UiB: — Dypt skuffet

Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

— Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

— Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

Tom Langbehn og Leonardo Muniz Pichel er årets mottakere av TMF Starting Grant. Dette er Trond Mohn forskningsstiftelses stipend for unge forskertalent ved Universitetet i Bergen.

Leonardo Muniz Pichel ved Institutt for geovitenskap får TMF Starting Grant for prosjektet «Salt solutions». Prosjektet tar sikte på å forstå hvordan saltbassenger er formet og hvordan de oppfører seg.

Tom Langbehn er ansatt ved Institutt for biovitenskap. Han får penger til prosjektet «Systematically rethinking advection and cross-ecosystem subsidies», som går ut på å bedre forstå næringsrike områder i havet.

– Å motta TMF Starting Grant betyr at jeg for første gang i min karriere har en langsiktig horisont for å planlegge og utvikle forskningen min. Støtten gir meg mulighet til å drive frem min egen forskning og bygge et forskerteam rundt meg. De positive vurderingene jeg har fått fra flere internasjonale eksperter viser at vi er på sporet av noe lovende. På et personlig plan er dette en stor tillitserklæring, sier forsker Tom Langbehn ved Institutt for biovitenskap, i en nyhetsmelding hos Universitetet i Bergen.

De to stipendmottakerne var til stede i universitetets aula 6. desember da forskningsstiftelsen feiret 20 år. Stipend til unge forskertalent har blitt tildelt siden 2008, og totalt har ordningen rekruttert over 50 forskere til Universitetet i Bergen.

Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

— Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

«Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

— I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

— I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

— Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

— Kva betyr denne løyvinga?

— Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

Styret ved Universitetet i Bergen la i dag ned studieprogramma Master i kuratorpraksis, Bachelor i geofysikk – vær, hav og klima og Master i manusutvikling for seriar.

Fleire tilsette som underviser på masterstudiet i kuratorpraksis forlet styremøtet med tårer i augo etter at universitetsstyret samrøystes vedtok nedlegging.

Prorektor Pinar Heggernes forsikra styret om at dei framleis ynskjer eit studietilbod i kuratorpraksis, men at studietilbodet må koma i ny form og at det nye programmet må tilferdsstilla krava til kvalitet for eit slikt program.

Styret vedtok også å oppretta tre nye studieprogram. Desse har fått namna Double degree program in global change ecology, Integrert masterprogram i geofysikk – meteorologi og oseanografi og Master in global challenges for sustainability.

I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Universitetet i Bergen (UiB) inviterer til demonstrasjon.

«Tomten står klar i Møllendal, vi er klar for å bygge, men vi mangler politisk vilje til å støtte kulturen på Vestlandet. Nå må pengene komme!» skriver UiB på sin nettside.

Den 14. november inviterer UiB til demonstrasjon på Griegakademi-tomten med appeller og musikk.

Det er ikke første gangen det demonstreres for musikkutdanningen. I oktober og november i fjor sto både studenter og ansatte sammen om demonstrasjoner i Oslo og Bergen. Der spilte studentene instrumentene sine på kryss og tvers for å vise hvordan studiehverdagen var. De protesterte også da på manglende finansiering.

I går gjennomførte Kunnskapsdepartementet den 8. rundebordskonferansen om Kinasamarbeid, med god tilstedeværelse fra akademia, melder de i en pressemelding.

Institutt for Energiteknikk (IFE) og forskningsinstituttet Norce var vertskap for Rundebordskonferansen i går, da akademia, myndigheter og næringsliv møttes for å utveksle erfaring og kunnskap. Der ble særlig dilemmaer rundt samarbeid med høyrisikoland, spesifikt Kina, diskutert.

Deltakerne fra universiteter og institutt var samstemte: de ser ikke for seg en fremtid der samarbeid med Kina kan utelukkes.

— Det handler ikke om hvorvidt man skal samarbeide med Kina, men hvordan, sier Nils Morten Huseby, administrerende direktør i IFE.

I tillegg til universitetsledere fra de største utdanningsinstitusjonene, kom også deltakere fra Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet, Forsvars­departementet, Energidepartementet, Forskningsrådet og PST.

— Utviklingen i dialogene og forståelsen av hverandres perspektiver har vært enorm, og det er nå en dypere forståelse mellom akademia og sikkerhetsaktører, sier ekspedisjonssjef Anne Line Wold fra Kunnskapsdepartementet.

Camilla Stoltenberg, konsernsjef for Norce, syns dette var en svært lærerik dag med gode innlegg og utveksling av konkrete erfaringer.

Rundebordskonferansen arrangeres to ganger i året i regi av Kunnskapsdepartementet. Det var to spørsmål som var tema denne gangen. Det ene var hvordan norske forskningsmiljøer kan samarbeide med kinesiske aktører, samtidig som de ivaretar kravene til forsvarlig risikohåndtering. Det andre er hvordan Norge kan sikre tilgang til nøkkelkompetanse og ressurser i tråd med lovverk og sikkerhetsanbefalinger.

Nå kvalifiserer 16 nordiske bachelorgrader til å kunne søke seg inn på master i sammenliknende politikk hos Universitetet i Bergen (UiB), melder universitetet selv.

Målet er å øke søkertall fra nordiske naboland. Gjennom sommeren har derfor Institutt for sammenliknende politikk ved UiB gått gjennom innholdet i bachelorgrader innen statsvitenskapelige fag fra Danmark, Sverige og svensktalende deler av Finland.

— En slik liste gir forutsigbarhet for studentene fra andre universitet og høyskoler som er interessert i master på Sampol, sier undervisningsleder Kjetil Evjen.

— Vi har i flere år opplevd gode søkertall til master på Sampol fra studenter utenfor UiB. Visse år så har opptil 1/3 av de nye studentene kommet fra andre universiteter, sier instituttleder Leiv Marsteintredet.

— I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

— Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Dette øker et allerede høyt eksamenspress. Det må være lov å ha en dårlig dag, også på eksamen. vi har ingen tro på at dette vil få studenter til å fullføre utdanningen sin raskere. Tvert imot. Med eksamensavgift vil trolig flere studenter stryke på eksamen første gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å innfør en eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterene sine.

Tiltaket skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men Akademikerne-lederen tror det vil føre til at studentene i stedet bruker lengre tid på å fullføre.

Hun mener regjeringen nok en gang angriper gratisprinsippet i høyere utdanning.

— Det er helt utrolig at regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet ved å innføre eksamensavgift, sier Randeberg.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Regjeringen bekrefter inntrykket av at de er en av de mest studentfiendtlige regjeringene vi har hatt, og at kunnskap, forsknings og utvikling ikke er så viktig for Støre og kompani.

Det sier Abid Raja, nestleder og utdanningspolitisk talsperson i Venstre, i en pressemelding etter at regjeringspartiene mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

— Jeg trodde vi hadde lagt den evige kampen om å ikke kutte i studiestøtten bak oss, men regjeringen overgår seg selv. Dette er et håpløst budsjett for norske studenter, og for Venstre er det krystallklart at dette bør være Støre-regjeringens siste statsbudsjett. Regjeringen har sviktet norske studenter i tre år nå, sier Raja.

I pressemeldingen lister Raja opp alt han mener er løftebrudd fra regjeringen.

— De skulle bygge 3000 nye studentboliger i året, innøre 12 måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn under 16 år og lage opptrappingsplaner. Det har de ikke gjort. Denne regjeringen har null ambisjoner på vegne av norske studenter og akademia, og hvert eneste år har de forsøkt å reelt sett kutte i studiestøtten.

Raja mener også det er oppsiktsvekkende at de foreslår å innføre en eksamensavgift.

— Budsjettet vitner om en resignert statsråd. Til sammen ser det ut som Kunnskapsdepartementet er blant de som kommer aller dårligst ut av dagens budsjettforslag.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Med dette budsjettet ser det fortsatt ut som om politistudenter vil utdannes til ledighet. Det er ikke et samsvar mellom antall studieplasser og antall nye stillinger, noe som er svært rart når det er staten som bestemmer både antall studieplasser og antall stillinger, sier Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet de Grønne, i en pressemelding.

— Regjeringen burde nedjustert antallet studieplasser noe, overført disse pengene til flere stillinger og gitt alle nyutdannede en jobbgaranti, fortsetter hun.

I tillegg oppfordrer hun til en overføring fra politidirektoratet og ut til distriktene, noe Liland også mener vi gi nyutdannede bedre muligheter for å komme seg i arbeid.

— Det må være skuffende for folk som ønsker å utdanne seg til en karriere i politiet og se at regjeringen over fire år ikke har klart å gjøre noe så enkelt som å rydde opp i dette problemet som de har all mulighet til å fikse, sier Liland.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Vi er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Dessverre ser vi at det er en realnedgang i årets forsknings- og utviklingsbudsjett, sier styreleder Gunnar Bovim i Norges forskningsråd i en pressemelding.

Han peker på at noe av årsaken er lavere kontigent til Horisont Europa, men:

— Likevel er ikke dette det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger, sier han.

Men noen lyspunkt er det for rådet i regjeringens forslag til statsbudsjett, deriblant en bestilling av en utredning om hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, samt behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forskning, forvaltning og kunstig intelligens.

— Jeg er veldig glad for at vi har fått dette viktige oppdraget. Dersom investeringene til tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke. Derfor er det svæt positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet, sier forskningsrådsdirektør Mari Sundli Tveit.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Akademiet for yngre forskere skriver i en pressemelding at de er bekymret for unge forskere etter at regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem mandag.

— Regjeringen tar en stor risiko når de velger å kutte fremfor å satse på denne sektoren. Norge skal inn i en stor omstilling der kunnskap står sentralt for at vi når vår måle, sier akademiets nestleder, Nora Mathé, i pressemeldingen.

— Undersøkelser har vist at bare en av tre unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere. Vi er derfor bekymret for at enda en periode med reduksjon og signaler om at sektoren skal slankes og må stramme inn kan gjøre rekrutteringen av unge enda mer krevende.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Dessverre reduseres universitetets ramme, som forventet. Dette harmonerer ikke med samfunnets behov for økt kunnskap og kompetanse, sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet, i en pressemelding.

De skriver at mens sektoren i stort får en realnedgang på 1,3 prosent, er nedgangen på 1,6 for hovedstadens nyeste universitet.

OsloMet forklarer den reduserte tildelingen med at regjeringen fortsetter nedtrappingen av studieplasser og stipendiatstillinger fra pandemien, i tillegg til generelle kutt.

Men budsjettforslaget kommer også med en oppside. OsloMet får 15 av de 100 nye studieplassene innen IKT, samt 35 av de totalt 165 nye studieplassene i arbeidsplassbasert barehagelærerutdanning.

— Vi er glade for å kunne utdanne flere kandidater innenfor viktige fagområder. OsloMet har hatt god erfaring med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i flere år allerede, sier rektoren.

I tillegg får universitetet midler til 125 to-årige studieplasser i de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningen, en finansiering som trår til når studentene begynner på det fjerde året av masterløpet.

— Vi har behov for å styrke kompetansen innenfor praktiske og estetiske fag, og tildelingen harmonerer med andre viktige satsinger i statsbudsjettet på praktisk læring i skolen, sier Krogh.

I pressemeldingen peker universitetet også på at det nye finansieringssystemet som trer i kraft ved nyttår gjør at finansieringen av institusjoner som tilbyr mange profesjonsutdanninger blir mer resultatbasert.

— Det vil bli mer krevende dersom rekrutteringen faller. Samfunnet har stort behov for disse utdanningene. Da er det det paradoks at regjeringens finansieringssystem snarere vil kunne svekke fagmiljøenes evne til å øke rekrutteringen og gjennomstrømmingen, sier han.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Universitets- og høgskolerådet skriver i en pressemelding at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 nok en gang viser «manglende ambisjoner for Norges høyere utdanning og forskning».

— Det er uklart. hvordan regjeringen mener vi skal møte fremtidens utfordringer med dette budsjettet. Norge og Europa har behov for å øke konkurransekraften gjennom høy kompetanse. Da er det feilslått av milliarder flyttes fra forskningen sier rådets styreleder Sunniva Whittaker i meldingen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Regjeringen vil at flere skal fullføre studier på normert tid og knytter omgjøring av stipendiat enda tettere til fullføring av grad. Hvordan skal studentene fullføre graden på normert tid når de er avhengig av en ekstrainntekt for å klare seg økonomisk? Skal det kun være de heldige få som har foresatte som kan hjelpe dem økonomisk som skal få stipend?, spør Teknas studentleder Christoffer Røneid i en pressemelding mandag.

De peker på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øker studiestøtten med 2,9 prosent, samtidig som SSB anslår prisveksten til 3,3 prosent.

— Nok en gang viser regjeringen at de ikke prioriterer studenter. Jeg er lei av at de lover å løfte studentene, og at de aldri innfrir løftene. En undersøkelse vi gjennomførte i 2023 viser at flertallet av studenter har rundt 90 kroner å leve for etter at husleien er betalt. Det går ikke lengre, sier Røneid.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Universitetet i Agder får en realnedgang på 0,67 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

— Det store nasjonale bildet er at det ikke satses på høyre utdanning og forskning, så det er skuffende, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnesen i en pressemelding.

Der pekes det blant annet på at UiA får større kutt enn andre når regjeringen foreslår omprioriteringer.

UiA skriver i pressemeldingen at det i utgangspunktet skal kuttes likt mellom institusjonene, men at det justeres for høye søkertall, tildelinger fra EU og Norges forskningsråd, og hvorvidt man har mange studieplasser innen helse, lærerutdannigner og matematikk, naturfag og teknologiske fag.

— Kunnskapsdepartementet deler ikke mer om hvordan de kommer frem til disse tallene, så vi er like forundret som i fjor over hvordan man har kommet frem til at UiA skal kutte såpass mye, sier Smith-Tønnesen.

Blant annet foreslår regjeringen et kutt på halvannen million til UiA som følge av at de legger opp til at studentene skal betale en eksamensavgift dersom de tar opp eksamener for å forbedre karakterer.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.