Helsetopper og forskere har mottatt trusler og korona­­sjikane under pandemien

— Vi har i den senere tid foretatt en anmeldelse av en trussel som var rettet mot direktoratet generelt og ikke mot navngitt person.

Dét skriver Helsedirektoratet i en melding til Khrono. På spørsmål om hva denne består i får vi som svar at de ikke har ytterligere kommentarer.

Dette er ikke den første trusselen rettet mot noen av dem som har stått i førstelinjen i debatten rundt koronapandemien. Både helsetopper og forskere ved norske universiteter har opplevd å få sjikanerende, truende eller ubehagelige meldinger etter uttalelser de har kommet med i denne debatten.

Det viser en gjennomgang Khrono har gjort blant en del av dem som har vært aktive i på ulike sider av denne debatten. Flere av dem forteller om slike meldinger.

Enkelte forskere sier også at de har vurdert å trekke seg ut av den offentlige debatten rundt pandemien på grunn av disse meldingene.

Har vurdert å trekke seg ut av debatten

En av dem som har kjent på dette er samfunnsgeograf og pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet, som har vært en av de mest brukte stemmene under pandemien.

Mamelund mottok ubehagelige meldinger allerede tidlig under pandemien. Som eksempel videresender han mailer han fikk tidlig i mars. Tonen er gjennomgående nedlatende og hatsk, avsenderen levner forskeren liten ære, eller «forskeren», som det heter i mailen.

Avsenderen avslutter med å advare om at dette ikke er siste gang Mamelund hører fra ham.

«Jeg tar vare på denne kommunikasjonen», legger han til.

Mamelund har ikke fått konkrete trusler rettet mot seg, men det har vært mange meldinger av det ubehagelige og sjikanerende slaget. Han tror ikke han er alene om dette.

— Jeg tipper mange har fått slike meldinger, av mer subtil art, som vi kanskje ikke snakker så høyt om.

— Har du på noe tidspunkt tenkt at nei, pokker, dette gidder jeg ikke mer og trekke deg ut av debatten?

— Ja, definitivt, jeg kjente på det når jeg fikk så mange telefoner, tekstmeldinger, eposter og kommentarer i sosiale medier. Det er jo ingen som er orakler, å predikere om framtida med bakgrunn i historien har sine svakheter, men det var det eneste vi hadde, sier han.

— Det tok fyr og kom en del ufine meldinger

Tidlig i pandemien, da vi fortsatt visste lite og Folkehelseinstituttet henviste spørsmål til de daglige pressekonferansene, vendte mediene seg til forskere for svar.

Mamelund skulle bli en av de mest ettertraktede. Med historisk kunnskap om epidemiske sykdommer kastet han historisk lys over pandemien.

Han beskriver et voldsomt medietrykk, i mars alene kunne forskeren ved OsloMet skilte med 273 medieoppslag nasjonalt og internasjonalt. I denne tiden fikk han også flere meldinger som den beskrevet over.

— I all hovedsak står det jeg sa i media i februar og mars seg godt i dag, men beskyldningene om at jeg var på viddene, var «forsker» og «bare vent så skal du få se at jeg har rett»-greiene var ubehagelige å stå i da det blåste som verst.

Mamelund trakk ikke bare historiske linjer, før noen snakket om «lockdown» advarte han mot uante sosiale konsekvenser av en nedstengning.

— Det var det ikke lov til å si, vi skulle konsentrere oss om å forlenge livet til eldre og syke, det var for tidlig å snakke om ensomhet og psykiske problemer. Så det tok fyr og kom en del ufine meldinger som gikk forbi vanlig meningsutveksling. En skal takle faglig uenighet, men dette var ikke på det nivået.

FHI anmeldte to trusler

Helsedirektoratet er ikke alene om å ha anmeldt trussel i forbindelse med pandemien. Allerede i juni ble det kjent at Folkehelseinstituttet (FHI) hadde anmeldt to ulike hendelser.

I Dagens Næringsliv fortalte FHI at de i juni anmeldte en drapstrussel mot en ansatt, trusselen skal ha vært knyttet til reiserådene. De fortalte også at de hadde anmeldt en hendelse i februar der en person opptrådte truende i et forsøk på å komme i kontakt med direktør Camilla Stoltenberg.

De har ikke mottatt nye drapstrusler etter dette, opplyser FHI til Khrono. De bekrefter samtidig at flere medarbeidere har mottatt sjikanerende, ubehagelige eller truende meldinger det siste året.

— Det er i hovedsak SMSer og eposter der vi beskyldes for å overdrive eller lyve om pandemien, eller med skjellsord til FHI generelt eller medarbeidere spesielt, skriver medievakt Erik Bull-Valen i en epost til Khrono.

Forsøk på å begrense ytringsrom

Vi får beskjed om at flere av dem vi har kontaktet direkte i FHI ikke ønsker å være med i en mediesak med navn og ansikt.

— Dette er både fordi det kan bidra til å eskalere henvendelsene og fordi det, basert på typen henvendelser, kan tyde på at det klokeste er å beskytte enkelte avsendere av noen av disse meldingene fra medieeksponering av dem eller meldingene deres, skriver han videre og legger til at det vi vil beskrive «kan kaste et viktig lys over forsøk på å begrense fagpersoners ytringsrom».

Vi har ikke lyktes å få kommentarer fra Helsedirektoratet om trusselen de har anmeldt eller eventuelle andre trusler. I september uttalte imidlertid helsedirektør Bjørn Guldvog at han hadde opplevd truende bemerkninger i sosiale medier.

— Jeg vil ikke si at trusselnivået har vært høyt hos oss, men vi har fått trusler vi også. Vi har hatt dialog med politiet om noen av disse truslene. Jeg tror ikke at situasjonen er veldig ulik mellom oss og Folkehelseinstituttet på det området, sa Guldvog til Dagbladet.

— Jeg skulle få skylda, det var ubehagelig

Mamelund beskriver hvordan det var å få en bølge av eposter og telefoner han aldri fikk kontroll over, hvordan det var å bli bombadert av livredde folk som skulle ta forskeren som fra tv-skjermen hadde sagt at det lignet på en influensa, men kunne bli litt verre.

Han forteller om eposter fra folk som ga ham skylda for at folk brøt karantenen. De hevdet folk brukte uttalelser fra Mamelund som unnskyldning.

— Jeg skulle få skylda, det var ubehagelig, sier han og viser til eposten der avsender gir klar beskjed om at dette skal følges opp.

— Det var som en trussel om at «om du sier noe feil kommer jeg til å skrive enda flere eposter og true deg igjen». Det var det mest ubehagelige. Det var litt sånn «blir det Bergamo-tilstander her skal du stå i skammekroken».

Selv om det har kommet mange ubehagelige meldinger understreker Mamelund at hovedbildet har vært positivt.

— Dra hjem til Tyskland

En annen som opplevde meldinger allerede tidlig under pandemien er professor Jörn Klein på Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han sier at de første verbale angrepene kom allerede i februar.

Noen av dem gikk direkte på Kleins tyske bakgrunn.

— Dra hjem til Tyskland. Drittsekk. Hold kjeft. Idiot. Det har vært mange slike meldinger, jeg har slettet alt, sier han.

Noen meldinger har vært mer alvorlige enn andre, ved et tilfelle vurderte Klein å gå til politianmeldelse.

— De skrev at vi kommer og tar deg, vi vet hvor du bor.

— Opplevde du det som en konkret trussel?

— Ja, det var definitivt en trussel.

Trusler etter kritikk av svensk strategi

Svenn-Erik Mamelund viser til Khronos intervju med den belgiske forskeren Nele Brusselaers. Ved slutten av sommeren flyktet Brusselaers, som er klinisk epidemiolog ved Karolinske Institutet i Stockholm, tilbake til Antwerpen i hjemlandet Belgia.

Les også

Rømte fra svensk korona-debatt: — Forsøkte å få meg til å holde kjeft

Hun beskrev det hun mente var en fiendtlighet overfor de som stiller spørsmål ved myndighetenes strategi i Sverige.

— At noen vil flykte fra landet fordi de sier noe annet enn myndighetene reagerte jeg veldig på, sier Mamelund.

Fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet fortalte i et intervju med Aftonbladet så sent som i oktober at han hadde fått både trusler og hat fra svensker etter å ha kritisert den svenske strategien og statsepidemiolog Anders Tegnell.

– Det är som det är på nätet. Det är inte alla som gillar när man säger emot, speciellt inte svenskar, sa Forland til den svenske avisa.

Kritikk av myndighetene utløste meldinger

Også Klein forteller om reaksjoner etter å ha kritisert den svenske strategien. Han sier at det er spesielt to ting som har utløst mange meldinger, kritikk av Folkehelseinstituttet i Norge og kritikk av den svenske koronastrategien.

— Hver gang jeg gjør det dukker det opp merkelige ting, sier han.

Klein viser til en kronikk i Aftenposten i slutten av august, der 35 smittevernansvarlige ved norske helseforetak gikk ut mot det de kalte «trioen Bjørg Marit Andersen, Jørn Klein og Gunnar Halse».

«De rakker ned på Folkehelseinstituttet (FHI) med usaklige påstander om ikke å tåle kritikk, feil håndtering av pandemien og tilfeldige tiltak som mangler kunnskapsgrunnlag», skrev de.

Selv om det kom meldinger hyppig allerede fra starten økte det ifølge Klein etter dette.

— Selv om ingen av dem har akademisk tyngde gir mengden forfattere en pseudovitenskaplig legitimitet. Denne kronikken er blitt brukt av flere som begrunnelse for ytterligere personangrep, også veldig primitive. Den har gitt legitimitet til slike utfall, mener han.

Har tenkt på å trekke seg ut

I likhet med Mamelund sier Klein at han har tenkt på å trekke seg ut av debatten.

— Tidvis har jeg tenkt det, sier han.

Selv om det aldri er hyggelig å motta ubehagelige meldinger må en forsker som bidrar i samfunnsdebatten tåle det, mener han.

— Som forsker har jeg en samfunnsforpliktelse til å bidra med kunnskap et saksfelt jeg kan. Dette viser hvor viktig den akademiske friheten er. Jeg vet fra kollegaer som jobber i helsevesenet at de kan få problemer om de uttaler seg, det er en bekreftelse på hvor viktig det er at jeg som sitter i en trygg professorposisjon uttaler meg.

Han sier samtidig at vitenskapelig fremgang er basert på åpen utveksling av kunnskapsutvikling og mener angrepene mot han selv og andre derfor også er et angrep på det vitenskapelige samfunnet som sådan.

— Denne typen personangrep risikerer å undergrave tilliten til vitenskapen og vil dermed skade oss alle, sier han.

— Ubehagelig å motta slik kritikk

Ikke alle svarer at de har fått ubehagelige meldinger. En av dem som først sier at hun ikke har det er immunolog og professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo.

— Det eneste var et par meldinger som kom i forbindelse med at jeg mente at man kunne kutte vann-faste under ramadan og faktisk drikke i løpet av dagen, for å unngå tørre slimhinner og kanskje større mottagelighet for smitte, skriver hun.

Etter noen timer videresender hun likevel en melding som tikket inn etter en uttalelse i Dagbladet denne uka.

— Grunnen til at vi er redde for denne coronapandemien, er jo ikke at enkelte dør av sykdommen. Vi har akseptert at noen dør av influensa hver vinter. Vi kan ikke bruke uendelige ressurser på å hindre at noen få dør, det er heller ikke målet. Målet er at helsevesenet ikke skal knele, fordi dét er ikke akseptabelt, sier Spurkland til avisa.

Det var ikke alle fornøyd med.

«Greit at du er åpen – helt til du står der og ser din far (pappa) og mor (mamma) dør av C-19 fordi du prioriterer økonomi og ressurser før tap av menneskeliv. Fine titler uten den minste snev av kunnskap om samfunn og liv. Dette ser vi stadig vekk», heter det blant annet.

Selv om det ikke er truende er det ubehagelig å motta slik kritikk, sier hun.

— Det er så vidt jeg vet første gang jeg har uttalt meg på denne måten i løpet av pandemien, så var litt usikker på om det var lurt å la det stå slik, men mener det må være lov å påpeke såpass mye realisme rundt målet med pandemi-tiltakene, skriver Spurkland.

Trusler og sjikane i flere land

Trusler, sjikane og ubehageligheter under pandemien er ikke særegent for norske aktører.

I Sverige har Anders Tegnell fått dødstrusler mot seg selv og familien. I USA har Anthony Fauci, som leder USAs nasjonale institutt for allergi og infeksjonssykdommer, fått sikkerhetsvakter etter å ha blitt drapstruet.

I Danmark forteller flere koronaeksperter om hatefulle meldinger og trusler. Dansk TV2 har vært i kontakt med ti av de mest brukte og siterte danske forskerne rundt koronaviruset. Samtlige sier de har fått hatefulle eller ubehagelige meldinger, en rekke av dem har mottatt trusler. En av forskerne, som ikke vil stå fram med navn, har trukket seg fra den offentlige debatten på grunn av truende meldinger.

Les også

Postdoktorer forteller om depresjoner og mobbing. Mange vurderer å gi seg

En av dem som forteller dansk tv om slike meldinger er professor i eksperimentel virologi, Allan Randrup. I slutten av oktober fikk han en melding som skilte seg ut, en klar trussel:

— Vi glemmer dig ikke, når regningen skal gøres op. Så får alle, hvad de har fortjent, stod der blandt andet.

Har skammet seg over savn av adrenalin

Mamelund tror ikke problemet er allment kjent i akademia.

— Lederne i UH-sektoren har nok ikke nok kompetanse på dette feltet, hvordan man skal takle et slikt press, evaluere det etterpå, «debriefe» og ikke skamme seg over savnet av adrenalinet når interessen dabber av, sier han.

Mamelund forteller at han selv har skammet seg både grunn av tomhetsfølelsen og savnet av adrenalinet og oppmerksomheten han fikk samtidig som han og familien var glade for at både smitten og medietrykket nasjonalt og internasjonalt trakk seg tilbake etter lockdown, vår og varmere vær i sommer.

Ifølge OsloMet-forskeren likner det litt på det toppidrettsutøvere opplever etter at karrieren er over, eller band når de kommer hjem etter stor turne.

— Man kan nok bli bedre på å lære slik at man står bedre rustet i neste storm, sier han.