Han måtte skjule seg etter drapstrusler fra en høyre­ekstrem soldat på rømmen

Brussel (Khrono): — Jeg er ikke fremmed for trakassering. Jeg har vært frittalende mot høyreekstremisme, rasisme og fremmedfrykt helt siden studentårene. Så jeg har fått min andel.

At Marc Van Ranst har fått sin andel kan vi trygt slå fast. Etter at koronapandemien slo knockout på hverdagen vår ble Van Ranst et hatobjekt for vaksinemotstandere og krefter på ytre høyre fløy. Demonstranter har krevd at han skal bli sagt opp. Han er blitt holdt våken av telefonsjikane. Og han er blitt truet på livet.

Ranst er ingen hvem som helst i Belgia. Han er landets mest kjente smittevernekspert, lege og professor i virologi ved KU Leuven, det prestisjetunge katolske universitetet i Leuven, universitetsbyen øst for Brussel, som også huser verdens største bryggeri.

Han har spilt en sentral rolle under pandemien, som ekspert både for myndigheter og medier. Men som han sier til Khrono er det ikke første gang han har fått vaksinemotstandere på nakken, det samme skjedde da han ble utpekt av den føderale regjeringen til å lede arbeid mot influensa i 2009. Han er likevel overrasket over det han har sett.

— De var rasende på virologer også den gang, men omfanget og aggressiviteten er minst ti ganger større nå, sier han.

Måtte i skjul med familien

Ranst er langt fra den eneste forskeren som har mottatt trusler under pandemien, flere titalls andre forskere har fortalt om det samme etter uttalelser om covid-19.

For Van Ranst spisset det seg til da han i mai måtte gå i skjul med familien, mens belgisk politi jaktet på en tungt bevæpnet høyreekstrem eks-soldat som hadde drapstruet virologen. Etter fem uker med politijakt ble soldaten funnet død.

Les også

Forskere og helsetopper har mottatt trusler og koronasjikane

Så hvordan opplevde Van Ranst trusselen?

— Som bortkastet tid, sier han til Khrono og fortsetter:

— Denne sommeren mistet jeg en måned på grunn av Jürgen Conings, det er bare bortkastet tid. Når du er i et safehouse kjenner du deg trygg, det er ikke problemet. Det er som om du har booket en dårlig ferie og er fanget på hotellet på grunn av dårlig vær, det er ikke verre enn det. Men du blir frarøvet tid, du kan ikke gjøre det du vil.

Mens politiet jaktet på Conings dukket det opp en støttegruppe for den høyreekstreme soldaten på Facebook. Da den ble stengt hadde den nesten 50.000 medlemmer.

— En fjerdedel av befolkningen stemmer på et parti på ytre høyre fløy, 50.000 av dem liker Conings fordi han ikke liker meg. Det overrasker meg ikke. De kan være ekstremt fornærmende, når du går inn på profilene deres på Facebook er de der med barnebarna, bikkja, katta, de ser ut som vanlige folk, men når du setter dem foran et tastatur blir de som ville dyr, sier Van Ranst.

— Ringte ti-tyve ganger om natta

Det er ikke den eneste drapstrusselen han har mottatt.

— Det har vært en strøm av trusler og sammenligninger med Hitler og Mengele på Twitter og Facebook, sier han.

Truslene er bare en del av bildet. Da rundt 3000 demonstranter samlet seg i Brussel i august 2020 var det ikke bare for å protestere mot smitteverntiltak, men også for å kreve at virologen måtte gå, fra hva er uklart.

Overfor Khrono beskriver han hvordan krefter på ytre høyre fløy har klipt sammen videoer av ham som er blitt spredt på sosiale medier. Han er blitt holdt våken av telefoner.

Les også

Rømte fra svensk korona-debatt: — Forsøkte å få meg til å holde kjeft

— I noen av de travleste periodene ringte de ti-tyve ganger om natta, trakasserte meg, kalte meg ting og la på. De bestilte ting hjem til meg som jeg ikke hadde bestilt, de fant ethvert triks for å plage meg, sier han.

Anklaget for ærekrenkelser

Noe av det mest effektive, ifølge Ranst selv, har vært at han er blitt dratt for retten, mer enn en gang, etter uttalelser i tradisjonelle medier eller på sosiale medier. Ikke minst på twitter, der nær 150.000 følgere i slutten av august kunne lese at han nok en gang måtte i retten.

— De kommer til å tape nok en gang, slo han fast og kalte det misbruk av rettssystemet.

Det er ikke første gang Van Ranst, det var høsten 2020, da han ble saksøkt av Rudi De Kerpel, en forretningsmann og politiker i Antwerpen, etter at forskeren i en tweet hadde oppfordret folk til ikke å reise til Antwerpen på grunn høy smitte i byen, noe Kerpel hevdet skadet forretningsvirksomheten. Han ble også truet med søksmål av restauranter i byen, som hevdet han hadde gjort Antwerpen til en spøkelsesby.

Det endte med at dommeren slo fast at Van Renst uttalte seg i tråd med vitenskapen, Kerpel måtte betale erstatning.

Neste gang han møtte for retten var etter å ha blitt saksøkt av den nederlandske vaksinemotstanderen Willem Engel, som mener forskeren har fornærmet han gjentatte ganger på grunn av standpunktene hans. Ranst har kalt Engel en bedrager og fyrt av salver på twitter som denne:

«Når vi står overfor en salsapandemi lytter jeg gjerne til det du har å si som danselærer. Men for øyeblikket gir jeg blaffen i hva du har å si, det bør også Nederland gjøre.»

Må i retten igjen

Denne uka må Van Ranst nok en gang forsvare seg i retten, og nok en gang saksøkes han av Engel, etter å ha kalt nederlenderen «virusfornekter».

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Ranst vant den første saken og er overbevist om at han vinner den andre. Han nekter å bruke advokat.

— Jeg representerer meg selv, jeg nekter å leie inn advokat til dette, for det første vil jeg ikke bruke penger på dette, men det er også av prinsipp. Om de kan dra meg foran en dommer uten å konsultere rettssystemet, da må ikke jeg være advokat for å bekjempe det. Jeg vinner saken, det er ikke noe problem, men jeg taper mye tid, sier han og kaller det er en «feilkonstruksjon» i det belgiske rettssystemet at folk kan trekkes for retten uten grunn.

Han holder fast på at betegnelsen «virusfornekter».

— Du kan sammenligne det med en klimafornekter, folk som er klimafornektere fornekter ikke klimaet, de fornekter alt rundt det og den menneskelige faktoren i det. Jeg hadde all rett til å kalle ham det, jeg brukte ytringsfriheten min, han har selv kalt meg langt verre ting, sier Van Ranst.

Tror ikke det blir flere nedstengninger

En undersøkelse i Nature viste nylig at trusler og sjikane etter uttalelser om covid-19 har gjort mange forsker mindre lystne til å uttale seg til mediene. Norske forskere har tidligere fortalt Khrono at de har vurdert å trekke seg ut av debatten.

Den belgiske forskeren har aldri vurdert å trekke seg ut av offentligheten og heller konsentrere seg om forskningen.

— Nei, da vinner de, det er akkurat det de ønsker. Om ingen sier at det de sier er vrøvl, da er vrøvl det eneste vi står igjen med til syvende og sist. Så nei, jeg har aldri vurdert det, sier han.

Les også

Har kartlagt drapstrusler og sjikane mot forskere

Han mener det ikke bare har kommet dårlige ting ut av at forskere har havnet i sentrum av den offentlige debatten under pandemien. Pandemien kan ha bidratt til å endre rollen til forskere i offentligheten, tror han.

— Den direkte linjen fra forskere til politikere kan endre måten vi takler kriser på, vi må håpe på at det også endrer måten for eksempel klimakrisen blir møtt på. Politikere vet mer om forskning og de kjenner definitivt flere forskere enn de gjorde før, de rådfører seg med forskere på et vis de trolig ikke ville ha gjort tidligere, sier han.

Hva angår pandemien og nedstengningene tror Van Ranst at vi men vaksinene er ute av perioden med nedstengninger.

— En nedstengning er nødbremsen, vi bør nå være i en posisjon hvor vi ikke trenger det. De andre tiltakene er der og om de trengs må de kunne brukes. Men det vil variere fra land til land, et land som Norge, som ikke er tett befolket utenfor byene, kan klare seg uten tiltak du kan trenge i tett befolkede land som Belgia og Nederland, sier han.