Relatert innhold
Professor rangert som verdens beste
Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder (UiA) er rangert som den ledende forskeren i verden innenfor hans fagfelt mikrofinans.
– Dette betyr ikke all verden for meg personlig, men anerkjennelse er godt å få. Samtidig gir det meg en litt større plattform med flere muligheter til å påvirke. Det betyr også mer ansvar, sier Mersland i en melding på universitetets nettside.
ScholarGPS har utført rangeringen, som vurderer 6000 forskere på feltet. Forskerne rangeres utifra antall publikasjoner, samt kvalitetsmåling av forskningen deres målt gjennom h-indeks.
Målt i antall kunder, er mikrofinans det største bankmarkedet i verden. Mersland er direktør for Center for Research on Social Enterprices and Microfinance (CERSEM) ved UiA. Han er spesielt opptatt av å nå ut med forskningen sin der kunnskapen trengs, blant annet mange tusen bachelor- og masterstudenter i mikrofinans i Afrika.
– Jeg er veldig opptatt av å spre artiklene mine utenfor vestlige forskningsmiljø. Hvis jeg kan bidra med kunnskap der kunnskapen trengs mest, så er det veldig meningsfylt, sier Mersland.
Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder Universitetet i Agder UiA inngår avtale med Skift
Universitetet i Agder (UiA) inngår en avtale med næringslivsinitiativet Skift, Næringslivets klimaledere.
– Vi er opptatt av samarbeid med andre aktører, både for å definere relevante problemstillinger og å bidra med løsninger. Skift sitt formål og innretning passer svært godt til vår institusjon, og vi håper å kunne bidra med våre kompetansemiljø på denne nasjonale arenaen, sier rektor Sunniva Whittaker i en pressemelding.
UiA og Skift har signert en formell samarbeidsavtale som gjør UiA til kunnskapspartner i Skift. Hensikten er å styrke båndene mellom næringslivet og akademia i den sørlige delen av Norge. Skift er et næringslivsinitiativ som vil bidra til Norges klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030.
– Universitetet i Agder sitter på viktig kunnskap og tverrfaglighet som er nødvendig i den grønne omstillingen, i tillegg til å ha engasjerte studenter som er blant de viktigste endringsagentene i samfunnet frem mot 2030 og 2050. Vi ser frem til å få UiA med på laget som kunnskapspartner i Skift, sier Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift.
UiA-rektor Sunniva Whittaker og Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift. Jon-Petter Thorsen-Aptum / Knut Neerland Batteristudier vekker internasjonal interesse
Batterisatsingen ved campus Grimstad ved Universitetet i Agder (UiA) har vakt internasjonal interesse, skriver Grimstad Adressetidende.
Gjennom sosiale medier knytter forskningsmijøet seg søkere og studenter fra blant annet fra Bangladesh, USA og Østerrike.
Antallet batteristudier som kan gjennomføres ved UiA er nå oppe i sju. Studiene har til felles at de er rettet mot batteriutvikling.
Får 20 millioner til overvåkingsystem
COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.
Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.
UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.
Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.
Rypa er en av artene COAT overvåker. Geir E. Vie / UiT Ny dekan på Universitetet i Agder
Anne Cathrine Gjærde er tilsatt som ny dekan ved Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder (UiA).
— Jeg ser frem til oppgaven og å bli kjent med det som fremstår som et solid og spennende fagmiljø med dedikerte ansatte innen både vitenskapelige og teknisk/administrative stillinger. Teknologi og realfag har stor betydning for utviklingen av samfunnet og den grønne omstillingen, sier Gjærde på UiA sine nettsider.
Gjærde har til nå vært dekan ved Fakultet for realfag og teknologi ved NMBU. Hun starter i sin nye stilling våren 2025 og har et fireårig åremål.
— Vi er veldig glade for å få Anne Cathrine med på laget. Vi mener hennes erfaringsbakgrunn er en perfekt match for fakultetet, og gleder oss til å få henne inn i dekangruppen, sier rektor Sunniva Whittaker.
Nytt utdanningstilbud i Lister
Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.
Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.
Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.
Årets tillitsvalgt i Parat jobber ved UiA
Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Agder, Lillian Egelandsaa, er årets tillitsvalgt i Parat 2024, skriver fagforeningen i en pressemelding.
Egelandsaa har vært tillitsvalgt siden 2013. I hennes tid som tillitsvalgt har antall Parat-medlemmer på Universitetet i Agder nesten tredoblet seg.
– Hun er tøff og bestemt og høyt respektert i møte med ledelsen, og får til endringer på arbeidsplassen, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.
Prisen kommer med en kunstglassbolle og en reisegavesjekk på 15.000 kroner.
Til venstre Parats leder, Unn Kristin Olsen, i midten årets tillitsvalgt i Parat Lillian Egelandsaa og til høyre, Monica Rabinin, fra samarbeidspartneren Gjensidige. Ned Alley NMBU: Tamt budsjett med noen lyspunkter
— I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.
— Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.
Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.
Mener regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet
— Dette øker et allerede høyt eksamenspress. Det må være lov å ha en dårlig dag, også på eksamen. vi har ingen tro på at dette vil få studenter til å fullføre utdanningen sin raskere. Tvert imot. Med eksamensavgift vil trolig flere studenter stryke på eksamen første gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.
I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å innfør en eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterene sine.
Tiltaket skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men Akademikerne-lederen tror det vil føre til at studentene i stedet bruker lengre tid på å fullføre.
Hun mener regjeringen nok en gang angriper gratisprinsippet i høyere utdanning.
— Det er helt utrolig at regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet ved å innføre eksamensavgift, sier Randeberg.
Venstre: — Vitner om en resignert statsråd
— Regjeringen bekrefter inntrykket av at de er en av de mest studentfiendtlige regjeringene vi har hatt, og at kunnskap, forsknings og utvikling ikke er så viktig for Støre og kompani.
Det sier Abid Raja, nestleder og utdanningspolitisk talsperson i Venstre, i en pressemelding etter at regjeringspartiene mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.
— Jeg trodde vi hadde lagt den evige kampen om å ikke kutte i studiestøtten bak oss, men regjeringen overgår seg selv. Dette er et håpløst budsjett for norske studenter, og for Venstre er det krystallklart at dette bør være Støre-regjeringens siste statsbudsjett. Regjeringen har sviktet norske studenter i tre år nå, sier Raja.
I pressemeldingen lister Raja opp alt han mener er løftebrudd fra regjeringen.
— De skulle bygge 3000 nye studentboliger i året, innøre 12 måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn under 16 år og lage opptrappingsplaner. Det har de ikke gjort. Denne regjeringen har null ambisjoner på vegne av norske studenter og akademia, og hvert eneste år har de forsøkt å reelt sett kutte i studiestøtten.
Raja mener også det er oppsiktsvekkende at de foreslår å innføre en eksamensavgift.
— Budsjettet vitner om en resignert statsråd. Til sammen ser det ut som Kunnskapsdepartementet er blant de som kommer aller dårligst ut av dagens budsjettforslag.
MDG vil bytte ut studieplasser med stillinger
— Med dette budsjettet ser det fortsatt ut som om politistudenter vil utdannes til ledighet. Det er ikke et samsvar mellom antall studieplasser og antall nye stillinger, noe som er svært rart når det er staten som bestemmer både antall studieplasser og antall stillinger, sier Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet de Grønne, i en pressemelding.
— Regjeringen burde nedjustert antallet studieplasser noe, overført disse pengene til flere stillinger og gitt alle nyutdannede en jobbgaranti, fortsetter hun.
I tillegg oppfordrer hun til en overføring fra politidirektoratet og ut til distriktene, noe Liland også mener vi gi nyutdannede bedre muligheter for å komme seg i arbeid.
— Det må være skuffende for folk som ønsker å utdanne seg til en karriere i politiet og se at regjeringen over fire år ikke har klart å gjøre noe så enkelt som å rydde opp i dette problemet som de har all mulighet til å fikse, sier Liland.
— Ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger
— Vi er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Dessverre ser vi at det er en realnedgang i årets forsknings- og utviklingsbudsjett, sier styreleder Gunnar Bovim i Norges forskningsråd i en pressemelding.
Han peker på at noe av årsaken er lavere kontigent til Horisont Europa, men:
— Likevel er ikke dette det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger, sier han.
Men noen lyspunkt er det for rådet i regjeringens forslag til statsbudsjett, deriblant en bestilling av en utredning om hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, samt behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forskning, forvaltning og kunstig intelligens.
— Jeg er veldig glad for at vi har fått dette viktige oppdraget. Dersom investeringene til tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke. Derfor er det svæt positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet, sier forskningsrådsdirektør Mari Sundli Tveit.
Bekymret for unge forskere
Akademiet for yngre forskere skriver i en pressemelding at de er bekymret for unge forskere etter at regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem mandag.
— Regjeringen tar en stor risiko når de velger å kutte fremfor å satse på denne sektoren. Norge skal inn i en stor omstilling der kunnskap står sentralt for at vi når vår måle, sier akademiets nestleder, Nora Mathé, i pressemeldingen.
— Undersøkelser har vist at bare en av tre unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere. Vi er derfor bekymret for at enda en periode med reduksjon og signaler om at sektoren skal slankes og må stramme inn kan gjøre rekrutteringen av unge enda mer krevende.
OsloMet: — Som forventet
— Dessverre reduseres universitetets ramme, som forventet. Dette harmonerer ikke med samfunnets behov for økt kunnskap og kompetanse, sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet, i en pressemelding.
De skriver at mens sektoren i stort får en realnedgang på 1,3 prosent, er nedgangen på 1,6 for hovedstadens nyeste universitet.
OsloMet forklarer den reduserte tildelingen med at regjeringen fortsetter nedtrappingen av studieplasser og stipendiatstillinger fra pandemien, i tillegg til generelle kutt.
Men budsjettforslaget kommer også med en oppside. OsloMet får 15 av de 100 nye studieplassene innen IKT, samt 35 av de totalt 165 nye studieplassene i arbeidsplassbasert barehagelærerutdanning.
— Vi er glade for å kunne utdanne flere kandidater innenfor viktige fagområder. OsloMet har hatt god erfaring med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i flere år allerede, sier rektoren.
I tillegg får universitetet midler til 125 to-årige studieplasser i de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningen, en finansiering som trår til når studentene begynner på det fjerde året av masterløpet.
— Vi har behov for å styrke kompetansen innenfor praktiske og estetiske fag, og tildelingen harmonerer med andre viktige satsinger i statsbudsjettet på praktisk læring i skolen, sier Krogh.
I pressemeldingen peker universitetet også på at det nye finansieringssystemet som trer i kraft ved nyttår gjør at finansieringen av institusjoner som tilbyr mange profesjonsutdanninger blir mer resultatbasert.
— Det vil bli mer krevende dersom rekrutteringen faller. Samfunnet har stort behov for disse utdanningene. Da er det det paradoks at regjeringens finansieringssystem snarere vil kunne svekke fagmiljøenes evne til å øke rekrutteringen og gjennomstrømmingen, sier han.
UHR: — Feilslått
Universitets- og høgskolerådet skriver i en pressemelding at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 nok en gang viser «manglende ambisjoner for Norges høyere utdanning og forskning».
— Det er uklart. hvordan regjeringen mener vi skal møte fremtidens utfordringer med dette budsjettet. Norge og Europa har behov for å øke konkurransekraften gjennom høy kompetanse. Da er det feilslått av milliarder flyttes fra forskningen sier rådets styreleder Sunniva Whittaker i meldingen.
Mener regjeringen viser at de ikke prioriterer studenter
— Regjeringen vil at flere skal fullføre studier på normert tid og knytter omgjøring av stipendiat enda tettere til fullføring av grad. Hvordan skal studentene fullføre graden på normert tid når de er avhengig av en ekstrainntekt for å klare seg økonomisk? Skal det kun være de heldige få som har foresatte som kan hjelpe dem økonomisk som skal få stipend?, spør Teknas studentleder Christoffer Røneid i en pressemelding mandag.
De peker på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øker studiestøtten med 2,9 prosent, samtidig som SSB anslår prisveksten til 3,3 prosent.
— Nok en gang viser regjeringen at de ikke prioriterer studenter. Jeg er lei av at de lover å løfte studentene, og at de aldri innfrir løftene. En undersøkelse vi gjennomførte i 2023 viser at flertallet av studenter har rundt 90 kroner å leve for etter at husleien er betalt. Det går ikke lengre, sier Røneid.
UiB: — Dypt skuffet
— Vi er dypt skuffet over at Griegakademiet ikke er prioritert. Det hadde vi forventet. Vi må nå stille spørsmål ved om regjeringen i det hele tatt ønsker å bygge et nytt Griegakademi, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, i en pressemelding mandag.
Hun mener studentene fortjener bedre, etter at regjeringen mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.
— Studentene på Griegakademiet fortjener å bli behandlet bedre enn dette. De utgjør en av grunnpilarene i det brede norske kulturlivet. Regjeringen velger i dag å la dem fortsette å studere i lokaler som kan være helseskadelige, sier Hagen.
Den generelle nedgangen i bevilgninger til sektoren omtaler hun som ambisjonsløst.
— Det er bekymringsverdi at dette budsjettet ikke viser vilje til å prioritere forskning. Norge sakker akterut hvis regjeringen ikke følger opp forventningene sine til sektoren med faktiske kroner og øre, sier Hagen i pressemeldingen.
Etter UiBs vurderinger er budsjettets lønns- og priskompensasjon for lav.
— Dette gir et svært stramt budsjett for UiB også i 2025. Det kommende året har sektoren fremfor seg ikke bare harde prioriteringer, men vi ser også at enkelte institusjoner opplever reelle nedskjæringer, sier rektoren.
Forskerforbundet: — Korttenkt og uansvarlig
— Over hele landet skjer det nå kutt i studietilbud, kutt i forskningstid, nedleggelser av fag og oppsigelser av ansatte. Dette statsbudsjettet vil gi flere slike kutt, sier Guro Lind, leder i Forskerforbundet.
De skriver i en pressemelding at universiteter og høgskoler i budsjett etter budsjett har blitt nedprioritert, samtidig som regjeringen bruker rekordmye oljepenger. Dette vil gå ut over forskning og undervisning i hele landet mener de.
— Regjeringen gjør tidenes uttak av oljepenger, men klarer ikke å investere i det som kan sikre oss nye inntekter etter oljealderen. Det er korttenkt og uansvarlig. Norge burde gjøre som EU og våre nordiske naboland, og investere mer i forskning for å sikre norsk konkurransekraft, sier Lind.
Tekna: — Dramatisk
— Realnedgangen innen forskning er dramatisk og svekker vår beredskapsevne og næringsutvikling. Vi trenger å styrke utdanning og forskning, ikke svekke det, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø i en pressemelding.
Der skriver Tekna at de synes det er svært urovekkende med en realnedgang for universitets- og høgskolesektoren.
— Livslang læring blir stadig viktigere i et samfunn i rask endring. Kompetansereformen må komme med midler for alle, også de med høyere utdanning. Livslang læring bør også inn som en del av undervisningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag, gjennom økt grunnfinansiering, mener presidenten.
Tekna bemerker også at forslaget om 100 nye studoeplasser i IKT ikke er nok.
— Vi trenger flere spesialister for å utvikle fremtidens teknologiske løsninger. Dette er noe regjeringen selv etterlyser i Digitaliseringsstrategien. Da må en helhetlig teknologisatsning på plass. Det haster derfor med å få flere til å velge realfag på videregående og på universitetet. Vi trenger også flere studieplasser i IKT, ingeniørstudier og teknologi, sier Haugsbø.
Tekna peker videre på nedgangen i forskningsinnsatsen på det grønne og den digitale omstilingen.
— Vi har etterlyst en opptrappingsplan for instituttsektoren, og en økning i den offentlige andelen av finansieringen av nærings- ph.d. Dette har vi ikke sett i budsjettet.