Forskning i Forsvaret i sterk vekst. NTNU i Ålesund vil være med

Ålesund (Khrono): Mens universitets- og høgskolesektoren opplever en realnedgang på 1,3 prosent i neste års statsbudsjett, øker forsvarsbudsjettet med 21 prosent fra 2024 til 2025.

Det betyr en økning på 19,2 milliarder til totalt 110,1 milliarder kroner til forsvar. En del av dette skal gå til det regjeringen kaller en storstilt satsing på forskning og utvikling (FoU) i oppfølgingen av langtidsplanen for Forsvaret. Der beskrives et omfattende behov for forskning på områder som blant annet teknologi og operative evner, forståelse av teknologiske trender, sikkerhetspolitiske analyser, nordområdekunnskap, kunnskapsbasert beslutningsunderlag og mye mer.

Blant annet får Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en økning i sitt tilskudd på 29 prosent, til 352 millioner kroner.

Les mer: Alt om statsbudsjettet for 2025

FFI: Et godt budsjett for oss

Administrerende direktør i FFI, Kenneth Ruud, er svært fornøyd med økningen.

— Det er et veldig godt budsjett for oss. Det peker ut noen satsinger og betyr en økning i vår grunnbevilgning og i tjenestene vi kan tilby forsvarssektoren, sier han.

På listen over regjeringens viktigste forskningssatsinger i 2025, står nettopp FoU i Forsvaret på topp. 

Ruud påpeker at det ligger et FoU-løft på om lag 500 millioner kroner i Forsvarsdepartementets budsjett, av dette cirka 200 millioner til å følge opp satsingene som omtales i langtidsplanen for Forsvaret.

— Dette er godt for oss, men også for andre aktører. Et slikt løft er ikke noe vi klarer internt hos oss, men må på en eller annen måte skje i en samhandling med sivile aktører, sier han.

Statsbudsjettet 2025

«Nå må vi si stopp!» Guro Lind mobiliserer til protestaksjon

Frir til Forsvaret

Nå frir NTNU til Forsvaret og benyttet statsbudsjettdagen i Ålesund, der forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel la fram budsjettet, til å vise fram satsinger innen utdanning og næringsliv som universitetet mener bør interessere Forsvaret.

— Dere treffer midt i blinken i forhold til det behovet vi ser her. Våre prioriteringer er hvordan vi skal møte samfunnsutfordringene vi står overfor på en best mulig måte med de ressursene vi har til rådighet, sier Hoel. 

I Ålesund handler det først og fremst om maritim utdanning og forskning, og det handler om samarbeid fra videregående skole til ph.d., om sikkerhet og beredskap og Forsvaret. Og det handler om samarbeid med næringen.

statsbudsjettet 2025

Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler

Betydelige midler

NTNU i Ålesund frir også til Forsvaret i sin presentasjon av egne aktiviteter og hva man kan tilby med tanke på forskning rundt sikkerhet og beredskap til sjøs.

— Det er betydelig midler som skal settes i arbeid gjennom Forsvaret allerede fra neste år, og det kommer mer penger her. Noe av dette er satsing på kvanteteknologi som nettopp er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, sier Hoel.

— Forsvaret sier at de ikke lenger bare kan basere seg på forskning de driver med selv gjennom i første rekke Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og de kan heller ikke bare basere seg på sine egne folk. De er helt avhengige av å trekke inn de sivile forskningsmiljøene i mye større grad for å dekke sine behov. Og jeg tenker da er det viktig for NTNU å være der, når dette samarbeidet skal bygges opp. Men det er også viktig for landet at NTNU er der, sier Hoel.

Han trekker også fram utfordringene et samarbeid mellom sivil sektor og forsvarssektor innebærer, og poengterer at hva som er sensitivt og ikke til enhver tid endrer seg.

Hemmelig forskning

Debatt om forskning: «Sikkerhetsloven står over akademisk frihet»

— En viktig diskusjon

Rektor Tor Grande ved NTNU er også med på presentasjon og omvisning ved NTNU Ålesund.

— Er Forsvaret viktig for NTNU — og hvorfor?

— Det er en viktig diskusjon, men de forventningene du hørte her om samarbeidet mellom sivil- og forsvarssektor er en ting som helt klart er viktig for NTNU. Spesielt med tanke på hovedprofilen. Og så har det vært samarbeid over lang tid, ikke minst på utdanningsområdet med flyingeniør som det siste tilskuddet, sier Grande til Khrono.

Han legger til at dette også er en krevende diskusjon.

— Hva med den åpne og frie og uavhengig forskning i en slik setting?

— Vi har vært gjennom en periode nå der samarbeidet egentlig har vært bygd ned. Det er en viktig debatt mellom åpen, gradert og skjermet forskning. Her er det viktige utfordringer. Vi har sett fram til modelloppdraget som ble presentert før sommeren. Det er helt klart at den viktigste delen av vår forskning fortsatt vil være åpen, men på grunn av vår profil kan vi raskt komme inn i områder som er skjermet, sier Grande.

— Da er det viktig at vi vet hvor grensene går og hvordan vi skal håndtere dette, legger han til.

— Er Forsvaret spesielt viktig for NTNU Ålesund, eller gjelder det andre steder og fagmiljøer? 

— Det er aktuelt alle steder der vi er forankret med teknologi- og ingeniørutdanninger, sier Grande. 

Bekymra for budsjettet

— Hva tenker du om statsbudsjettet ellers?

— Det ble jo ganske i nærheten av det vi forventa, og det gjør oss bekymra. Dette er ikke et budsjett som gjør oss i stand til å bidra i den omstillingen Norge trenger. Vi er glad for nye studieplasser innen medisin og IKT, men bekymret fordi vi må fortsette med nedbemanning, og nedskalering av aktivitet.

— Forsvaret kan innebære nye muligheter?

— Det kan være en mulighet. Mange av våre fagmiljø jobber med den type teknologi som er relevant og interessant for Forsvaret. Tidligere fikk jo folk i Forsvaret betalt for å ta utdanning hos oss. Det er en ordning som kan bli aktuell igjen, sier Grande  og legger til:

— Forsvaret skal også gjennom grønn omstilling skifte drivstoff og finne fram til bærekraftige løsninger. Mye av den kunnskapen Forsvaret da trenger, vil være åpen, ikke slik at alt blir skjerma og lukket.

— Ikke det budsjettet Norge trenger

Mens Forsvaret øker, er det stillstand og nedgang på andre områder innen forskning. Årets budsjett viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet i Norge. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 ekskludert Skattefunn-ordningen, mot 0,93 i 2024.

— Vi er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Dessverre ser vi at det er en realnedgang i årets FoU-budsjett. Dette er til dels knyttet til lavere kontingent til Horisont Europa. Allikevel er ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen har vist at vi har store omstillingsbehov foran oss. I våre budsjettinnspill har vi tydelig kommunisert at vi trenger en vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på, sier styreleder i Forskningsrådet Gunnar Bovim, i en pressemelding.

Ny budsjettmodell

De overordnede bevilgningene til Forskningsrådet ligger forholdsvis stabilt. Forskningsrådet går fra og med januar over til en ny budsjettmodell, fra nettobudsjettert til bruttobudsjettet virksomhet, med tilsagnsfullmakter.

— Den nye modellen er en teknisk omlegging av budsjetteringen av Forskingsrådet og vil i seg selv ikke medføre noen direkte konsekvenser for verken den enkelte forsker, prosjekt eller nivået på den samlede forskingsaktiviteten sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit, ifølge samme pressemelding.

Utreder FFI i Nord-Norge

For Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) betyr budsjettforslaget at det kan settes i gang en utredning av lokalisering i Nord-Norge. Det settes av 1,2 millioner til en slik utredning, men Ruud sier at han forventer at det kommer en bevilgning i tråd med anbefalingene om faglig innhold og lokalisering.

I tillegg til 200 millioner til å følge opp forskningssatsingene som omtales i langtidsplanen for Forsvaret, ligger det 117 millioner til opprusting av FFIs infrastruktur.

Det er også en pott på 140 millioner til arbeidet med å sørge for en infrastruktrur som gjør at flere kan jobbe gradert, opplyser Kenneth Ruud.