Fransk kjendis­filosof om Trumps utdannings­politikk: — Rent ut latterlig

Den franske professorlegenden tar på ingen måte av fra stolen her vi sitter en morgenstund på Hotel Continental i Oslo. Navnet Donald Trump er nettopp kommet opp i samtalen, men Marion har fatningen i behold.

— Trumps angrep på den akademiske ytringsfriheten er ikke noe nytt. Faktum er at politisk makt og næringsliv alltid opp gjennom historien har prøvd å kontrollere den frie tanken og forskningsfriheten. Det som er nytt, er formen, midlene og ideologiene bak. Men linja Trump har lagt seg på vil være selvødeleggende, fordi du ikke kan oppnå innovasjon og samtidig slette tankefriheten fullstendig, sier Jean-Luc Marion. 

usa

Tre måneder med Trump: Sju grunner til at akademia er i alarmberedskap

En gammel tradisjon 

Marion har tilbrakt den siste uka i Norge, i forbindelse med at han torsdag framførte historiens første utgave av Fosseforedraget på Slottet. Anledningen var utdelingen av den nyopprettede Fosseprisen, som ble tildelt den tyske oversetteren Hinrich Schmidt-Henkel. 

Marion mener vi må se på historiens lange trekk for å forstå hva som skjer i dag.

— Helt siden Vietnamkrigen har amerikanske universitet vært en motstemme til rådende politikk. Slik sett er disse økonomiske sanksjonene og kutt i føderal finansiering fra Trump-administrasjonen ikke et overraskende trekk. Det er ideologisk forventet, på et vis. Og det er i tråd med det vi ser i Kina, Ungarn og andre steder der politiske systemer forsøker å kvele den frie forskningen.

Det som nå skjer er også del av en enda eldre tradisjon, mener Marion.

— Dette skjedde også i Frankrike under Napoleon, hvor universitetene var under hans kontroll. Hitler gjorde det samme. Det er et relativt enkelt, politisk grep, men til slutt vil det mislykkes. Alltid, sier Marion.

UHR

Universitets- og høgskole ­toppene sa nei til å uttale seg om situasjonen i USA

Det amerikanske forfallet 

Jean-Luc Marion er en ruvende skikkelse i internasjonal akademia. Filosofen, forfatteren og teologen har blant annet studert under Jacques Derrida, og har vært tilknyttet Sorbonne-universitetet i Paris fra 1996 og medlem av Académie française siden 2008.

Han har også lang erfaring med amerikansk akademia. I over 25 år var han tilknyttet Universitetet i Chicago, og nå er han gjesteprofessor ved Boston College.

Han mener det har vært et forfall i amerikansk akademia over tid.

— USA har en stolt historie fra 1930-tallet av med å tiltrekke seg forskere og akademikere fra hele verden, og spesielt fra Sentral-Europa. Det startet som en følge av nazistenes undertrykkelse av jøder og intellektuelle, men også i årene etter krigen ble utvekslingen videreført og bidro virkelig til at USA kunne kalle seg en stormakt — ikke bare økonomisk og militært, sier Marion. 

— Men det vi ser nå …, sier han og trekker på skuldrene: 

— Denne utviklingen er ikke initiert av Donald Trump. Det er selvfølgelig forferdelig det som skjer nå i hans administrasjonstid, og han har det øverste ansvaret. Men faktum er at amerikanske universitet ikke på lang tid har tiltrukket seg utenlandske tenkere, i den grad de gjorde det i årene før og etter 2. verdenskrig.

usa

Norsk klima­forsker i New York fikk inndratt stipend

Økende isolasjonisme 

— Hva skyldes dette? 

— Det vi har sett i lengre tid, er at USA har lukket seg selv inne. Det har pågått en nedstengning av den amerikanske mentaliteten. Det er naturligvis sammensatte årsaker til dette, men den mest åpenbare grunnen er at de er enspråklige. De er ikke i stand til å uttrykke seg på andre språk enn engelsk. 

— Dette har sammenheng med utviklingen i amerikansk akademia, der man ville frigjøre seg fra det gamle Europa, men som har ført til en isolasjonisme. Som om det i USA ikke finnes noe alternativ mellom imperialisme og isolasjonisme. Det merkelige er at Donald Trump vil ha begge deler samtidig, sier professoren og humrer.

Han legger til: 

— Det er fryktelig, det som skjer nå, men det er også rent ut latterlig. Og det som overrasker og kanskje uroer meg mest er at Trump-administrasjonen ikke skjønner selv at de er latterlige. 

Analyse ● Glenn Jensen Mangerøy

Krig og kjærlighet på campus

Gjøre Europa stort igjen 

— Denne amerikanske proteksjonismen — eller kanskje isolasjonismen — er det også en mulighet for å … gjøre Europa stort igjen? 

— Å, ja, ja, opplagt. Det er jo et paradoks ved Trumps politikk. Derfor bør vi nå appellere til amerikanske forskere og europeiske akademikere som har etablert seg i USA: Vennligst kom til Europa og gjenoppta arbeidet ditt ved våre universitet. Jeg tror det er mange som er klare for dette — også på studentnivå. 

— Og hva kan Europa gjøre for disse? 

— For det første, ikke bli en erstatning for USA i Europa. Vær oppmerksom på det språklige mangfoldet, og ikke henfall automatisk til engelsk. En av svakhetene ved det amerikanske systemet er moderne lingvistikk, så vi bør ikke imitere dem. Utover det? Bare gjøre det universitet skal gjøre og har gjort i århundrer; Undervise ved å forske, og verifisere resultatene av forskningen gjennom undervisning.

— Og kanskje å gjøre faglig uenighet stort igjen? Kunsten å opponere, av å stå i debatten og diskursen er noe som sitter godt i den franske ryggraden? 

— Absolutt. Det å være uenig i Frankrike er en del av normalsituasjonen, og skal ikke være en del av noen ideologisk kamp. I en slik kamp er ikke uenigheter en måte prøve å nå fram til en felles sannhet på, og er ikke annet enn en metode for å nå makt. Men hvis uenighet betyr at det er ulike måter å strebe på for å nå et felles beste, en sannhet, i så fall er uenighet en stor ting, sier Jean-Luc Marion.