Dette vet vi om statsbudsjettet

En feilpublisering gjør at vi vet regjeringen legger til grunn en prisvekst på 3 prosent neste år, lavere enn SSBs prognose. Helheten i budsjettet for kunnskapssektoren må vi vente på til mandag.

Da daværende forsknings- og utdanningsminister, Sandra Borch, la fram utdanningsbudsjettet for 2024, var hun stolt over at budsjettet innebar en vekst fra 2019 på 1,6 prosent. 

Samtidig var det for universiteter og høgskoler en realnedgang fra 2023 på 0,7 prosent.

«Vi kan regne med at 2019 er normalnivået. Og når UH-sektoren har blitt 4000 flere siden 2019 da er det noen færre stillinger som må til.» Slik formulerte nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel seg under Arendalsuka.

Universiteter og høgskoler har opplevd det som en marsjordre og institusjon etter institusjon snakker nå om nedbemanning og mulige oppsigelser.

Oddmund Hoel velger selv å legge fram forslaget til neste års statsbudsjett i Ålesund. 

Selve budsjettet skal presenteres fra NTNU Ålesund, som har fått nye studieplasser i medisin. Men Hoel tar i forkant turen innom Fagskolen i Møre og Romsdal, i Ålesund.

Regjeringen sier den vil prioritere høyere yrkesfaglig utdanning, og desentrale tilbud. Hva han har med i kofferten til fagskolene er så langt ikke kjent.

Uro rundt en mulig omfordeling

Flere er også bekymret for fordelingen av pengene i kunnskapssektoren, og at de nyeste universitetene skal tape når enda flere midler nå skal inn i basisbevilgningen der de eldste universitetene får mest. 

 Under utspørringen av statsråden på Arendalsuka la Hoel til:

— Det har opp gjennom årene vært ønske om at de nye universitetene skal ha like god finansiering som de gamle. Her har vi vært helt tydelige: Nei, arbeidsdelingen i sektoren gjør at vi må ha noen universiteter som har en bedre basisfinansiering fordi de har som en viktig primæroppgave å være i den internasjonale forskningsfronten på flest mulig felt og stå i spissen for å kjempe om internasjonale forskningsmidler.

Hoel utdypet disse uttalelsene også i et intervju med Forskerforum:

— Vi har hatt 20—30 år der universitetene har blitt likere og likere og blitt målt på det samme, det går vi bort fra nå. Vi har behov for noen som er veldig gode på forskning, og andre som er tettere på arbeidslivets behov. Det ligger i dette at de gamle, forskningstunge universitetene skal ha en bedre basisfinansiering, fordi de skal være best på forskning.

Større og mindre beløp ble delt ut til universiteter og høgskoler i dagene og ukene før statsbudsjettet for 2025 legges fram.

For universitets- og høgskoler handler det om studieplasser og forskningsmidler som regjeringen sukrer pillen med før fasit kommer mandag 7. oktober klokken 10.

Blant universiteter og høgskoler har usikkerheten i forkant av framleggingen av neste års statsbudsjett vært stor. 

EU-prosjekter og støtte

Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai foreslo regjeringen å fjerne rammen for hvor mye støtte forsknings­instituttene kan få til EU-prosjekter. 

Det ble mottatt som en stor gladnyhet ved instituttene.

I statsbudsjettet for 2024 har ordningen en ramme på 500 millioner kroner, det samme som i 2023. 

Forskningsinstituttene har tidligere varslet at det er usikkert om dette vil være nok. I så fall kan det bety at instituttenes deltakelse i EU-prosjekter vil måtte begrenses.

instituttsektoren

Regjeringen vil fjerne rammen for EU-støtte

— Er dere trygge på at det blir åpen ramme for Retur-EU i 2025?

— Vi regner med at taket på 500 millioner kroner er borte slik det ble sagt i revidert nasjonalbudsjett, men det er én av de tekstlige føringene vi kommer til å sjekke først, sier Agnes Landstad, daglig leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Disse lekkasjene har kommet

Regjeringen har lovet 50 nye studieplasser til desentraliserte studietilbud i medisin. Universitetet i Bergen får 20 nye studieplasser til Vestlandslegen, noe som gjør at dette desentraliserte tilbudet kan utvides til å omfatte utdanning av leger i Helse Førde-regionen. Universitetet i Oslo får 15 plasser til sitt desentraliserte utdanningsopplegg i medisin i Innlandet, mens NTNU får tilsvarende til legeutdanning i Ålesund og Levanger.

Alle steder innebærer opplegget at medisinstudentene tar de to eller tre siste årene desentralt.

— Vi er glade for at regjeringen følger opp med flere studieplasser til medisinstudiet ved Universitetet i Oslo, slik at vi nå kan opprette den planlagte desentrale UiO-campus for legestudenter i Innlandet, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

I fjor fikk Universitetet i Oslo studieplasser i medisin til et tilsvarende opplegg på Sørlandet, mens NTNU fikk til Gjøvik.

rektorer om statsbudsjettet

Stor usikkerhet om statsbudsjettet. «Se til Sverige», ber rektorer

Tre statsråder til kvantehub

Torsdag troppet regjeringen opp på OsloMet med tre statsråder: Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung og forsvarsminister Bjørn Arild Gram. 

De har gått sammen om å sette av 70 millioner årlig i statsbudsjettet til forskning på kvanteteknologi og valgte å offentliggjøre nyheten ved OsloMets kvantehub, som er et nasjonalt fagmiljø innenfor kvante-databehandling og matematisk modellering.

— Vi har allerede et av landets fremste fagmiljøer på området, og skal bidra til både å forske og utdanne nok folk med kompetanse til å kunne utnytte potensialet i teknologien, samt sikre oss mot de negative effektene, sa OsloMet-rektor Christen Krogh.

Forskning på yrkesfag

En ukes tid før statsbudsjettet samlet et topptungt lag av finansminister Trygve Slagsvold Vedum, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik seg på Youngstorget, meldte Nettavisen. 

Nyheten var at regjeringen setter av 10 millioner kroner til et senter som skal forske på yrkesfag.

Senteret skal ligge i Molde og forske på hva som skal til for å bedre kvaliteten på fagutdanningen.

— Vi vil løfte høyere fagutdanning og gi fagarbeiderne muligheten til å ta bachelor, kanskje også mastergrad, innen den yrkesfaglige utdanningen, sa LO-lederen.

Krymper studielån i distriktene

Sletting av studielån for ferdigutdannede som bosetter seg og jobber i 212 definerte distriktskommuner var en annen lekkasje som kom i september. 

Tiltaket er beregnet å koste 1,3 milliarder kroner og innebærer at man får slettet 25.000 av studielånet per år. Nord-Troms og Finnmark har allerede en slik ordning på plass, men her øker satsen for sletting av gjeld fra 30.000 til 60.000 kroner i året.

At frikortgrensen heves slik at man nå skal kunne tjene 100.000 kroner i året uten å betale skatt mot 70.000 i dag, er også kjent før statsbudsjettet legges fram og vil ha betydning blant annet for studenter som må jobbe ved siden av studiene for å få økonomien til å gå rundt.

Vold i nære relasjoner

Politihøgskolen får doblet antall studieplasser til et studium i mishandling i nære relasjoner, meldte Politiforum nylig. Pengene kommer fra Politidirektoratet og det blir nå 48 plasser der det før var 24.

Ifølge Politihøgskolen er det hvert år rundt 200 søkere til studiet.

— Det er veldig bra at vi kan gi flere politiansatte økt kompetanse på dette viktige fagfeltet. Saker som omhandler vold i nære relasjoner, og da inkluderer vi æressaker, er komplekse og krevende. Med bakgrunn i sakene vi har sett i år, er det et økende behov for mer kunnskap. Dessverre ser vi et økende antall saker, som omhandler mishandling i nære relasjoner, sier Rikke Krafft, fagansvarlig for studiet ved Politihøgskolen.

NRK og flere andre medier har oppsummert de øvrige lekkasjene som sier at regjeringen vil bruke flere milliarder ekstra på skattekutt til folk flest, blant annet. 

Forslaget til neste års statsbudsjett legges fram kl. 10.00 mandag 7.oktober 

.