ytringsfrihet

Klart for den store debatten om ytringsfrihet i akademia

Debatten er nå ferdig. Du kan se den i opptak her.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken skulle arbeidsgruppen, ledet av Anine Kierulf, legge fram sin rapport om akademisk ytringsfrihet. Men det ble utsatt da Kierulf selv testet positivt for covid-19.

Nå er det klart at rapporten overleveres Kunnskapsdepartementet onsdag morgen.

FAKTA

Rapport om akademisk ytringsfrihet

30. mars skal Kierulf-utvalget etter planen legge frem sin rapport om akademisk ytringsfrihet til Kunnskapsdepartementet. Utvalget ble nedsatt i juli 2021 av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Utvalgets mandat har blant annet vært å:

  • Beskrive mulige trusler mot akademisk frihet.
  • Gi et grunnlag for å diskutere akademias bidrag til samfunnsdebatten.
  • Vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre akademiske ansattes ytringsfrihet.

Ekspertgruppen er ledet av jurist, førsteamanuensis og spesialrådgiver Anine Kierulf (Universitetet i Oslo og Norges Institusjon for menneskerettigheter).Øvrige medlemmer har vært:

  • Gunnar Bowim (rådgiver, NTNU)
  • Saira Basit (dekan ved Forsvarets høgskole)
  • Sofie Høgestøl (jurist og førsteamanuensis ved UiO)
  • Magnus Dybdahl (fag- og forskningspolitisk ansvarlig, NSO)
  • Vidar Helgesen (direktør i Nobelstiftelsen, Stockholm)

Khrono har invitert seks eksperter på akademisk ytringsfrihet til å skrive innlegg som oppvarming til rapportlanseringen. Les også:

Dagen etter, torsdag 31. mars, inviterer Khrono til debatt om innholdet i rapporten og arbeidsgruppens mange forslag til tiltak for å styrke og verne om ytringsfriheten i akademia.

Vil komme med forslag til lovendringer

Utvalget har sett på hvordan en kan styrke den akademiske ytringsfriheten til de ansatte og hvordan vi som samfunn kan verne og støtte opp om denne friheten. De skal beskrive hva som er kjernen i akademisk ytringsfrihet, og hvorfor den er viktig.

Etter det Khrono erfarer vil de komme med en rekke forslag og også forslag til endringer i paragraf 1-5 om faglig frihet og ansvar. Det er også ventet at utvalget vil si noe om hvor vidt norsk fagspråk er viktig.

Utvalget har også underveis bedt om innspill, blant annet på disse områdene:

  • Utfordringer: Forhold som vanskeliggjør ansattes akademiske ytringsfrihet til kunnskapsutveksling og debatt både innad i forsknings- og utdanningsinstitusjonene og utad i samfunnslivet i bred forstand
  • Løsninger: Lovreguleringer, retningslinjer, individuell og institusjonell ansvarliggjøring, opplæring og støtteordninger eller andre tiltak som bør finnes eller endres for å bedre vilkårene for akademisk ytringsfrihet

Les også: Flere saker i Khrono om ytringsfrihet

Flere viktige debatter

Det har i det siste vært en rekke debatter om og rundt spørsmålet om ytringsfrihet i akademia.

Vi kan minne om rektoravgangen ved Kunsthøgskolen i Oslo etter mangfolds- og avkoloniseringsforslag, tyskervitssaken ved Universitetet i Bergen, Hellestveit-debatten om internasjonalisering og debatten om ytringsfrihetens stilling ved NTNU i forbindelse med Eikrem-saken som noen eksempler. I det siste har det også vært en opphetet debatt mellom forskere om analyser av Russlands invasjon i Ukraina.

Av tidligere saker kan vi nevne eksepler på andre som opplever alvorligere trusler, slik som for eksempel Bjørn Høyland som ble truet på livet og fikk en haglepatron i posten og har levd med skjult nummer blant annet i ti år.

Under pandemien var det flere som mottok trusler og gikk til anmeldelse. Internasjonalt i akademia er det også oppmerksomhet rundt hets, trusler og sjikane mot forskere. I Sverige har det også vært flere alvorlige saker og trusler mot forskere.

— Dette er kanskje en av de viktigste debattene som skal gå og bør gå i akademia, sier redaktør i Khrono, Tove Lie.

— Khrono har fulgt debatten om ytringsfrihet og akademisk frihet nøye i alle år, da vi fort erfarte at det var mange som ikke ønsket, ville, eller våget å uttale seg til avisen da vi i sin tid startet opp i 2013, sier hun.

Redaktøren og avisen har også fått mye kritikk for å ta opp ulike kontroversielle tema rundt spørsmålet, sist om internasjonaliseringen i akademia i den såkalte Hellestveit-debatten

— Nå har nye undersøkelser vist at langt på vei er forsker verst ved å kritisere hverandre, noe som gjør at mange kvier seg for å delta i debatter. Det er ikke bra, sier Lie.

Hun viser til at forskere også frykter medienes tabloidisering av saker.

— Det er en klassisk problemstilling, som det også bør jobbes med, sier Lie, som ser fram til frisk debatt om ytringsfrihetens kår i akademia.

Direkte torsdag

Det skjer i Khronos lokaler i Stensberggata 29 i Oslo, fra klokken 10.00 til 11.30 førstkommende torsdag.

Debatten kan også sees direkte på Khronos nettsider.

Disse sitter i panelet: Utvalgsleder Anine Kierulf, forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, Sunniva Whittaker, som leder Universitets- og høgskolerådet, sosiologiprofessor Aksel Tjora (NTNU) og rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Endringslogg: Saken er oppdatert lørdag 26.mars kl. 14.46 med flere eksempler på trusler mot forskere både i Norge og internasjonalt.

Powered by Labrador CMS