akademisk ytringsfrihet
Kierulf skal lede ekspertgruppe
En ekspertgruppe ledet av Anine Kierulf skal se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Anine Kierulf skal lede ekspertgruppen som skal se på akademisk ytringsfrihet, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Departementet understreker at akademisk frihet, uavhengighet, og kvalitetssikring blir stadig viktigere for å beholde høy tillit til forskningsbasert kunnskap i samfunnet.
– Jeg er bekymret for at det offentlige ordskiftet skremmer unge, forskere og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og formidle forskningsresultatene sine. Det er flere eksempler på at forskere trekker seg ut av prosjekter eller slutter å uttale seg om spesifikke tema fordi trykket blir for massivt. Denne ekspertgruppen skal se på om det er behov for å verne sterkere om den akademiske ytringsfriheten her hjemme, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i pressemeldingen fra departementet.
— Glad for dette initiativet
Ekspertgruppen skal blant annet vurdere om, og i så fall hvordan, universitets- og høyskoleloven bør endres for å tydeliggjøre de ansattes akademiske ytringsfrihet, og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne.
— Jeg er glad for at regjeringen har tatt dette initiativet til å ruste oss mot de ulike typer press den akademiske ytringsfriheten står overfor. Demokratiet og vår mulighet for sannhetssøken forutsetter kvalitetssikret kunnskap, uavhengige kunnskapsinstitusjoner og uredde akademikere. Akademisk ytringsfrihet er ikke noe vi kan vedta en gang for alle, den må vedvarende utøves og forsvares. Jeg håper imidlertid gruppens arbeid kan bidra til større forståelse for hvor viktig denne friheten er, og hvordan den bedre kan sikres, nå og fremover, sier Anine Kierulf, i følge pressemeldingen.
I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning svarer 12 prosent av forskerne at de lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten på grunn av fare for hets og kritikk. Rapporten viser at trusler også kommer i mange tilfeller fra kolleger, men her er det en større andel som kommer fra fremmede og anonyme personer.
— Selv om folks tillit til forskning er høy i Norge og vi ikke har politikere eller myndigheter som forsøker å styre den frie forskningen, så har vi utfordringer. Jeg er redd vi mister mange kloke hoder på veien som sitter på små og store løsninger hvis det å formidle forskningsresultater oppleves belastende. Jeg ser frem til viktige diskusjoner om dette fremover, sier Asheim.
Mandatet til gruppen
Ekspertgruppen skal vurdere om, og i så fall hvordan, universitets- og høyskoleloven bør endres for å tydeliggjøre de ansattes akademiske ytringsfrihet, og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne. Ekspertgruppen bør også vurdere om det er nødvendig med ytterligere regulering av forholdet mellom ytringsfrihet, akademisk frihet og ansattes og arbeidsgiveres ansvar, for eksempel etter arbeidsmiljøloven.
Ekspertgruppen skal i tillegg beskrive mulige trusler mot akademisk frihet, blant annet med utgangspunkt i internasjonale utviklingstrekk. Ekspertgruppen skal gi et grunnlag for å diskutere forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet i akademia og akademias bidrag til samfunnsdebatten. Ekspertgruppen bør derfor ha en åpen arbeidsform, innhente synspunkter og invitere til debatt. Ekspertgruppen bør også trekke veksler på en sammenstilling av eksisterende kunnskapsgrunnlag, som Kunnskapsdepartementet vil innhente som del av arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
