intervjuet tre studenter som forteller at de meldte seg opp til to eksamener 10. desember, en fra klokken 9 til 12 og en annen fra klokken 15.

Etter at fristen for å melde seg opp til eksamen var ute, fikk de tre vite at eksamenen som skulle begynne klokken 15 var flyttet til klokken 9. Da de fikk vite om eksamenskollisjonen, var det for seint å melde seg opp til andre fag i stedet. Fristen hadde gått ut for lengst, skriver Adresseavisen.

Studentene er kritiske til hvordan NTNU har behandlet saken. De må nå vente i åtte måneder for å ta den siste eksamenen.

Avdelingsdirektør ved avdeling for utdanning, Anniken Løe, forteller til Adresseavisen at NTNU har prøvd å finne en løsning, dessverre uten hell.

— Vi må ta hensyn til alle studenter som følger et ordinært studieløp, skriver hun i en e-post.

Når forskningsskipet Helmer Hansen pensjoneres snart, ønsker tre aktører i nord 20 millioner til en arvtaker.

UiT Norges arktiske universitet mener man ikke lenger kan reparere og modernisere Helmer Hansen, som ble bygget i 1988. Derfor ber de om en siste bevilgning på 25 millioner til vedlikehold på Helmer Hansen, og 20 millioner til et nytt forskningsskip, melder iTromsø.

UiT samarbeider med NTNU og Universitetssenteret på Svalbard om det nye forskningsskipet. prosjektet mellom de tre aktørene kalles et flytende, arktisk campus.

— En ny flytende arktisk campus legger til rette for å samle data fra satellitter i rommet like effektivt som trålen i havet. Dette gjør det mulig å kartlegge våre enorme havområder i en helt annen skala enn på dagens fartøy, sier Jørgen Berge, dekan for UiTs fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi i en pressemelding.

Helmer Hansen vil være ferdig seilet i 2030.

NTNU skal ikke lenger utdanne organister og kirkemusikere.

Kirkemusikkutdanningen ved NTNU legges ned som følge av få elever og dårlig økonomi, melder Vårt Land.

NTNU ba i vår Den norske kirke ta ansvar og ta deler av regningen.

Kirkemusikkutdanningen ved NTNU er del av NTNUs Institutt for musikk.

Fagkoordinator Knut Størdal mener det er en «kirkemusikkrise» i Norge og håper politikerne forstår dramatikken.

– Jeg tenker at dette er ganske dramatisk for samfunnet og for Den norske kirke. Jeg tror ikke alvoret har gått helt opp for verken kirken eller politikerne ennå, sier han til Vårt Land.

James Robinson er en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi, og han er æresdoktor ved NTNU, melder flere medier.

Robinson er professor i globale konfliktstudier ved Universitetet i Chicago. Han ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU i 2021, og har samarbeidet flere ganger med NTNU-professor Ragnar Torvik. De to har skrevet 13 vitenskapelige artikler sammen.

— Han har vært svært generøs overfor vårt institutt, og gjennom hele sin karriere har han invitert ph.d.-studenter fra oss til å komme på forskningsopphold i hans gruppe. Nylig har ph.d.-student Gina Arnesen Eckoff kommet hjem fra ett års utenlandsopphold i Chicago hos Robinson, forteller Torvik til nettsiden Gemini.

De andre to vinnerne er Daron Acemoglu og Simon Johnson, som begge jobber ved MIT i USA. Trioen har forsket på samfunnsinstitusjoner og ulikheter i lands økonomi. De har blant annet funnet en kobling mellom kolonialisering, samfunnsinstitusjoner som fulgte kolonialisering og økonomisk vekst.

— I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

— Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Dette øker et allerede høyt eksamenspress. Det må være lov å ha en dårlig dag, også på eksamen. vi har ingen tro på at dette vil få studenter til å fullføre utdanningen sin raskere. Tvert imot. Med eksamensavgift vil trolig flere studenter stryke på eksamen første gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å innfør en eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterene sine.

Tiltaket skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men Akademikerne-lederen tror det vil føre til at studentene i stedet bruker lengre tid på å fullføre.

Hun mener regjeringen nok en gang angriper gratisprinsippet i høyere utdanning.

— Det er helt utrolig at regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet ved å innføre eksamensavgift, sier Randeberg.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Regjeringen bekrefter inntrykket av at de er en av de mest studentfiendtlige regjeringene vi har hatt, og at kunnskap, forsknings og utvikling ikke er så viktig for Støre og kompani.

Det sier Abid Raja, nestleder og utdanningspolitisk talsperson i Venstre, i en pressemelding etter at regjeringspartiene mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

— Jeg trodde vi hadde lagt den evige kampen om å ikke kutte i studiestøtten bak oss, men regjeringen overgår seg selv. Dette er et håpløst budsjett for norske studenter, og for Venstre er det krystallklart at dette bør være Støre-regjeringens siste statsbudsjett. Regjeringen har sviktet norske studenter i tre år nå, sier Raja.

I pressemeldingen lister Raja opp alt han mener er løftebrudd fra regjeringen.

— De skulle bygge 3000 nye studentboliger i året, innøre 12 måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn under 16 år og lage opptrappingsplaner. Det har de ikke gjort. Denne regjeringen har null ambisjoner på vegne av norske studenter og akademia, og hvert eneste år har de forsøkt å reelt sett kutte i studiestøtten.

Raja mener også det er oppsiktsvekkende at de foreslår å innføre en eksamensavgift.

— Budsjettet vitner om en resignert statsråd. Til sammen ser det ut som Kunnskapsdepartementet er blant de som kommer aller dårligst ut av dagens budsjettforslag.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Med dette budsjettet ser det fortsatt ut som om politistudenter vil utdannes til ledighet. Det er ikke et samsvar mellom antall studieplasser og antall nye stillinger, noe som er svært rart når det er staten som bestemmer både antall studieplasser og antall stillinger, sier Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet de Grønne, i en pressemelding.

— Regjeringen burde nedjustert antallet studieplasser noe, overført disse pengene til flere stillinger og gitt alle nyutdannede en jobbgaranti, fortsetter hun.

I tillegg oppfordrer hun til en overføring fra politidirektoratet og ut til distriktene, noe Liland også mener vi gi nyutdannede bedre muligheter for å komme seg i arbeid.

— Det må være skuffende for folk som ønsker å utdanne seg til en karriere i politiet og se at regjeringen over fire år ikke har klart å gjøre noe så enkelt som å rydde opp i dette problemet som de har all mulighet til å fikse, sier Liland.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Vi er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Dessverre ser vi at det er en realnedgang i årets forsknings- og utviklingsbudsjett, sier styreleder Gunnar Bovim i Norges forskningsråd i en pressemelding.

Han peker på at noe av årsaken er lavere kontigent til Horisont Europa, men:

— Likevel er ikke dette det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger, sier han.

Men noen lyspunkt er det for rådet i regjeringens forslag til statsbudsjett, deriblant en bestilling av en utredning om hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, samt behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forskning, forvaltning og kunstig intelligens.

— Jeg er veldig glad for at vi har fått dette viktige oppdraget. Dersom investeringene til tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke. Derfor er det svæt positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet, sier forskningsrådsdirektør Mari Sundli Tveit.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Akademiet for yngre forskere skriver i en pressemelding at de er bekymret for unge forskere etter at regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem mandag.

— Regjeringen tar en stor risiko når de velger å kutte fremfor å satse på denne sektoren. Norge skal inn i en stor omstilling der kunnskap står sentralt for at vi når vår måle, sier akademiets nestleder, Nora Mathé, i pressemeldingen.

— Undersøkelser har vist at bare en av tre unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere. Vi er derfor bekymret for at enda en periode med reduksjon og signaler om at sektoren skal slankes og må stramme inn kan gjøre rekrutteringen av unge enda mer krevende.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Dessverre reduseres universitetets ramme, som forventet. Dette harmonerer ikke med samfunnets behov for økt kunnskap og kompetanse, sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet, i en pressemelding.

De skriver at mens sektoren i stort får en realnedgang på 1,3 prosent, er nedgangen på 1,6 for hovedstadens nyeste universitet.

OsloMet forklarer den reduserte tildelingen med at regjeringen fortsetter nedtrappingen av studieplasser og stipendiatstillinger fra pandemien, i tillegg til generelle kutt.

Men budsjettforslaget kommer også med en oppside. OsloMet får 15 av de 100 nye studieplassene innen IKT, samt 35 av de totalt 165 nye studieplassene i arbeidsplassbasert barehagelærerutdanning.

— Vi er glade for å kunne utdanne flere kandidater innenfor viktige fagområder. OsloMet har hatt god erfaring med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i flere år allerede, sier rektoren.

I tillegg får universitetet midler til 125 to-årige studieplasser i de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningen, en finansiering som trår til når studentene begynner på det fjerde året av masterløpet.

— Vi har behov for å styrke kompetansen innenfor praktiske og estetiske fag, og tildelingen harmonerer med andre viktige satsinger i statsbudsjettet på praktisk læring i skolen, sier Krogh.

I pressemeldingen peker universitetet også på at det nye finansieringssystemet som trer i kraft ved nyttår gjør at finansieringen av institusjoner som tilbyr mange profesjonsutdanninger blir mer resultatbasert.

— Det vil bli mer krevende dersom rekrutteringen faller. Samfunnet har stort behov for disse utdanningene. Da er det det paradoks at regjeringens finansieringssystem snarere vil kunne svekke fagmiljøenes evne til å øke rekrutteringen og gjennomstrømmingen, sier han.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Universitets- og høgskolerådet skriver i en pressemelding at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 nok en gang viser «manglende ambisjoner for Norges høyere utdanning og forskning».

— Det er uklart. hvordan regjeringen mener vi skal møte fremtidens utfordringer med dette budsjettet. Norge og Europa har behov for å øke konkurransekraften gjennom høy kompetanse. Da er det feilslått av milliarder flyttes fra forskningen sier rådets styreleder Sunniva Whittaker i meldingen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Regjeringen vil at flere skal fullføre studier på normert tid og knytter omgjøring av stipendiat enda tettere til fullføring av grad. Hvordan skal studentene fullføre graden på normert tid når de er avhengig av en ekstrainntekt for å klare seg økonomisk? Skal det kun være de heldige få som har foresatte som kan hjelpe dem økonomisk som skal få stipend?, spør Teknas studentleder Christoffer Røneid i en pressemelding mandag.

De peker på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øker studiestøtten med 2,9 prosent, samtidig som SSB anslår prisveksten til 3,3 prosent.

— Nok en gang viser regjeringen at de ikke prioriterer studenter. Jeg er lei av at de lover å løfte studentene, og at de aldri innfrir løftene. En undersøkelse vi gjennomførte i 2023 viser at flertallet av studenter har rundt 90 kroner å leve for etter at husleien er betalt. Det går ikke lengre, sier Røneid.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Vi er dypt skuffet over at Griegakademiet ikke er prioritert. Det hadde vi forventet. Vi må nå stille spørsmål ved om regjeringen i det hele tatt ønsker å bygge et nytt Griegakademi, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, i en pressemelding mandag.

Hun mener studentene fortjener bedre, etter at regjeringen mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

— Studentene på Griegakademiet fortjener å bli behandlet bedre enn dette. De utgjør en av grunnpilarene i det brede norske kulturlivet. Regjeringen velger i dag å la dem fortsette å studere i lokaler som kan være helseskadelige, sier Hagen.

Den generelle nedgangen i bevilgninger til sektoren omtaler hun som ambisjonsløst.

— Det er bekymringsverdi at dette budsjettet ikke viser vilje til å prioritere forskning. Norge sakker akterut hvis regjeringen ikke følger opp forventningene sine til sektoren med faktiske kroner og øre, sier Hagen i pressemeldingen.

Etter UiBs vurderinger er budsjettets lønns- og priskompensasjon for lav.

— Dette gir et svært stramt budsjett for UiB også i 2025. Det kommende året har sektoren fremfor seg ikke bare harde prioriteringer, men vi ser også at enkelte institusjoner opplever reelle nedskjæringer, sier rektoren.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Universitetet i Agder får en realnedgang på 0,67 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

— Det store nasjonale bildet er at det ikke satses på høyre utdanning og forskning, så det er skuffende, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnesen i en pressemelding.

Der pekes det blant annet på at UiA får større kutt enn andre når regjeringen foreslår omprioriteringer.

UiA skriver i pressemeldingen at det i utgangspunktet skal kuttes likt mellom institusjonene, men at det justeres for høye søkertall, tildelinger fra EU og Norges forskningsråd, og hvorvidt man har mange studieplasser innen helse, lærerutdannigner og matematikk, naturfag og teknologiske fag.

— Kunnskapsdepartementet deler ikke mer om hvordan de kommer frem til disse tallene, så vi er like forundret som i fjor over hvordan man har kommet frem til at UiA skal kutte såpass mye, sier Smith-Tønnesen.

Blant annet foreslår regjeringen et kutt på halvannen million til UiA som følge av at de legger opp til at studentene skal betale en eksamensavgift dersom de tar opp eksamener for å forbedre karakterer.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Over hele landet skjer det nå kutt i studietilbud, kutt i forskningstid, nedleggelser av fag og oppsigelser av ansatte. Dette statsbudsjettet vil gi flere slike kutt, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet.

De skriver i en pressemelding at universiteter og høgskoler i budsjett etter budsjett har blitt nedprioritert, samtidig som regjeringen bruker rekordmye oljepenger. Dette vil gå ut over forskning og undervisning i hele landet mener de.

— Regjeringen gjør tidenes uttak av oljepenger, men klarer ikke å investere i det som kan sikre oss nye inntekter etter oljealderen. Det er korttenkt og uansvarlig. Norge burde gjøre som EU og våre nordiske naboland, og investere mer i forskning for å sikre norsk konkurransekraft, sier Lind.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Realnedgangen innen forskning er dramatisk og svekker vår beredskapsevne og næringsutvikling. Vi trenger å styrke utdanning og forskning, ikke svekke det, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø i en pressemelding.

Der skriver Tekna at de synes det er svært urovekkende med en realnedgang for universitets- og høgskolesektoren.

— Livslang læring blir stadig viktigere i et samfunn i rask endring. Kompetansereformen må komme med midler for alle, også de med høyere utdanning. Livslang læring bør også inn som en del av undervisningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag, gjennom økt grunnfinansiering, mener presidenten.

Tekna bemerker også at forslaget om 100 nye studoeplasser i IKT ikke er nok.

— Vi trenger flere spesialister for å utvikle fremtidens teknologiske løsninger. Dette er noe regjeringen selv etterlyser i Digitaliseringsstrategien. Da må en helhetlig teknologisatsning på plass. Det haster derfor med å få flere til å velge realfag på videregående og på universitetet. Vi trenger også flere studieplasser i IKT, ingeniørstudier og teknologi, sier Haugsbø.

Tekna peker videre på nedgangen i forskningsinnsatsen på det grønne og den digitale omstilingen.

— Vi har etterlyst en opptrappingsplan for instituttsektoren, og en økning i den offentlige andelen av finansieringen av nærings- ph.d. Dette har vi ikke sett i budsjettet.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.