«Hun bør beklage». Rektor mener norsk forsker sprer fordommer mot akademikere fra utlandet

— Hun bør gå ut og beklage. Hun bør beklage at hun har sagt at utenlandske forskere ikke er fullverdige, sier rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Curt Rice.

Etter hans syn burde Hellestveit trekke tilbake uttalelsene hun har gitt i intervju med Khrono.

— Jeg reagerer på hennes kommentarer om utlendinger. De er ikke forskningsbaserte, de er basert på hennes erfaring og på anekdoter. Da er det per definisjon fordommer hun bekrefter eller utvikler, sier Rice.

Forskeren og folkerettseksperten Cecilie Hellestveit har fått heftig motbør de siste dagene. Bakgrunnen er at hun advarte mot det hun mener er en uheldig bivirkning av internasjonalisering: Flere sentrale fagdisipliner er nå så dominert av utenlandske forskere at norske fagtradisjoner, rekruttering og interesser står i fare for å bli underminert, ifølge Hellestveit.

Elfenbensnasjonalisme, nonsens, fremmedfrykt, fornærmende, splittende, elitistisk og skadelig for norsk akademia, er bare noen av begrepene som har haglet mot den kjente statsviteren og juristen i etterkant av utspillet.

Nå henger universitetstopp Curt Rice seg på kritikken.

— Grovt

— Jeg etterlyser en forskningsbasert tilnærming. Hun sier for eksempel at utlendinger på norske universiteter helst ville vært et annet sted. Det er en påstand det kan forskes på. Hun sier at utlendinger ikke er i stand til å forstå den norske kulturen. Det er en påstand det kan forskes på, utdyper Rice.

Hellestveits analyse står til stryk, ifølge rektoren, som selv er professor i lingvistikk. Men mer enn det, Hellestveit formidler farlige holdninger, slik han ser det.

— Hun går ut med ganske kraftige slag mot en veldig betydelig del av universitets- og høgskolesektorens ansatte, basert på hennes erfaringer. Men det holder bare ikke mål å gå ut med sånne fordommer, anekdoter og ubegrunnede påstander om en så stor del av sektorens ansatte. Det er grovt, sier Rice.

— Mener du at hun sprer fremmedfrykt?

— Jeg ville ikke brukt de ordene, svarer Rice.

Ifølge Hellestveit er det visse fagområder innen juss, statsvitenskap, økonomi og historie som er særlig sårbare for mangel på norske akademikere for å kunne ivareta viktige basisfunksjoner og samfunnsinteresser.

En undersøkelse fra 2019 viste at om lag 70 prosent av søkerne til professorstillinger i Norge var søkere fra utlandet.

«Tankekors» at det publiseres

Diskusjonen om andelen utlendinger i norske professor- og forskerstillinger har også avfødt en diskusjon om diskusjonen.

Curt Rice er blant dem som mener pressen burde vurdere å la være å sitere Hellestveit.

På Twitter kaller han det for et «tankekors», at Khrono publiserer Hellestveits meninger.

— Debatten som går nå er en avsporing basert på uheldige kommentarer (fra Hellestveit red.merkn.) forkledd som forskningsresultat. I hvor stor grad skal en avis beskytte intervjuobjektene mot seg selv?

— Mener du at Khrono burde beskytte Cecilie Hellestveit mot seg selv?

— Jeg sier ikke at man burde la være å skrive om det, men det er et interessant faglig spørsmål når noen sier noe så ubegrunnet og provoserende. Jeg mener pressen bør spørre seg selv om en kommentar i en viktig debatt, som helt åpenbart er dårlig gjennomtenkt, bør publiseres.

— Du mener altså at det er en viktig debatt?

— Man må gjerne diskutere dette, det kan godt hende der er problem som bør tas opp. Men det bør ikke foregå på grunnlag av anekdoter.

NMBU-rektoren, som selv er innvandrer fra USA, legger ikke skjul på at han er personlig forarget over Hellestveits utspill. Rice har nylig levert sin søknad om å bli norsk statsborger.

Hellestveit: — Takk til Curt Rice!

Cecilie Hellestveit ser på sin side ingen grunn til å beklage det hun har sagt i intervjuer med Khrono. Hun deltok også i debatt i Dagsnytt 18 på NRK om saken tirsdag og på Nyhetskanalen onsdag.

— Det må være lov å mene at internasjonaliseringen har gått for langt på institusjoner som først og fremst er betalt med norske skattepenger og innrettet for å tjene det norske samfunnet. Man må kunne komme med saklig underbyggede argumenter og påstander uten å bli møtt med anklager om farlige tanker, fordommer og fremmedfrykt, sier Cecilie Hellestveit.

— En slik tilnærming har kurs mot et dystopisk samfunn, legger hun til.

Hellestveit sier hun har snakket med mange utenlandske forskere de siste dagene. Hun tror de sterke reaksjonene som er kommet frem har sammenheng med at mange allerede føler de er i en utsatt posisjon.

— Jeg tror en mer fornuftig og balansert tilnærming til internasjonalisering vil tjene både de utenlandske og de norske forskerne. I stedet er det nå en følelse flere steder av at utlendinger holder på å ta over hele fagfelt, sier Hellestveit.

Til Rice påstander om at hun sprer fordommer, sier Hellestveit dette:

— Fordommer betyr at man dømmer på forhånd, altså uten å ha kunnskap. Jeg har arbeidet ved akademiske institusjoner i fem land utenfor Norge, og vet litt om hvordan det er å være utenlandsk forsker, selv om man kan språket. Jeg vet også hvor ugjennomtrengelig den norske kulturen tidvis er. Her er det store mengder taus kunnskap, og skal man virke som akademiker i Norge, bør man ha svært mye kunnskap om samfunnet vårt. At jeg skulle spre fordommer er bare tøys.

— Hva med antydningen fra Rice om at pressen burde vurdere å beskytte deg mot deg selv og la være å publisere meningene dine?

— Takk til Curt Rice for å illustrere et av mine poenger! Han treffer spikeren på hodet når han vil gi meg munnkurv fordi jeg ikke har laget en forskningsrapport om temaet.